Pensjonistforbundet

Eldrekraft handler om de ressursene eldre har gjennom kompetanse, kunnskap, livserfaring og engasjement, og å se eldre som aktive bidragsytere og deltakende i samfunnet – ikke bare som passive mottakere av tjenester.

Dette er viktig blant annet fordi samfunnet kommer til å være avhengig av eldres innsats i årene fremover.

## **Styrke fellesskapet**

Partnerskapet skal bidra til å mobilisere eldre for å styrke fellesskapet, og gjøre det mulig for flere å delta i viktige samfunnsoppgaver. Eldre skal inviteres til å utvikle, delta i og bidra til sine lokalsamfunn.

Samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, kommunesektoren, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre aktører skal fornyes, forbedres og forsterkes.

## **Vestre løftet frem Pensjonistforbundet**

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre holdt tale under lanseringen og trakk frem Pensjonistforbundet som et eksempel på eldrekraft i praksis. Han viste til hvordan medlemmer i Pensjonistforbundet skaper verdier for lokalsamfunn over hele landet – blant annet som språkvenner, skoleassistenter og støttespillere for lærlinger.

– Våre medlemmer viser hver dag hvilken ressurs eldrekraften er for samfunnet. Da er det viktig at flere får mulighet til å bruke erfaringen, kunnskapen og engasjementet sitt på måter som gir mening for dem selv og for fellesskapet, sa forbundsleder Jan Davidsen.

## **Partnerskapet består av**

*   Helse- og omsorgsdepartementet
*   KS
*   Frivillighet Norge
*   Norges frivilligsentraler
*   DNT
*   Norges Røde Kors
*   Norges idrettsforbund
*   Pensjonistforbundet
*   Nettverk for eldre og frivillighet ved NKS
*   Nasjonalforeningen for folkehelsen
*   Kulturalliansen

Partnerskap for eldrekraften

Ny pensjon blir utbetalt av NAV 19. juni, sammen med etterbetaling for mai. 

Økningen i pensjon og uføretrygd følger faste regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, mens uføretrygd og pensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten.  

## **Krav til revidert nasjonalbudsjett** 

Selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres gjennom reelle forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem krav til regjeringen i oppgjøret. 

Vi krever en mer sosial profil på trygdeoppgjørene. Det bør gis et ekstra kronetillegg, som vil bety mest for dem med lave pensjoner. Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensen, og etterlatte pensjonister må få regulert gjenlevendetillegget på linje med resten av pensjonen. 

Regjeringen vil nå legge frem en melding for Stortinget om årets trygdeoppgjør, der Pensjonistforbundets krav er omtalt. Vårt mål er at kravene tas hensyn til i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. 

## **Dette øker i årets oppgjør:** 

*   Alderspensjon fra folketrygden øker med 4,69 prosent.  
*   Offentlig tjenestepensjon øker med 4,69 prosent.  
*   Uføretrygd og pensjon under opptjening øker med 4,91 prosent.  
*   Livsvarig del av AFP fra privat sektor øker med 4,12 prosent. 
*   Privat tjenestepensjon reguleres etter egne regler.  

## **Hva ligger til grunn for pensjonsøkningen?** 

Alderspensjon reguleres hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

I årets oppgjør er det lagt til grunn: 

*   Lønnsvekst på 4,4 prosent 
*   Prisvekst på 3,5 prosent.  

I tillegg korrigeres det for at både lønnsveksten og prisveksten i fjor ble høyere enn anslått. Disse avvikene trekker årets regulering opp. 

Samlet blir årsveksten i alderspensjon 4,37 prosent. Det gir en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Har du nylig startet å ta ut pensjon?** 

Har du tatt ut alderspensjon i mindre enn 12 måneder før 1. mai 2026, får du en litt annen regulering. Månedene før uttaket startet reguleres som pensjon under opptjening. Det betyr at økningen kan bli litt høyere enn 4,69 prosent.

Trygdeoppgjøret 2026 er gjennomført

[Pensjonistforbundet har lenge jobbet for](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/m%C3%B8te-om-pasientreiser----regelverket-m%C3%A5-endres) at pasienter skal få bedre reiser til og fra behandling. Ofte har det vært det billigste alternativet som har blitt valgt, selv om det har gitt lange og krevende reiser.

Nå har Stortinget bestemt at det er pasientens totale reisetid som skal være viktigst.

\- Dette er et viktig fremskritt. Pasienter skal ikke måtte reise lengre enn nødvendig, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## **Mindre belastende reiser**

Stortinget ber nå regjeringen sørge for at pasienter slipper lange og tunge reiser.

Dette er noe Pensjonistforbundet har vært opptatt av lenge. I 2024 skrev vi til departementet at mange pasienter må reise svært lenge, noen ganger opptil 12–18 timer. For eldre og syke kan slike reiser være svært krevende.

## **Bedre dekning av overnatting**

Stortinget vil også se på om pasienter skal få bedre dekning av utgifter til overnatting.

Pensjonistforbundet mener dagens ordning ikke dekker det det faktisk koster å reise til behandling, særlig for dem som bor langt unna. Pasientreiser bør dekke de faktiske utgiftene til overnattingen. 

\- Ingen skal måtte takke nei til behandling fordi reisen blir for dyr, sier Davidsen.

## **Pasienten er viktigst**

Et annet vedtak handler om hvordan pasienttransport organiseres. Her skal kvalitet og pasienthensyn nå veie tyngre enn pris.

Dette er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Pasientens helse må være viktigst, ikke hva som er billigst.

## **En viktig seier**

Stortinget ber regjeringen evaluere pasientreiseordningen og komme med forslag til forbedringer. Ønsket er at pasienter og pårørende ikke skal få en unødvendig lang, belastende og kostbar reise. 

Det skal også utarbeides en klarere standard på hvor lang en pasientreise skal være.

Dette er en viktig seier for pasientene. Det blir tydeligere at pasientenes behov skal komme først.

\- Vi forventer at endringene gjør en forskjell i hverdagen, sier Davidsen.

Gjennomslag for enklere og bedre pasientreiser

Pensjonistforbundets prognose viser at alderspensjon fra folketrygden vil øke med 4,69 prosent fra 1. mai 2026, mens uføretrygd øker med 4,91 prosent. Den oppjusterte utbetalingen fra Nav kommer 19. juni, med etterbetaling for mai måned.

Vi mener dagens system mangler en sosial profil, fordi alle i hovedsak får samme prosentvise økning, uavhengig av inntekt. Det gir færrest kroner til dem med minst fra før.

Pensjonister har over tid fått svekket kjøpekraft, og utgifter til blant annet mat, strøm og renter har økt.

Vi krever at ingen skal måtte leve av en pensjon under fattigdomsgrensen.

## **Mange under fattigdomsgrensen**

Vi krever:

*   Minstepensjonen løftes over fattigdomsgrensen (EU60)
*   Det gis ekstra kronetillegg til lave og middels pensjoner
*   Gjenlevendetillegget til etterlatte må oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon

Fattigdomsgrensen for enslige er anslått til 339 550 kroner i 2026, mens minste pensjonsnivå fra 1. mai er 293 062 kroner. Mange minstepensjonister ligger dermed rundt 46 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Et ekstra kronetillegg til pensjonister med lave og middels inntekter vil ha størst betydning for dem med lavest inntekt.

Gjenlevendetillegget til etterlatte alderspensjonister har vært fryst siden 2024. Det fører til at tillegget mister verdi år for år. Vi krever at tillegget oppreguleres på lik linje med annen pensjon, slik at enker/enkemenn ikke får en svakere inntektsutvikling enn andre.

## 270 000 medlemmer

Pensjonistforbundets krav ble lagt frem på vegne av 270 000 medlemmer i SAKO-samarbeidet og SAFO.

Trygdeoppgjøret pågår fra 18. til 20. mai. Partene legger frem sine krav til regjeringen, og oppreguleringen av pensjoner, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden drøftes.

Pensjonene reguleres etter regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, mens uføretrygd reguleres i takt med lønnsveksten.

Kravene vi legger frem, innebærer at vi også tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om regulering av pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/pensjon-regulering)

Krever kronetillegg og en mer sosial profil

Vi har tidligere laget en faglig basert prognose som gir deg en god pekepinn på hva pensjonsøkningen vil bli, og denne er nå oppdatert pr. 12. mai 2026.

I trygdeoppgjøret gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkningen, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at den årlige pensjonsøkningen skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Det endelige svaret på hva pensjonsøkningen blir, får vi når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai.  

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026) 

## **4,69 prosent**

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. 

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,69 prosent** 
*   **Årsvekst i pensjon: 4,37 prosent** 

Når pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen 4,37 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,37 prosent i år. 

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai. 

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator) 

## **Bakgrunn for tallene**

Prognosen er basert på disse anslagene: 

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent 
*   Prisvekst: 3,5 prosent 

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten. 

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng** 
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng** 

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026. 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?**

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. 

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon) 

## **Får alle samme prosent-økning?**

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak. 

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2026 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose. 
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak. 
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 
*   **Offentlig tjenestepensjon?** Følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden, det vil si en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen. 

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser: 

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026**

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Oppdatert prognose for pensjonsøkning

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er nøkternt og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. 

Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen.

Handlingsregelen sier at sier at staten over tid bare bør bruke omtrent forventet avkastning av Oljefondet – ikke av selve fondet.

Vi forventer nå at de som har [de som har minst](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/p%C3%A5-tide-%C3%A5-l%C3%B8fte-dem-som-tjener-minst), prioriteres når Stortinget behandler forslaget. 

## **Stor tro på en mer sosial profil** 

Vi krever at minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg, kommunene styrkes, bostøtten øker og at vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre. Dette er krav som støttes på Stortinget. Derfor er vi forsiktige optimister og tror på enkelte gjennomslag. 

\- Dyrtiden rammer de som har minst, hardest. For eksempel har matprisene økt mye mer enn andre priser. Derfor er vi i kontakt med partiene på Stortinget for å få en mer rettferdig profil på budsjettet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## **Må få økt kjøpekraft**

Fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). I tillegg er det mange alderspensjonister som har inntekt så vidt over grensen. Særlig enslige sliter med å få endene til å møtes. 

\- Norge har råd til å gi minstepensjonistene og de med lave pensjoner et kronetillegg. Å oppregulere gjenlevendetillegget vil også hjelpe. I trygdeforhandlingene med regjeringen i neste uke vil vi også ta opp behovet for økt kjøpekraft og bedre levekår, sier Davidsen. 

## **For lite til kommunene**

Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester og realisere statlige reformer. 

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. Det mener vi er for lite, gitt at hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. 

\- Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn det regjeringen foreslår, sier Davidsen.

## **Ingen endringer i bostøtten**

Det foreslås ingen endringer av bostøtten i budsjettet. Dyrtiden gjør at flere har behov for sosialhjelp i tillegg til bostøtten. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. 

Vi mener at bostøtten må økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

## **Anbefalte vaksiner må være gratis**

Regjeringen foreslår ikke å utvide voksenvaksinasjonsprogrammet. Mange eldre har ikke råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler. Pensjonistforbundet mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis. Det haster mest med å innlemme vaksine mot helvetesild. 

Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Mange eldre har ikke råd til å bruke 5000 kroner på å vaksinere seg mot helvetesild.

Krever kronetillegg, bedre bostøtte og gratis vaksiner

## **1 av 4 eldre har vært utsatt**

På møtet trakk vi frem rapporten _«Eldre og digital svindel»_, utarbeidet i samarbeid med Norsk Regnesentral og Concipio. Den viser at så mange som én av fire eldre har vært utsatt for digital svindel.

Mange som rammes opplever skam og skyldfølelse. Flere stiller spørsmål ved seg selv og hvordan de kunne bli lurt.

## **Forsterker utenforskap**

Svindel og frykten for å bli lurt kan også føre til utrygghet og utenforskap.

\- Mange blir mer forsiktige og trekker seg unna digitale løsninger. Det gir lavere deltakelse, i strid med målet om at flere eldre skal delta aktivt i samfunnet, også digitalt, sa spesialrådgiver i Pensjonistforbundet, Eyvind Frilseth.

Rundt 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse, og 800 000 sliter med å bruke offentlige nettsider.

\- Digitalt utenforskap er ikke et enten-eller, men et spekter. Mye av det er skjult. Mange klarer seg med hjelp fra andre og fremstår derfor som mer digitale enn de faktisk er, sa Frilseth.

Når familie, naboer eller andre bistår med digitale oppgaver, kan det dekke over utfordringene. Samtidig kan det øke risikoen for svindel og økonomiske overgrep i nære relasjoner.

## **Profesjonelle aktører må ta større ansvar**

I møtet var det bred enighet om at ansvaret i større grad må flyttes fra enkeltindivider til systemnivå.

Eldre har ikke en arbeidsgiver som følger opp digital sikkerhet i hverdagen. Derfor må banker og aktører som leverer digitale tjenester ta et større ansvar.

Det kan handle om å gripe inn og stoppe mistenkelige handlinger, men også om å gi bedre veiledning. Hjelp fra mennesker til mennesker koster, men gir også trygghet og mestring.

## **Krever bedre opplæring**

Vi i Pensjonistforbundet mener at det er et stort gap mellom gevinstene av digitalisering og innsatsen for å inkludere flere.

Milliarder hentes ut i effektivisering, mens det brukes langt mindre på å styrke den digitale kompetansen til utsatte grupper. Den statlige innsatsen må økes og koordineres bedre.

Samtidig understreker Pensjonistforbundet at ikke alle kan eller bør bli digitale. Derfor må det finnes gode analoge alternativer, eller trygge løsninger for å gi fullmakt til andre. Et helhetlig fullmaktsregister som fungerer på tvers av offentlig og privat sektor er nødvendig. Det må også vurderes alternativer til dagens løsninger som BankID.

## **Vi må sikre trygg deltakelse**

Pensjonistforbundet er tydelig på at kampen mot digital svindel krever et felles løft.

\- Skal flere eldre delta i samfunnet, må de også kunne føle seg trygge digitalt, sa Frilseth.

Digital svindel rammer eldre hardt

Tall fra Husbankens årsrapport for 2025 viser at de kommunale tilskuddene til etablering og tilpasning av bolig har falt betydelig siden 2020. 

I 2020 ble det samlet utbetalt 417 millioner kroner i tilskudd til etablering og tilpasning. I 2025 var beløpet redusert til 314 millioner kroner. Det betyr at tilskuddene ligger nær 200 millioner kroner lavere enn om kjøpekraften var opprettholdt. Også antallet tilskudd stuper. 

– Dette bekrefter en bekymring Pensjonistforbundet har hatt lenge. Når boligsosiale tilskudd ikke lenger er egne statlige ordninger, men skal prioriteres innenfor kommunenes frie rammer, blir de mer sårbare. I en presset kommuneøkonomi taper eldre og vanskeligstilte kampen om midlene, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Overlatt til kommunene** 

Fra 2020 ble Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det skulle gi fleksibel og effektiv bruk av midlene. Det betyr at kommunene selv må avsette midler til ordningene i sine budsjetter. 

Husbanken skriver i årsrapporten for 2025 at tilskuddene fortsatt er viktige boligsosiale virkemidler, men at de ofte ikke prioriteres i kommuner med presset økonomi. Dette har gitt en stadig nedgang i utbetalte tilskudd til både etablering og tilpasning av trygge boliger. 

## **Viktig for eldre som vil bo hjemme** 

Boligtilskuddene kan gjøre det mulig for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne og svak økonomi å bli boende lenger i egen bolig. Det kan handle om tiltak som gjør boligen tryggere, mer tilgjengelig og bedre egnet for alderdommen. 

## **For fattige til startlån** 

Husbanken peker også på at mange eldre kan ha nytte av startlån til boligtilpasning eller flytting til en mer egnet bolig. Samtidig er lav inntekt den vanligste avslagsgrunnen for eldre søkere, og startlån er ofte ikke nok uten kommunale boligtilskudd i tillegg. Dette er betenkelig, siden startlån er et av de få konkrete økonomiske virkemidlene Bo trygt hjemme-meldingen løfter fram for eldre med lav inntekt. 

– Bo trygt hjemme-reformen trenger sterkere økonomiske virkemidler og tilskudd. Skal flere eldre kunne bo trygt hjemme lenger, må de også ha råd til en bolig som faktisk er egnet, sier Davidsen.

Eldre taper når boligtilskudd forsvinner

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Bente Børsum (91) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Nyheter

Kategorier