Pensjonistforbundet

– Vi reagerer sterkt på at offentlige tjenester ikke følger lovens krav til universell utforming. Når mennesker trenger helsehjelp, må tjenestene være tilgjengelige for dem som skal bruke dem, sier Ansnes.

## Umulig å bruke

Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) har undersøkt 19 offentlige digitale helseløsninger. Resultatet er nedslående: Ingen av løsningene oppfylte alle kravene til universell utforming som inngikk i kontrollene.

– Syke mennesker som trenger informasjon, oppfølging eller medisinsk hjelp, må kunne bruke tjenestene de blir henvist til. Da er det ikke godt nok at digitale helsetjenester har barrierer som gjør dem vanskelige eller umulige å bruke for mange, sier Ansnes.

Uu-tilsynet fører tilsyn med at digitale løsninger følger kravene til universell utforming. Kravene skal bidra til at flest mulig kan bruke digitale tjenester, uavhengig av blant annet alder og funksjonsevne.

## Strever med å finne fram

Uu-tilsynet har også undersøkt brukernes egne erfaringer med digitale helsetjenester. Nær ni av ti bruker slike tjenester, som helsenorge.no, regionale sykehusportaler eller kommunale oppfølgingsverktøy. De mest brukte tjenestene er blant annet timebestilling og reseptfornying.

For mange fungerer løsningene godt. Men nesten én av fem opplever utfordringer med å bruke dem, og nær halvparten synes det er vanskelig å finne fram mellom de ulike løsningene. BankID og innlogging er blant utfordringene brukerne møter.

Disse funnene må tas på alvor. Når stadig flere helseoppgaver flyttes over på digitale plattformer, må løsningene utformes slik at de faktisk kan brukes av hele befolkningen.

## Krever likeverdighet

– Det offentlige har et særlig ansvar for at viktige tjenester er tilgjengelige for alle. Derfor forventer vi at funnene fra tilsynet følges opp raskt, og at feil og mangler blir rettet. Universell utforming er ikke noe man kan velge bort – det er et lovkrav, sier Ansnes.

Samtidig fjerner ikke bedre digitale løsninger behovet for andre måter å få hjelp på.

– Selv den beste digitale løsningen vil ikke fungere for alle. Derfor må det fortsatt være mulig å få informasjon, bestille time og komme i kontakt med helsetjenesten uten å være avhengig av digitale løsninger. Det handler om likeverdig tilgang til helsetjenester, trygghet og rettssikkerhet, sier Erna Ansnes.

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Prosjektet [«IncluDe»](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-gj%C3%B8re-det-enklere-%C3%A5-logge-inn) har over tid involvert eldre brukere for å få innsikt i erfaringer med innlogging og digital sikkerhet. På bakgrunn av disse innspillene har Biofy videreutviklet og testet en ny innloggingsløsning.

Nå er prosjektet kommet til sin siste testrunde. Denne gangen deltok sju personer i 80-årene på Sagene seniorsenter på Treschows hus, hvor de fikk prøve løsningen og komme med innspill til den videre utviklingen.

## **Samler innloggingene**

Tanken bak Biofys løsning er å gjøre det enklere å identifisere seg digitalt og få tilgang til ulike tjenester. Målet er at flere viktige innlogginger skal kunne samles på ett sted, og at brukeren skal kunne identifisere seg ved hjelp av blant annet ansiktsgjenkjenning.

På den måten kan behovet for å huske ulike passord og forholde seg til flere forskjellige innloggingsløsninger bli mindre.

Samtidig handler brukervennlighet om mer enn selve teknologien. Ord, forklaringer og veiledning må være lette å forstå, og løsningen må oppleves intuitiv og nyttig for dem som skal bruke den.

## **Kan gjøre den digitale hverdagen tryggere**

Stadig flere opplever digitalt utenforskap. Rundt 800 000 voksne i Norge har ikke tilstrekkelige ferdigheter til å utføre nødvendige oppgaver digitalt, og behovet for opplæring er stort og økende.

For noen kan kompliserte innlogginger og stadig nye digitale løsninger skape usikkerhet. Frykt for å gjøre feil, eller følelsen av ikke å mestre det digitale, kan også gjøre terskelen høyere for å be om hjelp og føre til at enkelte unngår digitale tjenester.

Derfor er det viktig at nye løsninger utvikles med utgangspunkt i ulike brukeres behov og erfaringer. Enklere og mer forståelige løsninger kan bidra til at flere føler seg trygge og selvstendige i den digitale hverdagen.

Tester ny løsning for enklere digital innlogging

Styret i Pensjonistforbundet Østfold

remi fylkessekr mai 2026 IMG_6994

Vikar, fylkessekretær

IMG_6981

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Østfold

https://www.facebook.com/PensjonistforbundetOstfold

Ta gjerne en titt på våre Facebook-sider for hva som skjer og så kan du og se hva vi mener og tenker. Du kan også sende oss en melding via våre Facebook-sider/Messenger. 

Lurer du på hva som skjer og hva vi mener?

Flere kilder peker på at mange nordmenn misforstår hva Norgespris er, og tror det er en strømavtale – noe det ikke er. Dette gjør at folk enten ikke bestiller ordningen, eller blir passive og sitter igjen med dårlige avtaler.

Dagsavisen kunne avsløre at norgespris blir mest brukt av personer med høy lønn og med høyere utdanning. 

På denne bakgrunn ber Pensjonistforbundet Østfold om ordningen gjøres mer tilgjengelig blant grupper som i dag ikke er brukere av ordningen. Vi vil minne om at det i vårt land er 800.000 mennesker som ikke bruker digitale tjenester, og dermed risikerer å falle utenfor. 

Samtidig som vi ber om strømstøtteordningen gjøres mer treffsikker, ber vi om at ordningen må få virke utover 2026.

For Pensjonistforbundet Østfold

_Bjørn Eriksen_, leder

Norgespris ille bra

## **1 av 4 eldre har vært utsatt**

På møtet trakk vi frem rapporten _«Eldre og digital svindel»_, utarbeidet i samarbeid med Norsk Regnesentral og Concipio. Den viser at så mange som én av fire eldre har vært utsatt for digital svindel.

Mange som rammes opplever skam og skyldfølelse. Flere stiller spørsmål ved seg selv og hvordan de kunne bli lurt.

## **Forsterker utenforskap**

Svindel og frykten for å bli lurt kan også føre til utrygghet og utenforskap.

\- Mange blir mer forsiktige og trekker seg unna digitale løsninger. Det gir lavere deltakelse, i strid med målet om at flere eldre skal delta aktivt i samfunnet, også digitalt, sa spesialrådgiver i Pensjonistforbundet, Eyvind Frilseth.

Rundt 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse, og 800 000 sliter med å bruke offentlige nettsider.

\- Digitalt utenforskap er ikke et enten-eller, men et spekter. Mye av det er skjult. Mange klarer seg med hjelp fra andre og fremstår derfor som mer digitale enn de faktisk er, sa Frilseth.

Når familie, naboer eller andre bistår med digitale oppgaver, kan det dekke over utfordringene. Samtidig kan det øke risikoen for svindel og økonomiske overgrep i nære relasjoner.

## **Profesjonelle aktører må ta større ansvar**

I møtet var det bred enighet om at ansvaret i større grad må flyttes fra enkeltindivider til systemnivå.

Eldre har ikke en arbeidsgiver som følger opp digital sikkerhet i hverdagen. Derfor må banker og aktører som leverer digitale tjenester ta et større ansvar.

Det kan handle om å gripe inn og stoppe mistenkelige handlinger, men også om å gi bedre veiledning. Hjelp fra mennesker til mennesker koster, men gir også trygghet og mestring.

## **Krever bedre opplæring**

Vi i Pensjonistforbundet mener at det er et stort gap mellom gevinstene av digitalisering og innsatsen for å inkludere flere.

Milliarder hentes ut i effektivisering, mens det brukes langt mindre på å styrke den digitale kompetansen til utsatte grupper. Den statlige innsatsen må økes og koordineres bedre.

Samtidig understreker Pensjonistforbundet at ikke alle kan eller bør bli digitale. Derfor må det finnes gode analoge alternativer, eller trygge løsninger for å gi fullmakt til andre. Et helhetlig fullmaktsregister som fungerer på tvers av offentlig og privat sektor er nødvendig. Det må også vurderes alternativer til dagens løsninger som BankID.

## **Vi må sikre trygg deltakelse**

Pensjonistforbundet er tydelig på at kampen mot digital svindel krever et felles løft.

\- Skal flere eldre delta i samfunnet, må de også kunne føle seg trygge digitalt, sa Frilseth.

Digital svindel rammer eldre hardt

Styret i Pensjonistforbundet Oppland

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Oppland

20241203_103101620_iOS

Fylkessekretær

IMG_17081

Pensjonistforbundet Oppland

https://www.facebook.com/pensjonistforbundetoppland

På vår Facebook-side legger vi ut aktiviteter og aktuelle saker.

Sjekk oss vår Facebook-side 

I dag hadde Pensjonistforbundet Hedmark og Pensjonistforbundet Oppland oppstartsmøte med fylkeskommunen for å sette rammene for arbeidet med ensomhetsprosjektet 2026.

Tema som vegen videre, mulige tiltak, finansiering, roller og ansvar ble grundig diskutert.

  

Resultatet av møtet skal nå til politisk behandling i fylket tidlig i desember. Etter dette vil arbeidsgruppa samles igjen på nyåret for å starte implementeringen av tiltak og aktiviteter.

  

Fra Pensjonistforbundet Oppland deltok leder av helseutvalget Per Arne Vesteraas og fylkessekretæren, sammen med Sissel Sivertsen, daglig leder av frivilligsentralen i Ottestad/Stange, som er invitert inn i arbeidet.

Fra Pensjonistforbundet Hedmark deltok  fylkesleder Jan Tyriberget, helseutvalgsmedlemmene Johanne Sundby og Nils Erling Myhr, samt fylkessekretæren.

  

Vi er glade for å endelig være i gang med dette prosjektet som skal bidra til å redusere ensomhet blant eldre i Innlandet.

Redusere ensomhet i Innlandet

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel og hvilke konsekvenser slike hendelser får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap.

## Over halvparten frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet, og denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. – I vårt datasett bor omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de all

– Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. – Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 1

Digitale utenforskap

Dette mener vi om digital kompetanse og utenforskap

## Samfunnet taper
Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko som mange eldre mangler.

– En arbeidsgiver har et ansvar og gjør noe med at du kan bli beskytta, oppretter passord og gjennomfører det vi kaller phishing-tester. Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det er litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt.

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel, så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre.

– Nettsteder som svindel.no og [pensjonistforbundet.no](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-digitale-hverdag) går i riktig retning, men potensialet er langt større.

## Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor man kan få hjelp.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer. Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer. Øv på det nå.

## Forskning og samarbeid

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å styrke digital kompetanse blant eldre og samarbeider tett med forskningsmiljøer som Norsk Regnesentral.

– Vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy. Derfor er vi også opptatt av å legge til rette for å utvikle ny kunnskap som kan motvirke digitalt utenforskap. Da er samarbeid med Norsk Regnesentral og andre kunnskaps- og forskningsmiljøer viktig, avslutter Davidsen.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 2

Norsk Regnesentral og Pensjonistforbundets rapport fra prosjektet "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?".


Eldre og digital svindel

Din digitale hverdag

Ved å mestre digitale verktøy, slipper du å gå glipp av viktig informasjon, og bli unødvendig isolert.

En av fire eldre har opplevd digital svindel

Pensjonistforbundet har sammen med forskningsstiftelsen Norsk Regnesentral fått støtte fra [Dam](https://dam.no/) til å undersøke temaet nærmere. Prosjektet heter "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?", og målet er i første omgang å få minst 700 svar på en spørreundersøkelse.

Undersøkelsen ble presentert for medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland torsdag. De hadde fått undersøkelsen tilsendt på forhånd, og kunne svare mens de var i møtet dersom de ønsket det.

## Dyktige svindlere

Yngve Thommesen, konsulent for prosjektet, innledet med en presentasjon om digital svindel generelt.

– Svindlerne retter seg ofte mot sårbare grupper, og de er dyktige til å lure folk. Det er skjedd en stor økning i antall passord og koder vi skal passe på. Samtidig vet vi at 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse. Mange av dem tar imot hjelp av familiemedlemmer eller andre, og blir dermed også mer utsatt for å bli svindlet.

Thommessen understreket overfor tilhørerne at det ikke er farlig i seg selv å ta telefonen dersom en svindler ringer. Det farlige oppstår hvis man snakker med svindleren, ettersom personen kun er på jakt etter en ting; å lure deg.

– Legg på, er hans korte råd.

– Og gi aldri bort BankID-en din.

## Alle kan bli lurt

Det er en ubehagelig følelse å bli lurt. Kanskje har du tapt penger, og er redd for at personlig informasjon er på avveie. I tillegg er det mange som skammer seg over at de var så "dumme".

– Det er ingen grunn til å skamme seg. Alle kan bli lurt, sier forsker Till Halbach fra Norsk Regnesentral. Han delte en egenopplevd historie med tilhørerne, for å understreke poenget.

For noen år siden skulle han kjøpe en ryggsekk til datteren sin, og fulgte en lenke til en nettside der han gjennomført kjøpet med kredittkort. Etter handelen ble han likevel mistenksom, sjekket nærmere, og oppdaget at nettbutikken ikke virket helt troverdig. Det viste seg at mistanken stemte. Det kom aldri noen ryggsekk i posten, men i stedet et par billige solbriller.

Fordi Halbach betalte med kredittkort, fikk han de tapte pengene igjen fra banken. Noen måneder senere fikk han imidlertid melding om at kortet var sperret på grunn av uvanlig aktivitet. Dette tror han også kan spores tilbake til den samme nettbutikken, ved at kortopplysningene ble forsøkt misbrukt.

## Sikre tips

Vi i Pensjonistforbundet ønsker at du som medlem skal være trygg, også digitalt. Vi har derfor samlet [nyttige sikkerhetstips](https://www.pensjonistforbundet.no/datasikkerhet).

*   [Sjekk om avsender er ekte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--sjekk-om-avsender-er-ekte)
*   [Slik unngår du phishing - fisking etter informasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-unng%C3%A5r-du-phishing)
*   [Slik lager du gode passord](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-lager-du-gode-passord)
*   [Vern om din BankID](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--vern-om-din-bank-id)

Forsker Till Halbach har selv opplevd å bli lurt av en useriøs nettbutikk. 

20250227_135943086_iOS

Medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland er engasjert under foredraget om digital svindel, og mange deltar etterpå i spørreundersøkelsen fra forskerne.

20250227_140153158_iOS

Skal forske på digital svindel av eldre 

Når regjeringens postutvalg foreslår at folk heretter må hente posten på hentesteder, som post i butikk, vekker dette sterk bekymring. Dette er en dramatisk endring som Pensjonistforbundet Østfold mener ikke tar hensyn til sårbare grupper, og som heller ikke ivaretar mange innbyggeres behov for trygghet og beredskap – spesielt i utrygge situasjoner. I den usikre tiden vi lever i nå, kan slike situasjoner bli flere.

Forslaget rammer særlig eldre og personer med nedsatt funksjonsevne hardt. Mange av disse har utfordringer som gjør det vanskelig å komme seg til et hentested. Det kan ikke være slik at disse må være avhengige av familie, venner eller naboer for å hente posten sin. For disse gruppene er post i postkassen ikke bare praktisk, men en helt nødvendig tjeneste i hverdagen.

I dagens samfunn er det om lag 800 000 nordmenn som ikke tar del i den digitale utviklingen. Dette er mennesker som enten ikke har fått mulighet til å tilegne seg slik kunnskap, eller som mangler tilgang til nødvendig digitalt utstyr. 

Ved en eventuell omlegging av posttjenesten ber vi om at alle skal ha mulighet til å benytte seg av postens tjenester uten ekstra utfordringer.

Posten skal fram - helt fram!

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Posten skal fram – helt fram!

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til å utvikle nye innovative biometriske løsninger for sårbare grupper, gjennom prosjektet «IncluDe». Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Målet er å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for grupper som eldre, ikke-digitale personer, mennesker med funksjonshemminger mm.

## Viktig for eldre og uføre

– Vi ser alltid etter nye løsninger som kan gjøre hverdagen enklere for landets eldre og uføre. I en mer digitalisert verden er det viktig for våre medlemmer at det utvikles enklere, sikrere og mer brukervennlige digitale innloggingstjenester, som gjør dem i stand til å være en del av samfunnet, sier Orholm. 

Rundt 800 000 nordmenn har utfordringer med å få elektronisk ID på nødvendig sikkerhetsnivå. Regjeringens «Nasjonale strategi for eID i offentlig sektor» fra 2023 avdekket en rekke utfordringer, og nå skal det jobbes med å finne løsninger.

## Hva er biometri?

Biofy AS er prosjekteier for «IncluDe» og samarbeider med aktører som Norges Blindeforbund, Pensjonistforbundet og Gjøvik kommune. Selskapet er et NTNU-spin-off med patenterte kryptobiometriske løsninger i 19 land.

Biometriske kjennetegn kan brukes for å bekrefte identitet på en sikker og effektiv måte, gjennom for eksempel fingeravtrykk, håndavtrykk, ansiktsform, eller irisavlesning. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg.

Skal jobbe med å forenkle elektronisk ID

Kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

## Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga [innspill til Postutvalget](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/6WfuKsMTNdWrcMeoMy11NL/5f6ee6b4230a37011d1bb9de873f315d/Innspill_til_Postutvalget_fra_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf) i mai i år. Der vektla vi at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller. I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

## Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap. God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850 000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om [Postutvalgets forslag](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-innspill-til-postutvalgets-rapport/id3079180/) i mars 2025.

Posten må fortsatt helt fram!

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

–  Digital utbygging er nødvendig. Mange eldre bor i distriktene. Disse må ikke bli holdt utenfor det digitale fellesskapet. Men det hjelper ikke med for eksempel digital hjemmeoppfølging av eldre hvis de ikke har kompetanse til å ta systemene i bruk, sier Davidsen.

Han savner en konkret, god og strukturert plan for opplæring av eldre som ikke behersker digitale verktøy. Den må også inneholde økonomiske midler til gjennomføring.

## Høyt ambisjonsnivå 

Regjeringens nye [digitaliseringsstrategi](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/) som ble lagt frem i dag, setter retning for det digitale Norge og har et høyt ambisjonsnivå. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterte hovedlinjene i strategien.

For å lykkes, trengs et sterkt samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og akademia, frivillig sektor – og befolkningen. Statsråden presiserer at superraskt internett for alle er et spleiselag mellom det offentlige og private selskaper.

Eldre er ingen stor del av strategien. De nevnes kun tre ganger.

## Trenger opplæring

Ved lanseringen sa imidlertid statsråden:

– Digitalt utenforskap – dette kan vi ikke akseptere. Eldre skal ikke stå utenfor. Vi må hjelpe flere, sa Karianne Tung. Hun informerte også om utvikling av løsninger som skal gjøre det enklere å være digital verge eller pårørende. 

–  Vi er fornøyd med at regjeringen inviterer til spleiselag, men det er viktig at de stiller krav til telekomutbyggerne. Og vi trenger digital opplæring av eldre i de samme distriktene, sier Davidsen.

Nyheter

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Tester ny løsning for enklere digital innlogging

Norgespris ille bra

Besøksadresse

Postadresse