Pensjonistforbundet

Endringen betyr at en uføretrygdet i 2026 kan tjene om lag kr 130.000 (1G), uten at uføretrygden avkortes.

\- Dette kan gi uføre økt inntekt og økt deltakelse i yrkeslivet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Fribeløpet ble i statsbudsjettet for 2026 hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner), men først med effekt fra 1. oktober. Det ville gitt et fribeløp på om lag kr 85.000 for hele 2026. Men nå kan de altså tjene om lag 45.000 kroner mer, uten at trygden avkortes.

**NB! Deler av inntekten i år kommer først neste år**

Av tekniske årsaker vil NAV redusere uføretrygden for inntekt som overstiger 0,4 G fram til 1. oktober. Men i skatteberegningen vil man bruke 1G som fribeløp for hele 2026, slik at uføretrygdede får tilbake det som er trukket for mye i 2027.

Pensjonistforbundet er opptatt av at denne etterbetalingen ikke må brukes til å kutte i andre ytelser for uføre neste år.

\- Vi trenger en forsikring om at det ikke kuttes i bostøtte, barnetillegg og lignende ytelser neste år på grunn av etterbetaling av inntekter fra 2026, sier Davidsen.

Reglene for dette avklares i løpet av våren 2026.

Uføre kan nå tjene mer uten å tape uføretrygd

TEKST: ANNE WENNBERG

Shikha var i begynnelsen av 20-årene og allerede master i hindi og musikk da hun kom til Norge. Ekteskapet med en inder som hadde flyttet til Norge som arbeidsinnvandrer noen år tidligere, var arrangert. I motsetning til ekteskapet hun skildrer i boka _Der mørket slutter_, ble hennes ekteskap godt. Men møtet med en veldig annerledes kultur og et atskillig kaldere klima, var tøft. Det tok ikke knekken på henne. Tvert imot. Og noen av erfaringene kan man kjenne igjen i romanen som ble utgitt på eget forlag i fjor.

– Jeg hadde ikke lyst til å flytte til snø og mørketid, jeg ville bli forsker. Men da jeg møtte mannen min oppdaget jeg at han var både grei og smart, og jeg måtte tenke på foreldrene mine. Det var deres jobb å finne en mann til meg. Det var bare sånn i indisk middelklasse, der jeg vokste opp. Mannen min var snill, og han hadde både leilighet og bil i Drammen. I starten lærte han meg mye, også de første norske ordene jeg trengte å kunne. Han var omsorgsfull, og vi levde et sosialt liv, forteller Shikha om livet i Norge fra midten av 70-tallet.

**Kulturkrasj.** Maten var noe av det som var veldig annerledes enn hun var vant til, og da Shikha ble gravid, ble det ekstra vanskelig:

– Jeg var helt fortvilet, så mamma begynte å sende meg tørkede grønnsaker og krydder slik at jeg kunne lage noe jeg hadde lyst på.

Senere, da de to barna vokste opp, og de etter hvert flyttet til Oslo, var det vanskelig å forstå hvorfor hennes barn ble sendt hjem da vennene skulle spise middag, mens hun alltid inviterte barnas venner med.

– Det var rart, ulike kulturer. I India er en gjestfri matkultur så viktig, forteller hun, mens hun tilbereder lunsj til _Pensjonistens_ utsendte.

 Å få oss på besøk uten å servere noe er åpenbart utenkelig for henne, samtidig som vi ikke opplever at hun overdriver. Ostesmørbrød med grønnsaker. Helt nydelig, enkelt og vegetarisk. Og selvsagt en deilig hjemmelaget chai. Hun er også i full gang med å lage noe godt til kveldens gjester. Barn og barnebarn kommer på besøk, for dagen etter skal hun og mannen til India og bli borte noen uker. Mat er kultur som samler, men det er sannelig musikk og dans også:

**Kulturpris**. – Dans har betydd veldig mye for meg. Da datteren min fylte fire år ville jeg lære henne om indisk kultur, og gjennom klassisk indisk dans lærer man blant annet også om bønn og disiplin. Vi opptrådte på arrangementer, og flere og flere ville være med. Vi reiste rundt på skoler. Etter hvert tok også Rikskonsertene kontakt og ønsket et samarbeid med oss.

I 2000 startet Shikha _Damini House of Culture_, og i 2006 satte hun opp _Et dukkehjem_ med indisk dans på Nationaltheatret. For sin mangeårige innsats på kulturfeltet ble hun tildelt Oslo Bys Kunstnerpris, en anerkjennelse som betyr mye for henne.

Shihka og datteren har samarbeidet mye på kulturfeltet. Fortsatt stiller 72-åringen opp om datteren trenger henne i den virksomheten hun driver. De er begge veldig engasjert i både dans og yoga – blant mye annet. På 80-tallet dro hun i gang magasinet Pehchan, som betyr identitet.

– Magasinet ble nedlagt under pandemien. Så restartet jeg det etterpå, som et digitalt magasin. Nå ligger det under virksomheten til datteren min. Vi har begge drevet _Damini House of Culture_. All jobbingen med det var på frivillig basis. Etter hvert ble det mye papirarbeid og lite kultur, og jeg hadde nok papirarbeid på jobben.

**Kontorarbeid.** Ved siden av all kulturvirksomheten jobbet nemlig Shikha Chandra for Trygdeetaten, som etter hvert ble til NAV. Hun lærte selvsagt mye av det også, ikke minst om det norske samfunnet.

–Jeg begynte som kontorassistent og punsjet data i EDB-avdelingen. Jeg kunne jo ikke så mye norsk ennå. Så begynte jeg på norskkurs for viderekommende ved Universitetet i Oslo da sønnen min begynte på skolen. Etter det tok jeg ex.phil. på universitetet, og så fikk jeg jobb som saksbehandler. Da jeg ble pensjonist i 2019 hadde jeg vært der i 43 år, forteller hun stolt.

Så hva har Shikha Chandra lært av sin livsreise, lurer vi på, og hva kan hennes historie lære andre?

– Jeg har i hvert fall lært meg at det er viktig med åpen dialog med barna. Mye var sjokkerende for meg, og jeg måtte lære å tilpasse meg. Jeg skjønte for eksempel ikke hvorfor barna skulle ut om kvelden, hvorfor fester begynte klokka 23. Jeg har lært masse gjennom barna mine. Jeg har vært åpen for å lære av folk rundt meg, og inviterte til samarbeid. Barna har vært mine aller beste lærere, sier hun, og utdyper:

– Kultur er ikke bare teori, men å se hva andre gjør. På den måten har barna mine lært å vise respekt for hvordan man gjør det i India, selv om de har vokst opp her i Norge. Jeg har ønsket å skape forståelse for at mange som kommer hit har med seg en bagasje, en kultur. Da trenger vi åpenhet for å forstå hverandre. Og det er ikke bare vårt ansvar, alle må bidra. Det blir fort misforståelser og fordommer om vi ikke er åpne for hverandres kultur. Jeg vil bygge broer, skape gjensidig forståelse.

**Korleder.** Bollywoodkorene som nå finnes både i Oslo, Drammen og hennes nåværende bosted, Lørenskog, har også kommet i gang på grunn av henne. Det er kor for mennesker med kognitiv svikt, en variant av demenskorene som nå finnes mange steder i Norge.

– Mannen min er også med der, forteller hun.

 Han har flere helseutfordringer etter hjerneslag, men i koret er det hjerterom. Der synger de Bollywood-sanger fra 50-, 60- og 70-tallet.

Kulturinstitusjonen Shihka Chandra, som starter hver dag med yoga, har fortsatt mye å gi, ikke bare til sine nærmeste.

En ekte brobygger

Tekst: Ingunn Solli Foto: Ellen J. Jarli

_Pensjonskuppet_ handler om tre kvinner i sin beste alder som på ulikt vis opplever at alderen blir brukt mot dem. En dag bestemmer de seg for å rane Oljefondet ...

Så mye mer enn dette skal vi ikke avsløre av handlingen, for filmen kommer på kino over hele landet i midten av oktober. Men vi kan i alle fall si at kinogjengere kan glede seg til å se Anne Marie Ottersen, Annette Hoff og Hege Schøyen briljere i denne smått elleville komedien. I tillegg har Bente Børsum og Vivild Falk Berg rollene som henholdsvis moren og datteren til Schøyen.

## **Alvorlig undertone**

Pensjonistforbundet er medsponsor for filmen og får vist seg tydelig fram på lerretet, både med navn og logo og som en del av plottet.

Vist seg fram får også de mange pensjonistene som er med som statister, to av dem er Sonja Jensen og Tove Gulliksen. Vi treffer dem i foajeen etter visningen.

– Det er lenge siden jeg har ledd så godt! Jeg synes det var hysterisk morsomt. Men det er jo en alvorlig undertone der også, for filmen viser jo tydelig aldersdiskrimineringen i samfunnet, sier Sonja, som fortsatt går rundt med et stort smil.

– Og så er det jo kremen av norske skuespillere! Det er gøy å se hvordan de løfter hele handlingen, legger Tove til. Hun er også veldig fornøyd med filmen.

– Jeg tror den kommer til å få veldig gode anmeldelser, er hennes dom.

Medlemmer og statister: Sonja Jensen og Tove Gulliksen er to av Pensjonistforbundets medlemmer du vil kunne se som statister i Pensjonskuppet.

_13A4785

## Gøy på sett

De to damene synes det var inspirerende å se en film med bare godt voksne kvinner i alle hovedrollene.

– Det var forfriskende. Vi har jo mange ganger hørt at særlig kvinnelige skuespillere knapt får roller etter at de når en viss alder, sier Tove. 

_– Hvorfor meldte dere dere som statister?_

– Tja, det kom en epost fra Pensjonistforbundet som oppfordret folk til å bli med, da. Og så tenkte jeg det kunne være gøy. Det var jo en opplevelse å se hvordan alt foregår på et filmsett. Jeg visste jo en del om det, men det er noe annet å se det med egne øyne. Så det var spennende, sier Sonja. Tove nikker og er enig.

## **Humor og glimt i øyet**

Begge de to mener filmen er veldig god reklame for Pensjonistforbundet.

– Ja, forbundet kommer godt fra det. Og så er det jo en ny måte for Pensjonistforbundet å vise seg fram på, en side mange kanskje ikke har sett før. Litt mer humor og glimt i øyet enn mange forbinder med Pensjonistforbundet. Det synes jeg er fint, sier Tove, som har tenkt til å se filmen på nytt når den kommer på kino.

– Ja, og da skal jeg ta med barnebarna på 13!

Pensjonistforbundet går til filmen 

Innspillsmøtet ble arrangert i forbindelse med regjeringens arbeid med ny tannhelsereform. Pensjonistforbundets 1. nestleder Helga Hjetland deltok for å løfte de eldres perspektiv.  

## **Dagens tre hovedutfordringer**

*   **Økonomiske barrierer:** Mange eldre dropper nødvendig behandling fordi tannhelse er dyrt og ikke blir dekket av egenandelstaket.
*   **Svak samhandling:** Hjemmeboende eldre med kommunale helsetjenester får ikke nødvendige tannhelsebehandling, selv om behovet er stort.
*   **Dårlig tilgjengelighet:** Store prisforskjeller, mangel på personell og få oppsøkende tannhelsetjenester gir ulik tilgang i landet.

## **Hva Pensjonistforbundet foreslår**

*   Tannbehandling må inn under **egenandelstak** og på sikt gi en universell rett til nødvendig tannhelsehjelp.
*   **Forebygging og samhandling** om hvem som mottar hjemmesykepleie, slik at de faktisk fanges opp av den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg må tannpleierne inn i hjemmesykepleien og på sykehjem . Vi foreslår også at eldre over 75 år bør få rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.
*   **Bedre tilgjengelighet** gjennom prisregulering, økt utdanningskapasitet, gode transportordninger til tannhelsetjenesten og flere oppsøkende team.

## **Munnhelse er helse**

Målet med en helhetlig tannhelsereform er å redusere ulikhet, gi bedre livskvalitet, og sikre at eldre får den tannhelsehjelpen de trenger og fortjener.

[Les mer om tannhelse for eldre.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/tannhelse)

Ga innspill om tannhelse til helseministeren 

Regjeringens snuoperasjon er et resultat av at Pensjonistforbundet og flere andre høringsinstanser advarte mot konsekvensene av forslaget.

Vi er svært tilfredse med at regjeringen har lyttet til våre innspill.

## Kan bo trygt i eget hjem

\- Dette er en seier for eldre og andre som er avhengige av Postens tjenestetilbud. Regelmessig postombæring til egen postkasse, er en forutsetning for at mange eldre kan bo trygt i eget hjem, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringen foreslo opprinnelig å redusere postombæringen, fordi volumet på brevpost er dalende. Dette fikk den kritikk for av Pensjonistforbundet og flere høringsinstanser. Vi mente regjeringen overså utfordringen med at mange eldre ikke behersker digitale alternativer, mottar oftere brev i egen postkasse og leser aviser på papir mer enn andre.

## Ville svekket beredskapen

I tillegg påpekte vi at en redusering av tjenestetilbudet og færre ansatte ville svekke totalberedskapen, fordi det er behov for et analogt alternativ om internett og strøm blir borte.

Vi mente regjeringen burde finne andre måter å effektivisere Posten på, samt være mer nysgjerrige på å gi etaten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.

[Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2ygXJ1owSHbqjF82gkGxM6/42e6632b1d3fe3406bf1bda07b7e6c33/260119_PF_SAKO_postlov.pdf)

[Kronikk: Posten er mer enn brev, den gir også trygghet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-er-mer-enn-brev---den-gir-ogs%C3%A5-trygghet)

Seier: Fortsatt post annenhver dag 

Å være vant til vann og vite hvordan kroppen reagerer i kulde, kan også bidra til økt sikkerhet. God vannkompetanse og respekt for egne grenser er viktige faktorer for å forebygge ulykker.

– Vi startet etter håndballtrening en varm sommer. Så fortsatte vi bare utover høsten, og til slutt hele året, forteller Bente. De to har møttes til faste vinterbad på Kadettangen i Sandvika i over 30 år. 

## Gode råd til deg som vil prøve

Marie og Bente har noen enkle råd til andre som er nysgjerrige på vinterbading:

*   **Begynn om sommeren eller høsten**, ikke midt på vinteren
*   **Bad sammen med noen – aldri alene om vinteren**
*   **Ha varme klær klare** til etterpå, gjerne ullundertøy
*   **Bruk lue og badesko**, og ta det rolig i trappen
*   **Ta med noe varmt å drikke**

– Du trenger ikke svømme langt. Du kan holde deg i trappen og bare dyppe deg, sier Bente.

## Gir energi og glede

Etter badet sitter venninnene på bryggen med varm te.

– Godfølelsen varer hele dagen, sier Bente.

For dem handler vinterbadingen like mye om fellesskap og glede som om selve badet.

– Det å sitte her sammen etterpå, når sola skinner. Det er luksus, sier Marie.

Og hvis noen spør hvordan de orker kulden, har Bente svaret klart:

– Alle tåler smerte i 20 sekunder. Det er bare idet du går uti. Etterpå er det bare godt.

Etter badingen er det tid for te og en hyggelig prat.

IMG_6728

Bruk din medlemsfordel hos Redningsselskapet

– Alle tåler smerte i 20 sekunder

_Kronikk av forbundsleder Jan Davidsen i forbindelse med 8. mars 2026._

Kjønnsforskjellene i arbeidslivet har blitt mindre de siste tiårene. Kvinner jobber mer, tjener mer og står lenger i arbeid enn før. Likevel lever forskjellene videre i pensjonssystemet.

Mange av dagens pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid uten full barnehagedekning, med deltidsarbeid som norm og lavere lønn enn menn. Pensjon opptjenes over flere tiår – og dermed videreføres gårsdagens ulikhet i dagens utbetalinger.

Dette er ikke nytt.

**Det nye er at politiske reformer nå gjennomføres som om denne ulikheten ikke lenger eksisterer.**

## Kutt rammer skjevt

Likestilling på papiret brukes som begrunnelse for kutt som i praksis rammer skjevt. Kvinner med lavere lønn enn partneren, eller som har arbeidet i yrker med svak pensjonsopptjening, blir systematiske tapere.

Reform etter reform har svekket den økonomiske tryggheten for eldre kvinner – og konsekvensene er tydelige.

Etterlattereformen er et godt eksempel. Den fjerner etterlattepensjonen i folketrygden og fryser tilleggene for dagens enker, slik at verdien gradvis spises opp av prisveksten. For det er i all hovedsak kvinner som rammes.

Pensjonsfondet vokser, men samtidig skal det spares – og regningen sendes til dem som står igjen alene.

8. mars 2026 del 1

## Under fattigdomsgrensen

Pensjonsreformen underregulerer dessuten pensjonene år etter år. Resultatet er at kjøpekraften til en alderspensjon fra folketrygden er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen – som flest kvinner mottar – ligger fortsatt mer enn 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Samtidig får eldre beskjed om at de skal «bo trygt hjemme».

For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre – også når helse og funksjonsevne tilsier noe annet. Boligskatt og formuesskatt kan i tillegg øke drastisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, bokostnadene består – og bunnfradraget i formuesskatten halveres.

Å bli gammel alene straffes økonomisk.

Det danner seg et mønster. Og dette mønsteret er kvinnefiendtlig.

## Eldre kvinner betaler prisen

Ordninger som tidligere tok høyde for kjønnsforskjeller, bygges nå ned – lenge før forskjellene faktisk er borte.

For mange kvinner skjer dette i en livsfase uten reelle muligheter til å kompensere for innstrammingene. De må bære konsekvensene av politiske vedtak de ikke kan rette opp gjennom egen innsats.

Dette handler ikke bare om dagens pensjonister. I privat sektor har ytelsespensjon i stor grad blitt erstattet av innskuddspensjon, som ofte utbetales bare frem til fylte 77 år. Kvinner lever lenger enn menn – og langt flere eldre kvinner bor alene. Når pensjonen tar slutt før livet gjør det, er det de som rammes hardest.

Pensjons- og skattesystemene er ikke naturlover. De er politiske valg. Hvordan det er å bli gammel alene i Norge, avgjøres av prioriteringene som gjøres på Stortinget.

**I dag er realiteten at eldre kvinner betaler prisen for reformer som overser historiske og økonomiske forskjeller. Det er verken rettferdig – eller verdig – i et samfunn som ellers er opptatt av likestilling.**

_Jan Davidsen_

_Forbundsleder Pensjonistforbundet_

8. mars 2026 del 2 tekst

Vi mener at eldreomsorg også er kvinnekamp.

Eldre kvinner taper på pensjonsreformene

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har i flere år jobbet for en helhetlig reform av bostøtten. På møtet tok vi opp en rekke utfordringer ved dagens bostøtte.

- Støtten har blitt sterkt svekket de siste årene.
- Mange opplever at den dekker en stadig mindre del av faktiske boutgifter.
- Inntektsgrensene er stramme, slik at færre enn før mottar støtte.

## Må gi reell trygghet
De eldres støttebehov har ikke blitt mindre de siste årene. Like mange minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen som tidligere. Likevel mottar færre bostøtte. 

Samtidig er antallet eldre bostøttemottakere mer enn halvert.

- 2010: 34 000 mottakere 
- 2025: 15 000 mottakere

For at bostøtten skal gi reell botrygghet, må den øke i takt med boutgiftene. Inntektsgrensene må ikke gjøre at mennesker som lever under fattigdomsgrensen skyves ut av ordningen. 

I tillegg er det viktig at små økninger i minstepensjon ikke samordnes med bostøtten. I 2025 fikk minstepensjonister et tillegg på 6000 kroner. Dette ble imidlertid avkortet for bostøttemottagerne, slik at de ikke fikk noen glede av dette. 

[Her kan du lese mer om bostøtte og sjekke om du har rett til dette.](https://www.husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/)

## Leverer rapport i desember 2026  
Bostøtteutvalget ledes av Kristin Aarland og skal levere sin utredning i desember 2026. Mandatet er bredt og omfatter både bostøttens rolle i bolig- og sosialpolitikken og samspillet med øvrige velferdsordninger. 

Utvalget skal levere sin rapport til regjeringen i desember 2026. Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen vil følge arbeidet tett og bidra videre i prosessen. 

Tekst bostøtteutvalget

Dette er bostøtte

Møte med Bostøtteutvalget 23. feb. 2026

Bostøttealliansen - presentasjon 

Ga viktige innspill om bostøtte 

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Bente Børsum (91) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Nyheter

Kategorier