Pensjonistforbundet

– Vi setter særlig pris på at man begynner arbeidet med en tannhelsereform, at uføre får økt sitt fribeløp og at kommunene tilføres mer penger, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

De politiske partiene er enige om å lage et forslag til hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Uføre får økt sitt fribeløp slik at de kan tjene om lag 80 000 kroner mer enn i dag, uten at trygden avkortes. Og kommunesektoren får 4 milliarder kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag.  

## Mer til sykehus og egenandeler

Pensjonistforbundet er også fornøyd med at sykehusene får en halv milliard kroner mer, at egenandelssatsene for helsetjenester fryses på nåværende nivå, og at det gis til sammen 70 millioner kroner til aktivitetstilskuddet for eldre. Vi har [deltatt på stortingshøringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/travel-aktivitet-i-stortingskomiteene) og hatt flere møter om statsbudsjettet for neste år, for å fremme viktige saker for eldre og uføre. 

– Vi er blitt lyttet til. Statsbudsjettet har fått en bedre sosial profil etter at Ap ble enige med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet, sier Davidsen. 

## Forventer mer i 2026

Pensjonistforbundet har forventninger om ytterligere gjennomslag i den reviderte behandlingen av statsbudsjettet i mai 2026.  

– Vi er tilfredse med de gjennomslagene vi har fått, men fortsetter nå å jobbe for blant annet økt minstepensjon, kronetillegg til lave pensjoner, flere aldersvennlige boliger og tiltak mot digitalt utenforskap, sier Davidsen.

Et bedre statsbudsjett for pensjonister og uføre

Tekst: Kirsti Ellefsen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

I gangen hjemme hos «oldfluenseren», for det er det hun kaller seg på LinkedIn, står en sekk og et liggeunderlag. Mette Bugge har akkurat kommet tilbake fra overnatting i skogen i gapahuk – noe hun aldri har gjort før.

– Jeg er absolutt ikke noe friluftsmenneske, men da jeg ble invitert med, tenkte jeg at dette må jeg prøve. 

Hun ler.

Sånne ting gjør Mette Bugge Hun har en Pippi Langstrømpe-innstilling til det meste. Er det noe hun ikke har gjort før, tenker hun: Det får jeg sikkert til. Nå holder hun på med å skrive en ny bok, hun har flere artikler hun skal levere, foredrag hun skal holde, arrangementer hun er invitert til, og så skal hun svømme, spille basket og gå på spinning. 

_– Hender det at du har tom kalender?_

– Nei. Aldri.

**En slutt og en begynnelse.** Vi befinner oss i Mette Bugge og ektemannen Eldar Brændens relativt nye hjem utenfor Sandvika i Bærum. En stor, praktisk leilighet med fulle bokhyller, familiebilder og et hjemmekontor, med skrivebordet dekket av bøker og papirer til research for Mettes mange prosjekter og oppdrag.

– Etter 30 år i enebolig med tre etasjer var tiden inne for å finne leilighet. Det ble for mye med et stort hus og hage, sier hun.

Det betyr mer tid til å kunne gjøre det hun er så glad i – skrive artikler og forberede foredrag.

**70 er de nye 50.** Da sportsjournalisten Mette Bugge måtte slutte etter 44 år i Aftenposten på grunn av den bedriftsinterne aldersgrensen 70 år, var hun fast bestemt på å fortsette som frilanser. Og sånn skulle det bli. I snart fire år har hun hatt mer enn nok å gjøre.es.

– Jeg føler meg heldig fordi jeg har faste oppdrag for magasiner og ukeblader, ved siden av at jeg jobber litt for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv og holder mange foredrag..

Mette Bugge er opptatt av at de som vil og har mulighet, skal jobbe lenger 

\-– Undersøkelser viser at 70 er det nye 50. Vi har bedre helse, mer energi, går fortere og er mer eventyrlystne.

Siden Mette Bugge n har jobbet tett med toppidrettsutøvere, spilt håndball i over 60 år, og fortsatt spiller basket, bruker hun idretten som metafor i sine foredrag for bedrifter, om ledelse og godt arbeidsmiljø.

– Også i arbeidslivet handler det om å spille hverandre gode, oppmuntre hverandre og ikke minst se hverandre.

**Sport og kjærlighet**. Mette Bugge og mannen som skulle bli hennes ektemann, møttes i New York i 1982. Begge skulle løpe maraton og var påmeldt en gruppetur, men hun hadde løpt på seg en skade. Mette valgte å bli med likevel, noe hun aldri har angret på. I gruppen så hun en kjekk og veldig sporty fyr, opprinnelig fra Elverum. 

– Jeg syntes han var så flott! 

Kjekkasen heter Eldar Brænden, og de finner tonen. Kan det bli noe mer? Et par dater hjemme, og det blir klart at det er de to. Det har det vært i over 42 år.

«Jeg hadde ikke lyst til å slutte. Men det er jo veldig strengt med disse bedriftsinterne aldersgrensene.»

 Det har nå gått fire år siden sportsjournalistikkens grand old lady i desember 2021 motvillig måtte si takk for seg som fast ansatt. 

– Det var jo litt vemodig, og jeg hadde ikke lyst til å slutte. Men det er jo veldig strengt med disse bedriftsinterne aldersgrensene.

Veteranen sa farvel til gode kolleger, men hun anså ikke dette som slutten på arbeidslivet, men en ny start. 

– Jeg ville ikke sette meg ned og slappe av. Jeg ville jo jobbe!

Og det skulle hun komme til å gjøre. For Mette fikk ja av redaktøren da hun spurte om å få skrive for magasinet Aftenposten Historie. Det har hun gjort siden 

**Kunsten å holde seg relevant.** Den hyperaktive pensjonisten har reservert noen timer i sin fulle kalender, hun har satt fram kaffe, rundstykker og litt pålegg, er bekymret for om rundstykkene er for mye stekt, om det er noe pålegg som mangler – alt dette samtidig som hun er godt i gang med å snakke om diverse prosjekter hun har. Og ikke minst, om det hun har blitt en slags ekspert på: hvordan holde seg aktiv og ettertraktet i arbeidslivet, selv etter å ha fått tittelen pensjonist.

– Du må sørge for å være relevant, lære deg nye ting, være nysgjerrig, og ikke bare sette deg ned og se på TV. Skal du få gjort noe, må du ha mye å gjøre, mener jeg.

_– Men det er kanskje mange som er lykkelige over å gå av med pensjon, og endelig kunne slappe av?_

– Det er klart, hvis du har hatt en fysisk krevende jobb – eller at helsa gjør det vanskelig å fortsatt være aktiv, så har jeg full forståelse for det. Men mange 70-åringer har jo masse å bidra med, selv om de har blitt pensjonister, mener hun bestemt.

_– Hvordan ser en dårlig dag ut for Mette Bugge?_

– Det høres kanskje ikke bra ut, men jeg tenker at ingen dager er dårlige.

**Jenta kunne skrive**. Mette er født i Sandefjord. Den eneste broren er 14 år yngre. På mange måter var det litt som å vokse opp som enebarn, forteller hun.

Hele barndommen var preget av sport. Treningen i håndball kom alltid foran skolearbeidet – som unge Mette ikke var spesielt opptatt av.

– Jeg kjedet meg nok litt.

At hun ble journalist, var egentlig litt tilfeldig. «Sandefjordsjente skal til USA» sto det en dag i lokalavisa. Jenta var studenten Mette Bugge, som hadde blitt valgt ut til et opphold i USA, som camp-leader på en sommerleir. Det er en lokal nyhet. Nå lurer lokalavisa Vestfold Fremtid på om hun kan skrive små reisebrev fra USA. Det vil hun, og reportasjene er ikke bare idylliske feriefortellinger, men kritiske og skarpe blikk på mye av det hun så og opplevde. Om narkotikabruk blant unge på leiren, og en kritisk sak om foreldre som valgte å ha barna på leir hele sommeren. At den unge jenta har journalistisk teft, var noe redaktøren i lokalavisa la merke til. Hun ble tilbudt et sommervikariat, og der startet det hele. I tre somre på rad jobbet hun i avisa. 

**En av gutta**. Etter å ha studert sosiologi, historie og statsvitenskap, så hun at NRK søkte stipendiater til ett års opplæring. Da måtte søkerne ha akademisk utdannelse og journalistisk erfaring, og det hadde hun jo.

Mette ble valgt ut av 400 søkere. Åtte kom gjennom nåløyet.  

Der fikk hun jobbe med det hun var best på og hadde drevet med hele livet: sport. Mette jobber i NRKs sportsavdeling, i Dagsnytt og distriktskontorene i Ålesund og Kristiansand. Men hun synes det er litt lite å gjøre i NRK, og søker aldri på fast jobb der. Like etter dukker det opp en stillingsutlysning; journalist i Aftenpostens sportsredaksjon.

**En liten løgn.** – Hva slags idretter er du interessert i? spør avisens sjefredaktør og sportsredaktør på slutten av 1970-tallet. 26-åringen er inne til intervju fordi hun har søkt på en stilling i sportsredaksjonen. Svaret kommer raskt: Hun er mest opptatt av boksing, motorsport og fotball.

– Det var jo ikke sant! Jeg kunne ikke et kvekk om det, men jeg tenkte at jeg ville være en av gutta. 73-åringen ler høyt, noe hun ofte gjør, mens hun snakker på inn- og utpust.

Mette fikk jobben. Og det ble starten på en lang karriere der hun dekket både håndball, skihopping, skøyter, langrenn roing, padling – og motorsport, som eneste kvinne i en mannsdominert redaksjon. Det skulle hun være i de neste 44 årene, som Aftenpostens etter hvert svært synlige sportsjournalist.

_– Var det tøft å være eneste kvinne i redaksjonen?_

– Nei, det opplevde jeg aldri. Jeg var jo en av gutta!

Mette smiler. Noe metoo mener hun aldri å ha opplevd.

– Vi visste jo ikke hva det var, men gutta i redaksjonen behandlet meg bra, og hadde respekt for meg som journalist.

Håndball har alltid stått Mette Bugges hjerte nært, og hun spiller fortsatt. 

_75A8699

En dag kommer en tung beskjed. Mette har egentlig ikke tid til den. Det er februar 2015 og de neste ukene er fulle av planer. Reiser og spennende oppdrag til ski-VM i Falun, hopp i Vikersund, fotball på Kypros og i USA, da hun kjenner en liten kul på halsen. For sikkerhets skyld drar hun til fastlegen. Legen sier at det sikkert ikke er noe alvorlig, men sender samme dag Mette til en annen lege, som undersøker henne med ultralyd. Mette synes han bruker uvanlig lang tid til å studere det han har fått opp på pc-en.

Hun ser på legen og spør: Er det kreft?

– Det var da et usedvanlig brutalt spørsmål, sier legen. Men skjønner at han må svare.

– Ja, det er kreft med spredning.

_– Hva tenkte du da?_ 

– Jeg tenkte at det passet veldig dårlig, og at det er mange som får kreft. Så hvorfor ikke meg?

Dette sier litt om Mette Bugge. Hun har et grunnleggende positivt syn på livet, det kan nesten virke litt i meste laget.

_– Du ble ikke redd for å dø?_

– Egentlig ikke, sier Mette og forteller at hun måtte le av et svar sønnen Erik ga. Da moren lurte på hvem som ville komme i hennes begravelse, svarte han: Hvis du dør, holder det ikke med en kirke. Da må vi ha Ullevål stadion.  

Det ble et tøft halvår med 17 undersøkelser på tre sykehus før operasjon på Rikshospitalet. Deretter 33 strålinger og til sammen 46 besøk på Radiumhospitalet før Mette er kreftfri

Det ble ingen begravelse.

**Mobilavhengig bestemor**. Mette Bugge er bestemor til fire. Men langt fra noen typisk sådan. For mens andre besteforeldre kan irritere seg over barn og barnebarn som har nesa nede i mobiltelefonen, er det Mette som får kjeft for å være for mye på mobilen. Med 7000 følgere på Facebook, og nesten 6000 på LinkedIn, setter hun sin ære i å kommentere eller svare på meldinger.

– Når folk kontakter meg, må jeg jo svare – det er en del av jobben min å pleie kontakter.

Etter å ha dekket 12 OL, ett Paralympics og utallige EM, VM og andre idrettsarrangementer verden over, er telefonen hennes en gullgruve. Hun har mer enn 16 000 kontakter lagret på mobilen - mange kjente idrettsprofiler. 

– Ofte ringer tidligere kollegaer som trenger kontaktinfo til folk. Og det får de selvfølgelig!

Til tross for at det kan virke som om jobben kommer foran alt, kan Mette forsikrer at familien er viktigst.

**Ligger i ryggmargen**. Mette Bugge elsker å jobbe, det har hun alltid gjort.

– Som journalist er du jo alltid på jobb, det finnes alltid en god historie eller interessante personer som kan bli til en artikkel.

Mette har to barn, Ida og Erik. At mamma Mette har vært en inspirerende og engasjert mor, er det liten tvil om. Hun har vært både trener og heiagjeng for barna sine, som begge har vært aktive i idrett. Men når familien var på ferie hendte det at hun kom i kontakt med mennesker som hun fikk avtale med og kunne intervjue etter ferien. Hun var og er alltid er påskrudd som journalist.

 – Det ligger i ryggmargen. Jeg blir så engasjert når jeg møter mennesker som har en historie å fortelle.

– Det hendte mamma måtte gå inn på do for å følge opp en artikkel eller sende en melding, kan datteren Ida (41) opplyse.

Men hun kan også fortelle at moren har vært et forbilde, særlig når det gjelder å inkludere. Ida husker et bursdagsselskap, der antrekket skulle være hverdagslig og ikke pyntet, og alle kom i olabukser, bortsett fra en jente som hadde misforstått og kom i kjole.

– Da sa mamma at jeg måtte gå og skifte til kjole, så det ikke skulle være så flaut for den jenta. Jeg synes det sier litt om hvordan mamma er.

– Sørg for å holde deg relevant

Regjeringen skal legge frem en ny [demensplan](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-ny-demensplan-i-2026/id3109128/) våren 2026. Pensjonistforbundet har nå levert en rekke innspill. Vi mener en ny nasjonal demensplan må sikre helhetlig og personorientert demensomsorg – helt fra utredning til eventuell plass i institusjon.

## Antallet vil øke

Antallet personer med demens vil øke betydelig de kommende årene. For å møte utfordringen, må vi satse på forebygging, tidlig innsats og kvalitet i omsorgen.

Vi mener det viktigste målet for en ny demensplan bør være å utsette debut av demens, og samtidig legge til rette for best mulig liv for personer med demens og deres pårørende.

## Utsette debut og behovet for institusjon

Målet med «Bo trygt hjemme reformen» er å bidra til at eldre kan bo trygt lengre hjemme. Dette gjelder også for hjemmeboende personer med demens. For å forebygge demens og utsette institusjonsopphold er det viktig at kommunene har tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for hjemmeboende eldre. Det bidrar til bedre funksjonsevne og selvstendighet**.**

**Tiltak:**

*   Tilpassede aktiviteter for hjemmeboende eldre.
*   Lavterskeltilbud som seniorsentre og aktivitetssentre for å motvirke ensomhet.
*   Styrke ordningen med aktivitetsvenner som gir støtte og motivasjon.

## Bedre demensomsorg

Demensomsorgen bør legge til rette for best mulige liv for den som har demens og deres pårørende. Kompetanse og stabil bemanning er avgjørende for å lykkes med dette.

*   Det trengs **økt kompetanse** hos helsepersonell, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder alle som er i kontakt med personer med demens. Demenskoordinatorer og demensteams må være tilgjengelig i alle kommuner.
*   Det må være tilstrekkelig **fast bemanning på sykehjem/omsorgsbolig**. Utbredt bruk av vikarer føre til situasjoner som kunne vært unngått med personalet som kjenner pasienten. Det kan også føre til økt bruk av legemidler for å «roe» ned pasienten. Med dagens bemanning er det dessverre ikke rom for tilpassede aktiviteter.

Dette må inn i Demensplan 2030

Vi har inngått avtale med Balder Forsikring AS, som gir deg rabatt på forsikringer, egen kontaktperson, og mulighet for hjemmebesøk. Du kan kjøpe alle typer forsikringer, og får 15 prosent rabatt uansett om du har en eller flere forsikringer.

## Egen kontaktperson

Balder Forsikring profilerer seg annerledes enn mange forsikringsselskaper, ved at de satser på lokal tilstedeværelse, og tilbyr gode løsninger, også for dem uten digital kompetanse.

Lokalforeninger kan få informasjon på medlemsmøter, og medlemmer kan få hjemmebesøk med trygghetsgjennomgang av hjemmet, og en fast kontaktperson. Målet er at du skal føle deg trygg og godt ivaretatt.

**Som medlem i Pensjonistforbundet får du:**

*   Fast pris på innboforsikring. Denne dekker også medbrakt løsøre hvis din livsledsager bor på sykehjem, noe mange innboforsikringer ikke gjør.
*   Egen kontaktperson gjør at du slipper tastevalg og lange telefonkøer.
*   Mulighet for hjemmebesøk og en trygghetsgjennomgang av ditt hjem.

Daglig leder Mads Notkevich er fornøyd med å ha signert samarbeidsavtalen.

\- Vi ser at behovet for tilpassede forsikringsløsninger øker i takt med at flere lever lenger og ønsker å bo hjemme lenger, sier han.

[Mer informasjon om den nye medlemsfordelen, og rabattkode.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/balder-forsikring)

For å kjøpe forsikring med medlemsrabatt, må du oppgi medlemsnummer og rabattkode.

Ny medlemsfordel: Forsikring

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Travel aktivitet i stortingskomiteene 

Årets influensa har kommet tidligere enn vi er vant til, og har allerede ført til flere sykehusinnleggelser. [Les mer om dette på FHIs sider.](https://www.fhi.no/nyheter/2025/tidlig-okning-av-influensa--fhi-ber-eldre-og-risikogrupper-vaksinere-seg-na/) 

Pensjonistforbundet mener at vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet (influensa, korona og pneumokokkvaksinen) er gode tiltak for å redusere antall syke, og beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

## Bør være gratis og inneholde mer

Vi jobber politisk for at vaksinene som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være gratis. Dette for å oppnå regjeringens mål om å utjevne helseulikheter.

I tillegg mener vi voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides til også å gjelde følgende vaksiner: 

*   Kombinasjonsvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) med oppfriskning hvert 10. år.  
*   Helvetesild-vaksine for personer over 50 år og risikogrupper.  
*   RSV-vaksine for voksne over 60 år med underliggende sykdommer.  
*   TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) for eldre som bor i geografiske risikoområder for flått.

Vaksiner tekst 

Slik jobber vi politisk for bedre helse- og omsorgstilbud i Norge.

Nå bør du ta influensavaksine

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel og hvilke konsekvenser slike hendelser får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap.

## Over halvparten frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet, og denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. – I vårt datasett bor omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de all

– Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. – Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 1

Dette mener vi om digital kompetanse og utenforskap

## Samfunnet taper
Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko som mange eldre mangler.

– En arbeidsgiver har et ansvar og gjør noe med at du kan bli beskytta, oppretter passord og gjennomfører det vi kaller phishing-tester. Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det er litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt.

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel, så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre.

– Nettsteder som svindel.no og [pensjonistforbundet.no](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-digitale-hverdag) går i riktig retning, men potensialet er langt større.

## Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor man kan få hjelp.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer. Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer. Øv på det nå.

## Forskning og samarbeid

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å styrke digital kompetanse blant eldre og samarbeider tett med forskningsmiljøer som Norsk Regnesentral.

– Vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy. Derfor er vi også opptatt av å legge til rette for å utvikle ny kunnskap som kan motvirke digitalt utenforskap. Da er samarbeid med Norsk Regnesentral og andre kunnskaps- og forskningsmiljøer viktig, avslutter Davidsen.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 2

Norsk Regnesentral og Pensjonistforbundets rapport fra prosjektet "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?".


Eldre og digital svindel

Ved å mestre digitale verktøy, slipper du å gå glipp av viktig informasjon, og bli unødvendig isolert.

En av fire eldre har opplevd digital svindel

**Tekst og foto: Håvard Egge**

– Det startet med to stykker for tre år siden, så tok det av. Nå er det over 30 seniorer som kommer hit for å klatre og leke seg, forteller klatreinstruktør Tor Åsmund Evjen, en stålfjær av en 67-åring. 

Han leder seniorgruppa på Grip Leangen som møtes tirsdager og torsdager.

– Gruppa er åpen for alle rundt 60 og oppover. Eldstemann er 77, forteller Tor.

Stadig kommer det nye nysgjerrige til. De blir gjerne med på en økt, og så «gønner de på», som Tor sier det. 

**Ut av komfortsonen.** – De nye er ofte i god form, men har som regel ikke klatret noe særlig. Flesteparten har faktisk høydeskrekk når de begynner her, men det får de fort kontroll over. Det fine med klatring er at det går oppover fra første forsøk, sier Tor. 

Rent bokstavelig talt oppover, altså. 

Han poengterer at klatring ikke er en ekstremsport.

– Det handler om bevegelse, moro og mestring. Å komme ut av komfortsonen uten at det er farlig.

Tor forteller at stort sett alle i seniorgruppa har en eller annen helseplage som må tas hensyn til.

– Om du for eksempel lider av benskjørhet, er det fornuftig å klatre med sikring. Da  unngår man harde rykk eller støt ved et fall. Og fall skjer ganske ofte. 

Men til tross for dette, er Tor sikker i sin sak: Klatring egner seg ypperlig for eldre.

– Her er det helse i hvert tak!

Det sosiale er naturligvis også viktig. 

– Derfor har vi ikke én, men to kaffepauser.

Det sosiale er viktig, så gruppa tar faste kaffepauser. 

DSC_1007

Hver rute, enten det er i buldreveggen eller de høye veggene med sikring, har ulik vanskelighetsgrad. De er merket med forskjellige graderinger. Men ettersom rutene går på kryss og tvers, så klatrer alle sammen – uansett ferdighetsnivå.

– Klatring er også en intellektuell og mental øvelse. Man må hele tiden prøve å finne en rute som utfordrer. Da er det viktig å være analytisk. Og jo flinkere du blir og jo bedre teknikk du får, jo større utfordringer kan man begi seg ut på. Jeg tror de fleste som kommer hit opplever ny mestring hver gang de er her. 

Tor mener mestringsfølelsen du får av å klatre kan være ekstra viktig for seniorer. Det er let å miste nettopp den følelsen når man blir eldre

– Her kan du stå på hodet igjen, stupe kråke og bli litt svimmel. Og når man har gjort det noen ganger, blir man ikke så svimmel lenger heller, sier han – og legger til:

– Selv har jeg satt meg som mål at jeg skal lære å stå på hendene.

**Bitt av basillen.** Tor begynte å klatre for ni år siden. 

– Første gangen var jeg med eldstesønnen min for å se på. Jeg syntes det var kjempegøy og ble bitt av klatrebasillen, forteller han. Siden har Tor vært hekta. I dag klatrer han 15 til 20 timer i uka.

– Det er en fin aktivitet. Jeg tenker ikke på det som trening, jeg bare koser meg, forteller Tor, som er på klatresenteret fem dager i uka. Enten holder han på for seg selv, eller så har han kurs for ungdommer eller seniorgruppa.

**Vokser på en økt.** Anne Wishman (66) roper et lite «tjuhu!» i det hun fires ned fra veggen. Nede får hun en _high five_ og gratulasjoner.

– Jeg har prøvd å klatre denne løypa en gang før. Da kom jeg ikke opp fordi jeg fikk høydeskrekk. Nå har det gått flere måneder, men så tenkte jeg at nå må jeg bare gjøre det, smiler Anne, og legger til:

– Og nå kom jeg opp, så jeg er veldig fornøyd!

Anne begynte å klatre for litt over ett år siden. Da hadde hun aldri prøvd det før.

– Jeg har alltid vært interessert i fjellklatring. De som klatrer opp Mount Everest har fascinert meg, så det har ikke stått på lysten. En dag jeg gikk søndagstur i området så jeg at de hadde seniorklatring her. Da bestemte jeg meg for å hive meg ut i det.

_– Hvordan ble du tatt imot av gruppa?_

– Åh, vet du, det er et helt fantastisk miljø. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har fortsatt.

Anne forteller at hun opplever mestring hver gang hun klatrer.

– Jeg pleier å si at når jeg kommer hit er jeg 1.60 høy, men når jeg går herfra er jeg 1.62, sier hun med en hjertelig latter.

God stemning i gruppa, og god veiledning underveis. 

DSC_0837

Stig Lien (72) reiser hit med buss fra Stjørdal for å klatre. Han klatret en del i ungdommen og studietiden, men sluttet da han fikk barn og ble familiefar.

– Men så ble sønnen min så ivrig på klatring. Han har tatt meg med ut en del, og så fant jeg dette tilbudet.

Stig synes klatring er kjempefin trening.

– Det er veldig allsidig. Du trener styrke og bevegelighet og får mentale utfordringer. I tillegg er det en kjempefin gjeng med godt humør. Når du kommer opp en rute du har jobbet litt med og endelig får til, så er det gjerne full jubel. Jeg må innrømme at det er kjempeartig. Da blir jeg som en liten unge som får til noe for første gang. Det tror jeg er sunt.

_– Føler du deg trygg når du klatrer?_

– Det er veldig liten risiko når du bruker tau. Og det er tjukke madrasser under buldreveggen. Det eneste jeg har opplevd er å skrape meg litt mot veggen. Mer alvorlig enn det er det ikke, smiler Stig.

  

_Vil du se instruktør Tor i aksjon i klatreveggen? Se video under:_

Helse i hvert tak

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse og omsorg

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Nyheter

Kategorier