Pensjonistforbundet

Tall fra SSB viser at 318 700 personer har fått økt formuesskatt som følge av den nye modellen, mens 229 400 personer har fått lavere formuesskatt.

## Urimelig endring

Den nye modellen har gitt mange boliger en langt høyere verdsetting enn tidligere – særlig i områder med høye boligpriser. For mange pensjonister med nedbetalt bolig har dette ført til en betydelig skatteøkning. I noen tilfeller snakker vi om titusenvis av kroner mer i året. Det skaper reell uro for om man har råd til å bli boende i eget hjem.

Pensjonistforbundet mener denne endringen er urimelig og dårlig gjennomført. Den er innført raskt, uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, og finansministeren har selv innrømmet at modellen har gitt høyere skatteinntekter enn ventet.

## Ingen skal måtte låne

Mange av dem som rammes har bodd i boligen sin i flere tiår. De kjøpte da prisene var lave, har betalt ned lånene sine og lever i dag på en pensjon som ikke har holdt tritt med prisveksten. Økt boligverdi på papiret betyr ikke økt betalingsevne. Tvert imot opplever mange at økonomien er blitt trangere – særlig enslige, som har lavere bunnfradrag i formuesskatten enn ektepar.

Noen hevder at pensjonister med høy boligverdi kan låne for å betale skatten. Det mener vi er et feilspor. Ingen skal måtte ta opp lån i høy alder for å ha råd til å bli boende i sitt eget hjem.

## Opptatt av rettferdighet

Regjeringen snakker om et aldersvennlig samfunn og «bo trygt hjemme». Da må også skattepolitikken støtte opp under dette. Det hjelper lite at det samlede skattenivået holdes stabilt, dersom enkeltgrupper rammes svært hardt.

Regjeringen har varslet justeringer i boligbeskatningen, da nye beregninger viser at de får inn større inntekter enn forventet. Pensjonistforbundet forventer at endringene faktisk reduserer de urimelige utslagene vi nå ser. Ett mulig tiltak er å heve grensen for hva som regnes som «dyr bolig fra dagens nivå på 10 millioner kroner. Men anslagene på merinntekter staten har fått inn tyder på at grensen kan økes til om lag 12 millioner kroner. For dem som har boliger verdt mer enn dette kan en slik endring redusere formuesskatten med 9 000 kroner i året. Men mange pensjonister har fått langt større økninger i formuesskatten enn det, og vil med en slik justering fortsatt sitte igjen med økt formuesskatt.

Pensjonistforbundet er ikke ute etter å skjerme store formuer. Men vi er opptatt av rettferdighet, forutsigbarhet og trygghet. Boligen er ikke bare en formue – den er et hjem. Ingen skal risikere å bli skattlagt ut av det.

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

**Tekst og foto: Ingunn Solli**

Den kollektive innmeldingen ble besluttet med stort flertall på SVPs landsmøte i juni, forteller nyvalgt leder Per Morten Lund. Han er svært glad for landsmøtets vedtak. 

– Det er veldig bra at vi er kommet dit vi er nå. Det har vært en god prosess og et fint samarbeid med Pensjonistforbundets administrasjon, sier han. 

Generalsekretær Arne Halaas er like entusiastisk som SVP-lederen. 

– Statens vegvesens pensjonistforbund har tidligere vært medlem av Pensjonistforbundet, og vi har de senere årene også hatt tett kontakt gjennom samarbeidskomiteen for pensjonister, SAKO. Nå er vi glade for å få SVP tilbake i forbundet. Hvert nytt medlem bidrar til å øke gjennomslagskraften vår. Dessuten besitter Statens vegvesens pensjonister en kompetanse som er veldig viktig for forbundet. Vi har allerede samarbeidsprosjekter innen trafikksikkerhet og trygge lokalmiljøer, og med medlemskapet kan det åpne seg nye temaer, sier Arne Halaas. Han minner om at regjeringen, etter påtrykk fra blant andre Pensjonistforbundet, har bevilget en eldrepolitisk pott på 60 millioner. 

– Kanskje kan vi sammen finne gode prosjekter å søke om midler til. Det er jo en kjensgjerning at eldre er mer utsatt for skader i trafikken, både som bilister og som gående, sier Arne.  

## **Slagkraft**

Statens vegvesens pensjonistforbund har om lag 2500 medlemmer, og i første omgang gjelder den kollektive innmeldingen de som ble pensjonert direkte fra Statens vegvesen. Andre medlemmer av SVP blir også invitert, men for dem er kollektiv innmelding i Pensjonistforbundet frivillig. 

– Det har vært mye engasjement og entusiasme i SVP i denne saken, både sentralt i forbundet og i våre lokalforeninger. Medlemskap i Pensjonistforbundet gir oss jo større slagkraft og en enda bedre mulighet til å være med og forme eldrepolitikken i Norge. Jeg har allerede hatt anledning til å delta på et av Pensjonistforbundets møter med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, og vet at forbundet har stor kompetanse på det eldrepolitiske området, sier Per Morten Lund.

## **Medlemsfordeler**

Mange av SVPs medlemmer ser også fram til å kunne benytte seg av medlemsfordelene Pensjonistforbundet kan tilby, fra forsikringsavtaler til reiserabatter, forteller SVP-lederen. 

– Jeg vet jo også at mange allerede er glade i magasinet _Pensjonisten_, sier han med et smil, og minner samtidig alle de nye medlemmene om å sjekke ut hvilke medlemsfordeler som finnes. Du finner en oversikt i hver utgave av _Pensjonisten_, og dessuten på Pensjonistforbundets nettsider. Nye medlemsfordeler kommer stadig til, så følg med på nyhetsbrev og i magasinet, er oppfordringen.

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

– Det er gledelig at regjeringen vil gå gjennom bostøtteordningen. Dette kommer likevel lovlig sent. Finansieringen må styrkes nå, i påvente av et langvarig reformarbeid, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Det nye utvalget skal ledes av [Kristin Aarland](https://uni.oslomet.no/bovel/2026/01/13/bovel-forsker-leder-regjeringsutvalg-om-bostotte/) fra OsloMet/BOVEL, som har god faglig kompetanse på boligsosiale virkemidler.  

## Rammer mange eldre

Husbanken la nylig fram en ny [analyse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tten-svekkes---rammer-s%C3%A6rlig-eldre). Den viste at bostøtten i stadig mindre grad kompenserer for faktiske boutgifter – noe som særlig gjelder eldre mottakere. 

Husbanken har siden 2024 bestilt flere faglige analyser fra BOVEL/OsloMet. Disse peker i stor grad i samme retning som Pensjonistforbundets vurderinger og krav. 

 Blant hovedfunnene i analysene er at: 

*   bostøtten i for liten grad følger faktiske boutgifter 
*   inntektsgrenser i bostøtten er for stramme 
*   bostøtten har hatt en særlig svekkelse for eldre over tid 
*   svak bostøtte gir økt press på sosialhjelp 

Flere av rapportene har foreslått reform av bostøtteordningen, og pekt på behovet for at bostøtten i større grad bør kompensere for reelle bokostnader.

## Støtten må økes i 2026 

Pensjonistforbundet mener bostøtten igjen må fylle sin rolle som et bredere boligpolitisk virkemiddel, og ikke reduseres til et snevert fattigdomsrettet tiltak.  

Ettersom arbeidet i et offentlig utvalg tar lang tid, mener vi også at bostøtten må løftes allerede i revidert budsjett denne våren. Eldre og andre med lave inntekter kan ikke blir sittende med stadig større belastning når det gjelder bokostnader mens vi venter på en prosess som tar flere år å fullføre. 

Utvalgets rapport skal etter planen leveres i desember 2026, og deretter skal forslagene sendes på høring før eventuelle endringer kan komme til politisk behandling.  

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes 

Pensjonistforbundet har sendt inn høringssvar om unntaksregler for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Bakgrunnen er at mange fikk lønnsøkningen for 2024 utbetalt først i 2025, etter streik og forsinkede tariffoppgjør i staten.

Denne etterbetalingen kan få store og urimelige konsekvenser for enkelte uførepensjonister i etteroppgjøret som skal gjennomføres i 2026.

## **Kan komme over 80 prosent**

Uførepensjonister kan ha inntekt ved siden av pensjonen, men dersom samlet inntekt overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, faller uførepensjonen helt bort. Dette kalles «80-prosentregelen».

Når lønnsøkningen som egentlig skulle vært utbetalt i 2024 først ble etterbetalt i februar 2025, ble inntekten i 2025 uvanlig høy – selv om personen ikke har jobbet mer og ikke har bedre arbeidsevne. For noen kan dette føre til at de rammes av 80-prosentregelen, og få krav om å betale tilbake hele uførepensjonen som ble utbetalt i 2025.

Dette rammer særlig uførepensjonister med lav uføregrad, for eksempel 20 prosent, og som dermed allerede har en inntekt som ligger nær grensen på 80-prosent.

## **Departementet foreslår unntak**

Departementet har foreslått et unntak fra 80-prosent-regelen når inntektsøkningen skyldes etterbetalt lønn som er utbetalt året etter. Det er positivt. Men unntaket gjelder ikke for måneden der etterbetalingen faktisk kommer, kun for de øvrige månedene i året. I praksis betyr det at uførepensjonen likevel kan bli redusert eller falle helt bort akkurat den måneden, og de som rammes vil få krav om å betale tilbake en måneds utbetaling av uførepensjon.

## **Ikke godt nok**

Pensjonistforbundet og SAKO mener den foreslåtte løsningen ikke er god nok.

Etterbetalingen av lønn dreier seg ikke om økt arbeidsevne. Det er bare en forsinket utbetaling av penger man allerede har tjent. Den uføre har ingen kontroll over den forsinkede lønnsutbetalingen, og bør ikke straffes økonomisk for dette.

Vi mener derfor at etterbetalingen som kom i 2025 må holdes helt utenfor inntektsgrunnlaget, slik at ingen rammes urimelig av dette, og at man beholder retten til uførepensjonen uten reduksjon også i måneden man fikk etterbetalt lønnsøkningen fra 2024-oppgjøret.

Uførepensjon skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig redusert. Reglene skal ikke føre til at folk mister pensjon eller får tilbakebetalingskrav på grunn av tekniske forhold de ikke rår over.

Forsinket lønnsoppgjør kan ramme uføre

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

250 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Vi jobber for deg!

Vi hjelper deg med økonomi

Livet som pensjonist

– Sørg for å holde deg relevant

Medlemsfordeler

Aktuelt

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes

Besøksadresse

Postadresse