Styret i Pensjonistforbundet Hedmark

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Hedmark - vi er til for dere.

Tore Ketil Stårvik bilde Pensjonistforbundet

Fylkessekretær

Jan Tyriberget

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

I forrige uke holdt vi, i samarbeid med Pensjonistforbundet Oppland og Fagforbundet, et åpent møte om pensjon med Steinar Fuglevåg som foredragsholder. De frammøtte fikk blant annet informasjon om hvordan pensjonen regnes ut, og hva man bør tenke på dersom man snart skal bli pensjonist. Pensjon kan være komplisert, og det kan være lurt å sette seg inn i dette, slik at man kan planlegge pensjonisttilværelsen best mulig og unngå overraskelser.

Vi fikk også et kulturelt innslag med Asle Berteig, med fortellinger om Alf Prøysen – fattiggutten som ble Norges største kjendis – og kjente viser av Alf. Innslaget skal være en del av en større forestilling som skal vises lokalt hos våre lokalforeninger neste år. Vi gleder oss.

Takk for et vellykket arrangement!

Hyggekveld på Prøysenhuset med foredrag om pensjon og kunstnerisk innslag om Alf Prøysen!

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg og din økonomi hvis du får en endret hverdag gjennom ulykke, slag eller demenssykdom.

Fremtidsfullmakter er regulert i [vergemålsloven](https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/%C2%A778) og gir deg større selvbestemmelsesrett om _hvem_ som skal ivareta dine interesser og _hvordan_ dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det. Dersom du ikke har en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge til deg.

Fremtidsfullmakt

Les om Legal 24

Våre medlemmer får juridisk rådgivning til fast, lav pris hos Legal24. Fastpriser på blant annet fremtidsfullmakt og testament. 

## Temaer du bør vurdere å ta inn i fullmakten
- Hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?
- Betaling av regninger knyttet til bolig og annet
- Disponering av konti og verdipapirer
- Rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul og bursdager
- Representasjon ovenfor offentlige myndigheter

Fremtidsfullmakten må signeres av to vitner.

## Mer informasjon
- [Foredrag om fremtidsfullmakt i Rindal pensjonistlag](https://www.trollheimsporten.no/rindal-pensjonistlag-rindalsnytt/fremtidsfullmakt-og-testament-ikke-vent-for-lenge/269561?fbclid=IwAR1_fiLhC7eeLt6wlaMOUcSGa7s9eSopjLn6wanN9iZZNNftATDsbtC1Rbc).
- [Informasjon om fremtidsfullmakt hos Sivilrettsforvaltningen (sivilrett.no)](https://www.sivilrett.no/framtidsfullmakt)

Fremtidsfullmakt 2

Har du laget fremtidsfullmakt?

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

Skattemeldingen for 2024 sendes ut fra og med i dag, og alle vil få beskjed fra Skatteetaten innen 4. april.

Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, utgifter, formue og gjeld som Skatteetaten bruker for å beregne hvor mye skatt du skal betale. Du får beskjed på SMS eller e-post når forslaget til din skattemelding er klar.

Nå får du beskjed, gå til [Skatteetatens offisielle nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/). Sjekk tallene nøye og se at de stemmer. Banken kan sende uriktige opplysninger eller NAV kan gjøre feil, slik at du kanskje må betale mer i skatt enn du skal. 

## Unngå svindel

For tiden er det mye svindel og mange kjeltringer på nettet som forsøker å lure folk for penger. **Skatteetaten sender aldri lenker via SMS eller e-post.** Hvis du får en melding som ber deg klikke på en lenke for å få tilbake penger eller oppgi bankinformasjon, er det mest sannsynlig et svindelforsøk.

Ikke klikk på slike lenker. Sjekk i stedet skattemeldingen via [Skatteetatens offisielle nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/).

## Bruk tid

Mange bruker ingen eller lite tid på forslaget til skattemelding som kommer fra myndighetene. Det kan føre til at de betaler for mye i skatt. Derfor er det viktig å bruke tid på skattemeldingen som kommer i disse dager.

Hvis du ikke sjekker skattemeldingen, risikerer du å gå glipp av fradrag som kan gi deg penger tilbake. I verste fall kan du måtte betale tilleggsskatt du ikke skulle betale.

## Kjøpt, solgt eller skilt deg?

Gjorde du noe av dette i fjor?

*   Kjøpte bolig
*   Solgte bolig
*   Kjøpte ny bil
*   Solgte hytta
*   Skilte deg sent på året

Da er det ekstra viktig å sjekke skattemeldingen, fordi det kan være at myndighetene ikke kjenner til hvordan din personlige økonomi er.

**Sjekker du skattemeldingen raskt, kan penger du eventuelt har til gode allerede være på din konto i mars – hvis du er heldig.**

## Sjekkliste

1.  **Ligningsverdi på bolig.** For mange pensjonister er det viktig å sjekke ligningsverdien på boligen. Ligningsverdien skal være ca. 25 % av markedsverdien, men den skal ikke være over 30 % av markedsverdien. Hvis ligningsverdien er over 30 % av markedsverdien for boligen, bør du klage. Ellers kan du få for høy formuesskatt. Krev å få satt ned ligningsverdien til 25 % av markedsverdien. Ta gjerne ny takst på boligen.
2.  **Kryptovaluta.** Eier du eller har eid kryptovaluta er det viktig å få det med i skattemeldingen.
3.  **Fradrag.** Pass på at du får med deg alle fradragene. Har du for eksempel gjeld hos private (ikke bank), kan det være at renteutgiftene ikke er kommet med i forslaget til selvangivelse. Det er viktig at også gjelden kommer med, ellers blir formuen din for stor og du kan eventuelt få mer skatt enn du skal.
4.  **Usikker på inntekt.** Har du inntekter du er usikker på om du skal føre opp? Ikke før dem opp, men skriv en kommentar i kommentarfeltet. Så blir det opp til ligningskontoret om inntekten skal med.
5.  **Usikker på fradrag.** Har du fradrag du er usikker på om du skal føre opp? Før dem opp, og skriv en kommentar til dem under kommentarer i skattemeldingen. Så blir det opp til ligningskontoret om fradragene skal med.
6.  **Rette feil.** Finner du feil i skattemeldingen, kan du rette opp feilene før du leverer den. NB! Skatteetaten gir deg også mulighet til å korrigere opplysninger i inntil fem år etter fristen, slik at du kan få lavere skatt.

## Les mer om pensjonisters økonomi

*   [Økonomi og levekår](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)
*   [Pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Sjekk skattemeldingen, og ikke la deg lure 

Styret i Pensjonistforbundet Østfold

remi fylkessekr mai 2026 IMG_6994

Vikar, fylkessekretær

IMG_6981

Pensjonistforbundet Østfold

https://www.facebook.com/PensjonistforbundetOstfold

Ta gjerne en titt på våre Facebook-sider for hva som skjer og så kan du og se hva vi mener og tenker. Du kan også sende oss en melding via våre Facebook-sider/Messenger. 

Lurer du på hva som skjer og hva vi mener?

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, vil en stor del av inntekten din gå til å betale egenandel.

Dette kan få store konsekvenser for økonomien til dine nærmeste, som for eksempel ektefelle eller samboer som skal bo igjen hjemme, og ha ansvaret for flere utgifter enn man har vært vant til.

Dersom du er enslig, må du vurdere om du skal leie ut boligen din, selge den, eller overføre til eventuelle arvinger. Siden leieinntekter regnes som inntekt, vil utleie føre til at egenandelen til kommunen øker. Kanskje er det da ikke så gunstig å leie ut likevel, men å finne andre løsninger.

[Les mer om beregningsmåte for egenandel og våre økonomitips her.](https://www.pensjonistforbundet.no/betaling-pa-sykehjem)

## Sjekk og planlegg økonomien

Uansett hva din livssituasjon er, er vårt råd å sjekke i god tid i forveien hva en langtidsplass vil bety for økonomien. Da slipper du usikkerhet, og har mulighet til å planlegge best mulig.

Vi i Pensjonistforbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer som synes egenandelen er svært høy, og at den i tillegg er komplisert å regne ut. Mange kommuner tilbyr ikke hjelp til å regne ut egenandelen før dagen er der.

[Vi har derfor laget en kalkulator som hjelper deg.](https://www.pensjonistforbundet.no/sykehjemskalkulator)

Vi hjelper deg å regne ut egenandelen for sykehjem

**Kommuneøkonomi er viktig**

Det er kommunen som skal gi barna en god barnehage og en god grunnskole. Det er kommunene som skal gi god omsorg og gode helsetjenester til mennesker som har behov for dette. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser.

For at eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, er det viktig at kollektivtilbudet er godt. Dette er en fylkeskommunal oppgave. Østfold fylkeskommune og flere andre er på grunn av dårlig økonomi nødt til å kutte i kollektivtilbudet. Dette kan vi ikke akseptere!

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

**Ekstra til de med lavest trygd**

Ved trygdeoppgjørene blir det gitt en prosentsats i tillegg. Denne satsen er lik for alle. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg til disse trygdede!

**Så noe bra**

Pensjonistforbundet Østfold mener det er viktig å støtte frivilligheten. Derfor setter vi pris på at det i praksis har vært ytt full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Dette bør bli en regelfestet garanti.

Pensjonistforbundet gir sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men bør utvikles med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Gledelig er det at gis et løft i statsbudsjett for 2025 for å sikre at folk i hele landet skal ha tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Videre er vi glade for at arbeidet med å få ned ventetidene på sykehusene fortsetter, og at det å sikre oss eldre en trygg alderdom er prioritert i budsjettforslaget.

Det gis også tilskudd til samarbeid mellom kommuner og sykehus som skal bidra til blant annet gode pasientforløp.

God kommune økonomi og ekstra tillegg til de med lavest trygd

Styret i Pensjonistforbundet Rogaland

Velkommen til Pensjonistforbundet Rogaland!

20241203_104455897_iOS

20260319_110622

Pensjonistforbundet Rogaland

https://www.facebook.com/pensjonistforbundetrogaland/

Ønsker du å vite mer om vår organisasjon kan du ta kontakt med vårt fylkeskontor. 

Vi har plass til mange flere på laget, og ønsker alle velkommen til oss. Sammen står vi sterkere!

På vår Facebook side finner du informasjon om aktiviteter og saker i fylket

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

[– Jeg er bekymret over regjeringens prioriteringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-over-regjeringens-prioriteringer), sa forbundsleder Jan Davidsen da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem 7. oktober.

Pensjonistforbundet har nå levert innspill til de ulike stortingskomiteene, både skriftlig og muntlig. [Her kan du lese alle de skriftlige innspillene.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Samtale med SVs leder

I tillegg til de skriftlige og muntlige innspillene, er vi i dialog med de ulike politiske partiene for å fremme våre syn på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Vi var nylig i møte med SV, som er regjeringens foretrukne samarbeidspartner i budsjettforhandlingene.

Forbundsleder Jan Davidsen og SVs leder, Kjersti Bergstø hadde en samtale som du kan se under, om viktige temaer for å skape et aldersvennlig samfunn. Disse temaene skulle hun ta med seg inn i samtalene med regjeringen. 

Det gjelder blant annet:

*   et kronetillegg til de med lave pensjoner
*   at det skal bli billigere å gå til tannlegen
*   bedre kommuneøkonomi
*   mer forutsigbar økonomi for frivillige organisasjoner som jobber med å motvirke ensomhet
*   styrke den digitale opplæringen blant eldre

## Eldreomsorgen må styrkes

I møtet med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite krevde vi at eldreomsorgen må styrkes, og at Bo trygt hjemme-reformen må tilføres mer penger.

– Det er fortsatt for mange eksempler på omsorgssvikt overfor eldre i kommunene. Det er flere og sammensatte årsaker til dette, men man kommer ikke utenom at det i hovedsak er et ressursspørsmål. Kommuneøkonomien må styrkes, sa spesialrådgiver Eyvind Frilseth.

I 2023 leverte nesten halvparten av norske kommuner et negativt driftsresultat. Hittil år rapporterer nesten 3 av 4 kommuner og 13 fylkeskommuner om merforbruk i driften. Pensjonistforbundet mener den svake økonomien går direkte utover tjenestetilbudet til eldre, både i omfang og kvalitet.

– Vi ser dessverre at også lovpålagte tjenester blir berørt. Det skjer både gjennom at tjenestene begrenses i omfang, og at færre defineres som behovstrengende, sa Frilseth.

## Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen forutsetter at kommunene kan yte en aktiv og konstruktiv rolle som tilrettelegger og tjenesteyter. Pensjonistforbundet mener det er lite realistisk at kommuner med svak økonomi kan fylle den rollen.

– Hvordan i all verden skal kommuner som sliter med å finansiere lovpålagte tjenester, også skape aldersvennlige lokalsamfunn, tilby tilpassede botilbud, rekruttere flere medarbeidere, eller gi trygghet for brukere og støtte til pårørende? Det hjelper ikke å gi velmente råd til kommuner som ikke kan iverksette dem, sa Frilseth.

Pensjonistforbundet spilte også inn at hjemmeboende eldre er avhengige av et godt kollektivtilbud, slik at de kan bli boende i eget hjem og fortsatt delta i samfunnet.

Flere fylkeskommuner har i 2024 redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. Det reduserer mange eldres muligheter for likeverdig deltakelse, som i verste fall påvirker deres helse negativt. Derfor må også fylkeskommunenes økonomi styrkes.

## Mer til sykehjem og omsorgsboliger

Også i møtet med Stortingets helse- og omsorgskomite var boliger et viktig tema.

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeide. Husbanken trenger verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa forbundsleder Davidsen.

Pensjonistforbundet ga sin støtte til foreslått etablering av et vaksinasjonsprogram for eldre og for sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner, og at ordningen blir uten egenbetaling.

## Mer sosialt trygdeoppgjør

I møtet med Stortingets arbeids- og sosialkomite krevde forbundsleder Jan Davidsen en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. 

– De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene i arbeidslivet er det vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller, og å gi et ekstra løft for dem som tjener minst. For å sikre en mer rettferdig fordeling, mener vi regjeringen bør bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet tok også opp at det er viktig at skjermingstillegget for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025 sikrer en etterbetaling til de årskullene som allerede har fylt 67 år. Når det gjelder gjenlevendetillegg til alderspensjonister må det oppreguleres på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

## For lite til digital opplæring

I møtet med Stortingets transport- og kommunikasjonskomite uttrykte vi skuffelse over regjeringens manglende satsing på å bekjempe digitalt utenforskap. Det er satt av kun 18 million kroner, men kun åtte av disse er det mulig å søke på for frivillige organisasjoner. Midlene er ikke samlet i et departement, men fordelt på flere departementer og etater.

Hver femte voksen i Norge har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi mener derfor det er behov for en langt større og bedre koordinert innsats, med klarere ansvarsforhold samlet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Tiltakene til opplæring er altfor små i forhold til behovet. I tillegg fremstår satsingen som fragmentert og lite koordinert, sa Frilseth.

Økte digitale ferdigheter er en forutsetning for å bo trygt hjemme og for likeverdig deltakelse i samfunnet, for eksempel å kunne innhente informasjon, bestille og betale for varer og tjenester, bruke sosiale medier og benytte velferdsteknologi. Årlig sparer staten milliarder på digitalisering av sine virksomheter, men bruker kun få millioner kroner til opplæring av eldre i digitale ferdigheter.

– Regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvilken utfordring digitalt utenforskap utgjør. Det er et folkehelseproblem, fordi det medfører redusert selvstendighet, tapte muligheter, mindre informasjon, lavere trivsel, økt ensomhet og lavere deltakelse, sa Frilseth.

## Frivillighet og kommuneøkonomi

Vi har tidligere skrevet om høringen i Stortingets familie- og kulturkomite, der forbundsleder Jan Davidsen la vekt på at [frivillige organisasjoner må få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/frivillig-sektor-m%C3%A5-f%C3%A5-bedre-og-mer-forutsigbare-vilk%C3%A5r).

I høringen i helse- og omsorgskomiteen var temaene blant annet at [kommuneøkonomien må styrkes, for å kunne oppfylle krav om tilpassede boliger, helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/kommune%C3%B8konomien-m%C3%A5-styrkes).

## Bostøttealliansen

I høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite møtte Pensjonistforbundet også på vegne av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

I sitt [innspill til komiteen](https://pensjonistforbundet-my.sharepoint.com/:b:/g/personal/dyre_roseth_pensjonistforbundet_no/EScjO7OybftIv2DNO9T8RrcBKlKoq3RKojckxeucoQWmKQ?e=9QgZwj) la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer. Alliansen mener det er nødvendig med en økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Forbundsleder Jan Davidsen og sjeføkonom Sindre Farstad møtte i arbeids- og sosialkomiteen. 

arbeids og sosialkomiteen 2

Møte for å overlevere innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite.

arbeids og sosialkomiteen

F.v. spesialrådgiver Eyvind Frilseth og seniorrådgiver Dyre Røseth.

Dyre og Eyvind

Statsbudsjettet 2025: Frykter dårligere tjenester for eldre

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

Mange nikket gjenkjennende da Nettpatruljen åpnet sitt innlegg på lederkonferansen med å spørre: Er du noen gang forsøkt svindlet på internett? Med konkrete bekskrivelser og ferske eksempler fra saker i Innlandet beskrev de to hvordan svindel på intenett kan foregå.

Det omfatter bl.a. oppringing og SMS'er med falsk kilde, kjærlighetssvindel, "Olga-svindel", investeringsbedrag, bankbedrageri, falske e-poster, forsøk på å hente inn personopplysninger som personnummer, passord og koder.

Det finnes ingen garanti mot å bli svindlet. Men er du bevisst på hvilke farer som truer og forholder deg deretter, har du redusert risikoen betydelig, var politiets råd. Og de tilføyde: Oppdager du svindel eller har mistanke om svindel,- så kontakt STRAKS nettpatruljen, pluss banken dersom svindelen berører dine penger.

Nettpatruljen minnet ellers om deres egen nettside som har masse informasjon om nettsvindel.

Beskytt deg mot nettsvindel!

– Dersom du ennå ikke er pensjonist, og du ikke har sjekket hva du kommer til å få i pensjonsutbetaling, bør du gjøre det så raskt som mulig, anbefaler Sindre Farstad, sjeføkonom i Pensjonistforbundet.

Utbetalingene du får, vil variere mye avhengig av følgende faktorer:

*   Hvilken alder du pensjonerer deg
*   Hvor mange år du har vært i arbeidslivet
*   Om du har jobbet i det offentlige eller det private, og hvis det var privat; hvilken pensjonsavtale du hadde
*   Om du oppfyller kravene til AFP, enten offentlig eller privat

## Sjekk hva du vil få

Du kan sjekke din egen pensjon på disse nettsidene:

*   [nav.no/pensjon](https://www.nav.no/pensjon)
*   [norskpensjon.no](https://norskpensjon.no/)

Her kan du sjekke hva din utbetalingen vil bli, avhengig av når du ønsker å pensjonere deg. Du vil også se om utbetalingen vil slutte på en viss alder, eller om den er livsvarig.

To personer som tjente nøyaktig det samme som arbeidstagere, kan få helt ulik pensjon. Hvilket tidspunkt du går av med pensjon, har også mye å si for hva du vil få utbetalt. Generelt er det slik at jo senere du pensjonerer deg, jo høyere blir pensjonen.

## Undersøk din avtale

– De aller fleste arbeidstagere i privat sektor har i dag innskuddspensjon, noe som innebærer at en viss prosent av lønnen din spares hvert år. Prosenten kan variere fra to til syv prosent, avhengig av hva som er avtalt, sier Farstad. Det kan dermed være nyttig å undersøke hva du har i din avtale.

I de to kalkulatorene kan du se totalsummen som vil utgjøre din pensjon. Den er sammensatt av:

*   Alderspensjon gjennom folketrygden, som utbetales fra NAV
*   Tjenestepensjon som du tjener opp gjennom arbeidsplassene du har hatt
*   AFP dersom du har rett til dette

Her kan du [lese mer om pensjon, og høre foredrag fra Arendalsuka 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) om pensjonsberegninger og levekår blant pensjonister i Norge.

Hva består alderspensjonen av, og hvordan regnes den ut? Det du får utbetalt, avhenger av flere ulike faktorer. På nettsidene til NAV og norskpensjon.no finner du ut hva som gjelder deg. 

Blue and White Weekly House Expenses Chart Graph

Pensjonist fra 62 år?

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

##   

Pensjonistforbundet Østfold krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret. Inntektene til uføretrygdede og pensjonister må øke mer enn prisene!

Det er rom for, og skapt store forventninger til at det skal bli et godt og solid lønnsoppgjør 2024. Eksportinntektene er historisk høye og store deler av industrien har gode tider. Da skal de som har vært med på å skape disse verdiene selvfølgelig ha en del av verdiskapningen.

Med slike utsikter for lønnsoppgjøret, er det naturlig at også de trygdede får reallønnsvekst i 2024. Derfor er kravet fra Pensjonistforbundet Østfold at trygden må øke mer enn prisene, og det må gis et ekstra tillegg til de med lavest trygd.

Pensjonistforbundet Østfold

KREVER ØKT KJØPEKRAFT I TRYGDEOPPGJØRET

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Når en lokalforening har hatt et arrangement og skal sette inn penger på foreningens egen konto, krever banken gebyrer for dette - selv om innskuddet foretas i automat slik at bankens folk ikke har noe som helst arbeid med det.

Gebyret i vår sparebank er 85 kroner for sedler og 85 kroner for myntinnskudd, fortalte en av delegatene på årsmøtet i PF Hedmark. Ofte må da kassereren ut med 170 kroner for å sette inn resultatet av for eksempel en utlodning.

Alvdal pensjonistforening har krevd at banken straks kutter denne gebyrordningen. - Denne praksisen hos banken er fryktelig urettferdig, hevdet lederen i Alvdalforeningen, Thor Granrud og høstet applaus for dette innlegget.

Et enstemmig årsmøte påla styret straks å forfølge denne saken overfor Sparebanken og kreve opphør av gebyrer på innskudd som foreningene selv utfører i automat.

- Umoralsk gebyrpraksis i banken!

*   Dette er det første fylkesårsmøtet jeg er med på. Jeg er spent på hvilke vedtak som blir gjort og ser fram til foredragene om veldig viktige eldresaker! var kommentaren fra en av deltakerne da de ankom møtesalen.
*   Fylkesleder Jan Tyriberget ønsket velkommen og så fram til to produktive dager og resultatrike dager.
*   Årsmøtet åpnet med å minnes medlemmer som har gått bort det siste året. Tyriberget viste spesielt til to æresmedlemmer som har falt fra siden sist, Magnhild Hekne og Thorbjørn Hæhre.
*   Karin Mathisen fra Fagforbundet Innlandet hilste og overrakte blomster. I et kort innlegg bekreftet hun at Fagforbundet støtter Pensjonistforbundets kamp for å gjenvinne forhandlingsretten om pensjonene og kravet om at det må følge penger med i reformen om å bo trygt hjemme.
*   Ordet ble så gitt til Inger Marie Stokker fra sentralstyret som holder foredrag om nytt og aktuelt fra Pensjonistforbundet.

Fylkesårsmøtet i gang

Pensjonister som er ektefeller, eller samboere med felles barn, har muligheten til å fordele kapitalinntekter eller kapitalkostnader mellom seg i skattemeldingen. Det kan føre til mindre skatt hvis den ene parten hadde en inntekt under 250 330 kroner i 2023. Kapitalinntekter er for eksempel renter på penger i banken, utbytte fra aksjer eller gevinst ved salg av aksjer. Kapitalkostnader kan være renter på lån eller tap ved salg av aksjer.

Pensjonister med inntekt under 250 330 kroner i 2023 betaler ikke inntektsskatt. Har du for eksempel en pensjon på 200 000 kroner, har du 50 330 kroner «å gå på», før du må betale inntektsskatt. Hvis den andre ektefellen har en høyere pensjon og kapitalinntekter, vil det være gunstig å flytte kapitalinntektene til ektefellen med lavest pensjon for å redusere skatten.

## Eksempel

Anne og Knut er gifte pensjonister. Knut hadde i fjor en renteinntekt på 30 000 kroner. Når Anne og Knut får skattemeldingen for 2023, ser inntekten deres slik ut:

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 48 800 kroner

Ved å flytte renteinntektene fra Knut til Anne, vil Anne fremdeles betale 0 i skatt, mens Knuts skatt blir redusert.

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 42 200 kroner

Den samlede skatten for ekteparet reduseres på denne måten med 6 600 kroner fra 48 800 kroner til 42 200 kroner.

## Renter på lån eller tap på salg av aksjer

Dersom paret Anne og Knut har lån, vil det ikke lønne seg for dem å føre lånerentene på den ektefellen med inntekt under 250 330 kroner, siden inntektsskatten allerede er null. Da bør alle gjeldsrenter fordeles på ektefellen med høyest inntekt for å få redusert skatt.

Man kan også få fradrag i skatten dersom man har solgt aksjer med tap. Husk å føre et eventuelt tap på den ektefellen som betaler skatt.

[For flere eksempler og mer utfyllende informasjon finner du hos Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/skatteregler-for-pensjonister/nyttig-informasjon-om-skattefradrag-for-ektefeller-og-meldepliktige-samboere/).

Skattetips: Slik betaler du mindre skatt

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Vedlegg

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) tilsier at årets trygdeoppgjør i beste fall vil gi en svært beskjeden økning av pensjonistenes kjøpekraft. Pensjonistforbundet mener dette ikke er tilstrekkelig.

Pensjonister tjener kun mellom halvparten og to tredjedeler av hva arbeidstakere gjør. Prisstigningen for nødvendige varer og tjenester rammer dermed sosialt skjevt. De med lave eller middels pensjoner sliter mest.

## Trenger reelle forhandlinger

Dagens regulering av pensjon øker forskjellene mellom pensjonister og arbeidstakere, og blant pensjonistene. Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene, enn dem med lav pensjon og trygd. Derfor mener vi at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.

På kort sikt er det viktigst at satsene for minste pensjonsnivå løftes over fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60). Men det er også nødvendig å heve andre lave og middels store pensjoner. Dette må til for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

## Les mer

[Les mer om pensjon og vårt arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) for å sikre pensjonister og uføretrygdede bedre levekår.

Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Fjern samordningsfella!

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har [tidligere advart sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) mot en langvarig underregulering av bostøtten, som skal være et boligsosialt virkemiddel for vanskeligstilte. Vi har rettet skarp kritikk mot regjeringens nedskjæringer i bostøtten fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder kroner for 2024.  

## Rødt stilte spørsmål

Med utgangspunkt i vår grundige dokumentasjon, stilte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) nylig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) om hvor mange husstander som vil miste bostøtten fra april, når den ekstraordinære strømstøtten fjernes. 

[Statsråden svarte](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97858) at 25 000 færre vil få bostøtte, og at ytterligere 43 000 husstander får kutt i støtten. Han viser til at strømmarkedet er bedre, slik at det er «(…) på tide å kome attende til ein normalsituasjon». Dette mener vi er en skjev fremstilling. De midlertidige kriseordningene har i begrenset grad dekket over en vedvarende underregulering av den ordinære ordningen.

40 000 flere husstander har allerede fått avslag på bostøtte på grunn av underreguleringer og kutt de siste sju årene. 15 000 enslige eldre har videre blitt presset ut av bostøtteordningen de siste 13 årene.  

## Forventer bedring i boligmeldingen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som krever at satsene økes, for å hjelpe de som står i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon. Vi forventer betydelige forbedringer i bostøtteordningen i den kommende boligmeldingen, som regjeringen vil legge fram våren 2024.

Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte 

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

  

Pensjonistforbundet arrangerte denne uken seminar for stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomiteen om [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen). Representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP deltok.

Saken er svært aktuell, da regjeringen har sendt ut et lovforslag som skal behandles av Stortinget i løpet av mars 2024. Forslaget fra regjeringen vil redusere deler av tapet av tjenestepensjon for offentlig ansatte i årskullene 1954 – 1962 som jobber lenger enn 69 år og 2 måneder.

Tabellen lenger ned viser når de ulike årskullene begynner å tape tjenestepensjon dersom man jobber videre.

## Forslaget fra regjeringen er ikke godt nok

For det første omfattes ikke årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen. De er født fra 1944 – 1953, og bør få den pensjonen de fortjener etter et ekstra langt yrkesliv i offentlig sektor.

For det andre innebærer regjeringens forslag kun en gradvis forbedring for årskullene 1954 – 1962. 10 prosent av samordningsfellen fjernes for 1954-kullet, og så øker det gradvis med 10 prosentpoeng per årskull, frem til 1962-kullet hvor 90 prosent av samordningsfellen er fjernet.

Dette er en urimelig løsning, hvor hvilket årskull man er født får vesentlig betydning, selv om alle årskullene i utgangspunktet er omfattet av samme pensjonsordning.

## Orienterte om de negative virkningene

På seminaret orienterte Pensjonistforbundet om de negative virkningene av dagens regler, og hvordan samordningsfellen kan løses.

Vi mener samordningsfellen må fjernes for alle årskull som er berørt. Offentlig ansatte som står lenge i jobb må få en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, slik de har vært forespeilet. Mange av Pensjonistforbundets medlemmer er rammet av samordningsfellen, og det er dypt urettferdig at disse ikke får tjenestepensjonen de har opptjent etter lange karrierer. Det er absurd at noen får lavere tjenestepensjon fordi de jobber noen år lenger.

[Les om Steinar Evensen, Unni Bjelland og Svein Grindahl som er tre av rundt 25.000 personer som er rammet av samordningsfella.](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

## Hva er samordningsfellen?

Samordningsfellen gjør at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 blir lavere og lavere hvis man jobber videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor etter en viss alder. Se egen tabell for når de ulike årskullene begynner å rammes av samordningsfellen.

Den offentlige tjenestepensjonen beregnes med utgangspunkt i en bruttopensjon på 66 prosent av sluttlønn, og så trekkes det fra et samordningsfradrag for alderspensjonen fra folketrygden. Regelverket sier at bruttopensjonen ikke skal øke hvis man jobber utover alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, men samordningsfradragene skal fortsette å øke. Dermed reduseres tjenestepensjonen desto lenger man står i jobb, etter en viss alder. Tjenestepensjonen reduseres selv om alderspensjonen man mottar fra folketrygden ikke øker. Resultatet er at tjenestepensjonen reduseres desto lenger man står i jobb, og i verste fall blir null kroner.

## Tabell over årskull

Oversikt over hvilken alder ulike årskull begynner å reduseres den offentlige tjenestepensjonen, dersom man fortsetter å jobbe videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor.

*   1944: 67 år og 1 mnd
*   1945: 67 år og 2 mnd
*   1946: 67 år og 4 mnd
*   1947: 67 år og 5 mnd
*   1948: 67 år og 6 mnd
*   1949: 67 år og 7 mnd
*   1950: 67 år og 8 mnd
*   1951: 67 år og 9 mnd
*   1952: 67 år og 11 mnd
*   1953: 68 år og 0 mnd
*   1954: 69 år og 2 mnd
*   1955: 69 år og 3 mnd
*   1956: 69 år og 5 mnd
*   1957: 69 år og 7 mnd
*   1958: 69 år og 9 mnd
*   1959: 69 år og 11 mnd
*   1960: 70 år og 1 mnd
*   1961: 70 år og 3 mnd
*   1962: 70 år og 4 mnd

_Kilde: Tabell 4.1 i Prop. 37 L (2023-2024)_

  

## Les mer

[Les mer om samordningsfellen, og noen av de 25 000 som er rammet](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Samordningsfellen er dypt urettferdig

Det finnes ingen organisasjon i Norge som arbeider så aktivt og bredt med eldrepolitikk som Pensjonistforbundet. Tusenvis tillitsvalgte over hele landet står på året rundt for å bedre de eldres levekår og rettigheter. Forbundet leverer uttalelser og argumenter i viktige eldrepolitiske saker, og sørger for at små og store saker blir gjort kjent for politikere i Stortinget og regjering.

## Viktige medlemmer

Politisk arbeid er tidkrevende, og det kan ta år og dag fra forslag fremmes til vedtak blir gjort og satt ut i livet. Pensjonistforbundet er avhengig av politisk flertall og støtte i Stortinget og på regjeringsnivå for å kunne vinne fram med sine saker. Når landsmøtene i Pensjonistforbundet vedtar handlingsprogram og krav, starter det lange, møysommelige og tidkrevende arbeidet for å vinne flertall og aksept.

Den såkalte «kjøttvekta» er ganske avgjørende i det politiske arbeidet. Derfor er det viktig med mange medlemmer som kan gi kraft og styrke til argumentasjonen i det eldrepolitiske arbeidet Pensjonistforbundet gjør og skal gjøre.

## 10 kroner i uka

Frivillige organisasjoner som Pensjonistforbundet driver et utstrakt arbeid på mange plan i samfunnet. Også frivillig arbeid koster. Det er ikke gratis. Medlemmene er ryggraden i de frivillige organisasjonene. De yter viktig frivillige innsats og betaler kontingent i dette spleiselaget.

Kontingenten i Pensjonistforbundet har stått stille i noen år. I 2024 øker den med 80 kroner, fra 470 kroner til 550 kroner. Tilsvarende økning i kontingenten kommer i 2025 og 2026. Årskontingenten i 2024 utgjør cirka 10 kroner i uka.

Mange lurer på hva de får igjen for medlemskontingenten de betaler og medlemskapet i Pensjonistforbundet.

## Pensjonistforening der du bor

Som medlem støtter du Pensjonistforbundets arbeid for syke, uføre, eldre og pensjonister, samt eldres rettigheter. Du har tilgang til medlemsmøter, sosiale sammenkomster, turer og andre aktiviteter i rundt 750 pensjonistforeninger over hele landet.

Lokalforeningene er limet i mange lokalsamfunn. Hver uke året rundt deltar tusenvis av medlemmer på sosiale sammenkomster, til glede for svært mange som ellers ville ha blitt sittende i ensomhet.

## Du får Pensjonisten

Som medlem får du magasinet Pensjonisten levert i postkassa 9 ganger i året. Pensjonisten inngår i medlemskapet og koster ikke noe ekstra for deg som medlem. Skulle du ha kjøpt Pensjonisten i løssalg, ville du ha måttet betale 99 kroner for hver utgave.

Magasinet gir deg nyttig informasjon om eldrepolitikk, forbundets arbeid, økonomi, helse og omsorg, data og mye annet som er viktig, nyttig og interessant for deg som er pensjonist.

## Rabatter og tilbud

Pensjonistforbundet har, når dette skrives, 23 ulike avtaler som gir medlemmene en rekke gode tilbud, rabatter og fordeler. Du kan lese mer om disse avtalene på Pensjonistforbundets hjemmeside eller bakerst i magasinet Pensjonisten. Det kan være lurt å ta en kikk og holde deg oppdatert om tilbud som du eventuelt kan nytte deg av. Medlemsfordelene er noe vi jobber kontinuerlig med å utvikle, slik at vi kan gi deg gode tilbud.

Pensjonistforbundet har også en [kalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/kalkulator) som beregner hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene. Faktisk kan du i noen tilfeller tjene tusenlapper på å være medlem!

## Se alle fordelene

Her finner du hele oversikten over [Pensjonistforbundets medlemsfordeler](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler).

Denne artikkelen sto på trykk i Pensjonisten nr. 1/24. Du kan lese alle utgaver av [magasinet Pensjonisten ditigalt her](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten), ved å logge inn.

Er du ennå ikke medlem? [Meld deg inn i dag.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Bruk medlemsfordelene dine!

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

Arbeidsgivere og pensjonsutbetalere har også anledning til å foreta redusert skattetrekk i november i stedet for desember, men det er mindre vanlig.

## Skal vare til 19. januar

–  Mange har ekstra utgifter i forbindelse med julen, og da kan det komme godt med å få pengene utbetalt litt tidligere enn normalt, og samtidig et større beløp. Det er imidlertid viktig å huske at neste utbetaling etter 12. desember kommer først 19. januar, og da vil ordinært skattetrekk gjelde igjen, sier seniorrådgiver Sindre Farstad i Pensjonistforbundet.

– Årsaken til at pensjonister ikke trekkes skatt i desember, mens det er halvt trekk for andre, kan være at noen pensjonister med lav inntekt betaler relativt lite skatt. Derfor ville halvt skattetrekk ikke utgjøre en så stor forskjell for dem. Har man lav nok pensjon, trekkes man ikke skatt i det hele tatt, og da får man heller ikke noe ekstra i desember, forklarer han.

Dersom du har avtalt ekstra skattetrekk, eller du er bosatt i utlandet og betaler kildeskatt, vil det imidlertid bli trukket skatt også av pensjonsutbetalingen i desember.

## Forskjell på «trekkfritt» og «skattefritt»

Det er viktig å huske at «trekkfritt» ikke betyr det samme som «skattefritt». Du slipper å trekkes skatt for pensjonen du mottar i desember, men den er allikevel skattepliktig. Du må altså betale skatt for pensjonen du mottar i desember, men denne skatten forskuddsbetales og fordeles på de øvrige 11 månedene i året, slik at du slipper å trekkes skatt av utbetalingen i desember.

Når skatteoppgjøret for 2023 gjennomføres neste år, blir imidlertid all inntekt gjennom året inkludert, også inntekten fra desember. Hvis det da viser seg at du har betalt for lite skatt, må du betale inn det som mangler. Har du betalt for mye skatt, vil du få det tilbakebetalt når skatteoppgjøret er klart.

For arbeidstakere trekkes det ikke skatt av utbetaling i juni, og det trekkes halv skatt i desember. For dem blir skattetrekket fordelt over de resterende 10,5 månedene. Dette innebærer at man trekkes mer i skatt i de andre månedene enn man ellers ville gjort, hvis skattetrekket hadde vært det samme hver måned.

Pensjonister mottar trekkfri utbetaling i desember, men har ordinært skattetrekk i juni. Hvis pensjonsinntektene også skulle være trekkfrie i juni, måtte skattetrekket økt noe i de andre månedene for å kompensere for det.

Nyheter

Hyggekveld på Prøysenhuset med foredrag om pensjon og kunstnerisk innslag om Alf Prøysen!

Ny rapport om pensjonisters levekår

Har du laget fremtidsfullmakt?

Besøksadresse

Postadresse