Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har overlevert den ferske rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi, men vi må ikke la gjennomsnittstallene skjule dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Samtidig ser vi at forskjellene fra arbeidslivet følger oss inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere som mottok alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Pensjonistenes kjøpekraft øker i år, men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller. Mange enslige minstepensjonister lever med svært lave inntekter. Stadig flere eldre har gjeld, og omsorgstilbudet bygges ikke ut i takt med veksten i antall eldre. Det viser vår nye rapport «Pensjonisters levekår 2026».

Pensjonisters levekår 2026 (PDF)

Rapport: Pensjonisters levekår 2026

## **Litt bedre kjøpekraft – men svak utvikling over tid**

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det dermed an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Ser vi over tid, er bildet mindre positivt. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har tilsvarende forskjell vært 0,7 prosentpoeng.

Utviklingen varierer også mellom ulike pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon reguleres i hovedsak på samme måte som folketrygden, mens private tjenestepensjoner i større grad påvirkes av avkastning og hvilken ordning den enkelte har.

## **Kvinner kommer dårligere ut**

Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør hele 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

## **Fortsatt under fattigdomsgrensen**

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger dette rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig.

I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– Økningen på 8 000 kroner var viktig, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad har laget rapporten om pensjonisters levekår, og presenterte den for regjeringen og representanter for pensjonisters og arbeidstakeres organisasjoner.

240926_03_Sindre Farstad

## **Stadig flere eldre har gjeld**

Også gjeldsbildet har endret seg betydelig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent.

Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig sitter mange eldre på betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Men høy boligformue betyr ikke nødvendigvis høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

## **Omsorgstilbudet vokser langt saktere enn behovet**

Rapporten peker også på en utvikling som vil stille store krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Og veksten fortsetter. Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

De aller fleste eldre bor hjemme. Ved utgangen av 2025 bodde likevel 12,3 prosent av alle over 80 år enten på institusjon med langtidsopphold eller i kommunal pleie- og omsorgsbolig.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger både flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

## **Eldre er ikke én gruppe**

Rapporten viser først og fremst hvor viktig det er å se forskjellene mellom landets pensjonister.

Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant dem som er mest økonomisk utsatt, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge grupper.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

– Dette er viktig for pensjonister med lave inntekter. Økningen gir et etterlengtet løft til dem som har minst å rutte med, og viser at målrettede tiltak nytter, sier han.

Det er også et bevis på hvor viktig det er at Pensjonistforbundet benytter muligheten til å løfte andre krav enn selve trygdeoppgjøret når regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett.

– Resultatet viser at det er mulig å få gjennomslag når vi står på for pensjonistenes interesser, sier Davidsen. 

## Et etterlengtet løft

Økningen gis med virkning fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen gjennom trygdeoppgjøret.

– I trygdeoppgjøret gis det lik prosent til alle – her har politikerne forstått hvor viktig det er å komme med kronetillegg til dem som har minst. Dette er en stor seier for landets minstepensjonister og et viktig skritt i riktig retning. Mange eldre har levd med svært stram økonomi over lang tid. Nå får de et etterlengtet løft, sier Davidsen. 

## Historisk vedtak

Vedtaket er historisk av flere grunner:

*   Det er første gang minstepensjonen økes gjennom et revidert nasjonalbudsjett.
*   Økningen omfatter både enslige, og gifte eller samboende minstepensjonister.
*   Minstepensjonen har aldri tidligere blitt løftet med et så stort beløp i kroner og øre gjennom et budsjettforlik. 

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi har gjennom lang tid vært tydelige på at de med de laveste pensjonene må prioriteres. Når politikerne nå følger opp med et målrettet løft til dem som har minst, er det et viktig gjennomslag for en mer sosial pensjonspolitikk, sier Davidsen. 

## Lavere skatt

I tillegg videreføres skattefritaket for dem som kun lever av minstepensjon. Det gjør samtidig at nær en halv million pensjonister får noe redusert skatt.

– Det er viktig at minstepensjonister uten andre inntekter fortsatt skjermes for skatt, og at pensjonister med lave inntekter får de største skattelettelsene. Dette vil merkes i hverdagsøkonomien til mange, sier Davidsen. 

## En særskilt takk til Rødt

Pensjonistforbundet har etter trygdeoppgjøret i midten av mai jobbet intensivt opp mot revidert nasjonalbudsjett og hatt dialog med flere av partiene på Stortinget om behovet for å styrke økonomien til dem med de laveste pensjonene. 

– Vi har jobbet målrettet for å få gjennomslag for våre krav, og er glade for at politikerne har lyttet. En særskilt takk går til Rødt som hadde økt minstepensjon som hovedsak i forhandlingene. Dette er ikke slutten på arbeidet, men det er en viktig milepæl. Målet vårt står fast: Ingen eldre skal måtte leve under fattigdomsgrensen, sier Davidsen. 

## **Andre viktige endringer i budsjettenigheten** 

*   Etterbetalingen av økt minstepensjon skal ikke gi redusert bostøtte. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte, skal ikke få redusert støtte når minstepensjonen øker. 
*   Et varslet kutt for enkelte uføretrygdede er stanset. Kuttet gjaldt gifte og samboende uføre som fikk en særskilt sats i forbindelse med overgangen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015. Regjeringen foreslo å fjerne satsen fra 1. juli 2026, noe som ville gitt en reduksjon på om lag 6 500 kroner i året, men dette er nå stanset.  
*   Det er enighet om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform, hvor det i løpet av høsten 2026 skal legges frem et høringsnotat med forslag til ulike modeller.  
*   Fylkeskommunens frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 100 millioner begrunnes med å gi et bedre tannhelsetilbud.  
*   Det settes av penger til billigere månedskort i kollektivtrafikken. Tilskuddsordningen styrkes slik at fylkene kan redusere prisen på månedsbilletter med om lag 160 kroner i måneden fra 1. juli og ut året. Det kommer i tillegg til redusert pris med om lag 100 kroner per måned i opprinnelig statsbudsjett. 
*   Reduserte avgifter på bensin og diesel varer i utgangspunktet kun frem til 1. september. Budsjettenigheten sier at dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene frem mot og etter 1. september, skal partiene søke å finne løsninger sammen. 
*   Regjeringen skal legge fram tiltak som kan bidra til boligbygging i distrikter der byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, med oppfølging i statsbudsjettet for 2027.

Gjennomslag: Historisk løft for minstepensjonister 

Styret i Pensjonistforbundet Østfold

remi fylkessekr mai 2026 IMG_6994

Vikar, fylkessekretær

IMG_6981

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Østfold

https://www.facebook.com/PensjonistforbundetOstfold

Ta gjerne en titt på våre Facebook-sider for hva som skjer og så kan du og se hva vi mener og tenker. Du kan også sende oss en melding via våre Facebook-sider/Messenger. 

Lurer du på hva som skjer og hva vi mener?

Trygdeoppgjøret for 2026 er gjennomført. Som vanlig ble dette gjennomført uten ekstra tillegg til de med lavest «lønn». Derfor ber vi om at et kronetillegg til de med lavest pensjon/ trygd må gis gjennom revidert budsjett.

Vi vil også be om at stortinget følger opp ekstra midler til Norgespris, for å sikre ordningen med forutsigbare og fornuftige priser ut 2026.

Pensjonistforbundet Østfold vil også minne de forhandlende partier om at trygghet på hjemmebane er viktig i en urolig verden. Derfor har vi forventninger til at alle partier sluttfører forhandlingene på en verdig måte, der egeninteresse kanskje må vike for vår alles trygghet.

Kronetillegg til de med lavest pensjon

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er nøkternt og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. 

Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen.

Handlingsregelen sier at sier at staten over tid bare bør bruke omtrent forventet avkastning av Oljefondet – ikke av selve fondet.

Vi forventer nå at de som har [de som har minst](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/p%C3%A5-tide-%C3%A5-l%C3%B8fte-dem-som-tjener-minst), prioriteres når Stortinget behandler forslaget. 

## **Stor tro på en mer sosial profil** 

Vi krever at minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg, kommunene styrkes, bostøtten øker og at vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre. Dette er krav som støttes på Stortinget. Derfor er vi forsiktige optimister og tror på enkelte gjennomslag. 

\- Dyrtiden rammer de som har minst, hardest. For eksempel har matprisene økt mye mer enn andre priser. Derfor er vi i kontakt med partiene på Stortinget for å få en mer rettferdig profil på budsjettet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## **Må få økt kjøpekraft**

Fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). I tillegg er det mange alderspensjonister som har inntekt så vidt over grensen. Særlig enslige sliter med å få endene til å møtes. 

\- Norge har råd til å gi minstepensjonistene og de med lave pensjoner et kronetillegg. Å oppregulere gjenlevendetillegget vil også hjelpe. I trygdeforhandlingene med regjeringen i neste uke vil vi også ta opp behovet for økt kjøpekraft og bedre levekår, sier Davidsen. 

## **For lite til kommunene**

Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester og realisere statlige reformer. 

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. Det mener vi er for lite, gitt at hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. 

\- Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn det regjeringen foreslår, sier Davidsen.

## **Ingen endringer i bostøtten**

Det foreslås ingen endringer av bostøtten i budsjettet. Dyrtiden gjør at flere har behov for sosialhjelp i tillegg til bostøtten. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. 

Vi mener at bostøtten må økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

## **Anbefalte vaksiner må være gratis**

Regjeringen foreslår ikke å utvide voksenvaksinasjonsprogrammet. Mange eldre har ikke råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler. Pensjonistforbundet mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis. Det haster mest med å innlemme vaksine mot helvetesild. 

Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Mange eldre har ikke råd til å bruke 5000 kroner på å vaksinere seg mot helvetesild.

Krever kronetillegg, bedre bostøtte og gratis vaksiner

Dyrtiden vi er inne i går særlig utover de med lave pensjoner. Bostøtten er så lav at mange eldre må ha sosialhjelp i tillegg. Flere kommuner kutter i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Og anbefalte vaksiner for eldre er for dyre for de som trenger dem. 

Pensjonistforbundet forventer at det gjøres noe med dette i revidert nasjonalbudsjett som kommer 12. mai.  Dette er en justering av statsbudsjettet for 2026 som ble vedtatt i desember 2025.

## **Må gi kronetillegg til lave pensjoner**  

Vi mener trygdeoppgjøret mangler en sosial profil. Alle pensjonister får samme prosentvise økning. Dermed øker inntektsforskjellene dem imellom. I tillegg får alle pensjonister en lavere økning enn lønnsmottakere, slik at også avstanden mellom arbeidstakere og pensjonister øker. 

\- Økte priser på nødvendige varer og tjenester som mat, drivstoff og strøm rammer dem med lave inntekter mest. Derfor må de prioriteres nå. Stortinget må gi kronetillegg til de med lave pensjoner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.  

Forbundet er særlig opptatt av enslige pensjonister med minstepensjon og andre lave pensjoner under fattigdomsgrensen (EU60). Den er anslått til om lag kr 333 000 kroner i år. Minstepensjonen er langt under dette. I tillegg har svært mange, særlig kvinner, lave pensjoner rett under eller så vidt over fattigdomsgrensen. 

## **Gjenlevendetillegget må oppreguleres**  

Gjenlevendetillegget i folketrygden ble frosset i 2024, slik at ytelsen blir mindre verdt for hvert år. Om lag 74 000 mottar tillegget, nesten alle er kvinner. Davidsen tar til orde for å oppregulere gjenlevendetillegget på samme måte som andre pensjonsytelser i folketrygden. 

\- Mange aleneboende enker har opplevd stor inntektsnedgang da ektefellen falt bort. Det er smålig at disse kvinnene opplever å få mindre og mindre for hvert år, sier Davidsen. 

## **Bostøtten må heves** 

Bostøtten til eldre dekker boutgiftene i langt mindre grad enn tidligere. Flere har behov for sosialhjelp i tillegg. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgiftene.  

Vi mener at bostøtten må tilpasses reelle inntekter og boutgifter, slik at flere eldre kvalifiserer til støtte og hver enkelt får mer. 

## **Kommunene må få mer penger** 

Kommunesektoren har blitt styrket i senere år, men fortsatt er det mange kommuner som går med underskudd, eller så vidt med overskudd. 

Det er et misforhold mellom tjenestene kommunene er pålagt å utføre og den statlige finansieringen av dem. Eldre er den største brukergruppa av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Svak kommuneøkonomi fører til dårligere tjenester, og i verste fall går det også utover lovpålagte tjenester. Nødvendige forebyggende og helsefremmende tiltak blir ikke prioritert. 

\- Det er behov for langt mer penger for å kunne gi forsvarlige tjenester og investere i forebyggende tiltak. Vi forventer at kommunene tilføres mer penger i revidert budsjett, sier Davidsen.  

## **Gratis vaksiner** 

Mange anbefalte vaksiner er så dyre at eldre lar være å ta dem. Voksenvaksinasjonsprogrammet må derfor gradvis utvides med vaksiner Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler for eldre. Pensjonistforbundet mener regjeringen i revidert nasjonalbudsjett bør prioritere vaksine mot helvetesild, som koster hver enkelt pasient nærmere 5000 kroner. 

Vi mener regjeringen må følge FHIs råd. Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og bidrar til lavere dekningsgrad. 

_Regjeringen legger frem sitt forslag revidert nasjonalbudsjett mandag 12. mai. Budsjettet må vedtas av Stortinget innen fredag 19. juni._

- På tide å løfte dem som tjener minst 

– Vi setter særlig pris på at man begynner arbeidet med en tannhelsereform, at uføre får økt sitt fribeløp og at kommunene tilføres mer penger, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

De politiske partiene er enige om å lage et forslag til hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Uføre får økt sitt fribeløp slik at de kan tjene om lag 80 000 kroner mer enn i dag, uten at trygden avkortes. Og kommunesektoren får 4 milliarder kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag.  

## Mer til sykehus og egenandeler

Pensjonistforbundet er også fornøyd med at sykehusene får en halv milliard kroner mer, at egenandelssatsene for helsetjenester fryses på nåværende nivå, og at det gis til sammen 70 millioner kroner til aktivitetstilskuddet for eldre. Vi har [deltatt på stortingshøringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/travel-aktivitet-i-stortingskomiteene) og hatt flere møter om statsbudsjettet for neste år, for å fremme viktige saker for eldre og uføre. 

– Vi er blitt lyttet til. Statsbudsjettet har fått en bedre sosial profil etter at Ap ble enige med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet, sier Davidsen. 

## Forventer mer i 2026

Pensjonistforbundet har forventninger om ytterligere gjennomslag i den reviderte behandlingen av statsbudsjettet i mai 2026.  

– Vi er tilfredse med de gjennomslagene vi har fått, men fortsetter nå å jobbe for blant annet økt minstepensjon, kronetillegg til lave pensjoner, flere aldersvennlige boliger og tiltak mot digitalt utenforskap, sier Davidsen.

Et bedre statsbudsjett for pensjonister og uføre

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Travel aktivitet i stortingskomiteene 

_Kronebeløp alle minstepensjonister_

Trygdeoppgjørene gir alle et prosentvis tillegg. Dette medfører at de med høyest pensjon får størst tillegg. Dette må kompenseres med tillegg til de med lavest pensjon/ trygd.

_Husbanken_

For at alle eldre skal kunne bo trygt hjemme lengst mulig, er det viktig at stortinget følger opp Regjeringens «Eldreløfte» og styrker Husbankens rammer.

_Fortsette å styrke kommuneøkonomien_

Kommunene er den største leverandøren av velferd til innbyggerne. Skal kommunene gi nødvendig helse- og omsorgstjenester er det viktig at kommunene får tilstrekkelige overføringer fra staten. Alle kommuner skal ha trygghet for gode helse- og omsorgs tjenester, gode bo-muligheter og gode opplevelser.

_Midler til digital opplæring av eldre_

I Norge er det ca. 800.000 personer som ikke har digitale kunnskaper eller digitalt utstyr. Dette forhindrer mange å kommunisere med offentlige virksomheter, banker, forsikringsselskaper mm. Det må avsettes midler over statsbudsjettet til digital opplæring. Det er flere frivillige organisasjoner som kan gjennomføre den praktiske opplæringen. 

_Aktivitetsmidler til eldre – eldre ut av ensomhet_

Gjennom pandemien erfarte vi at det er mange eldre ensomme mennesker rundt i landet. Det ble da fra frivillige organisasjoner satt stort fokus på dette og mange tiltak ble iverksatt. Staten gjennom Fylkesmannen / Statsforvalteren finansierte noe av denne aktiviteten. Nå er pandemien over for lengst, men all ensomhet forsvant ikke med den. Vi ber om at forhandlingene om statsbudsjettet følger opp med aktivitetsmidler for eldre mennesker. 

_Vaksine_

Vaksineprogrammene har som mål at færre mennesker skal bli syke. At flere blir vaksinert og færre blir syke, betyr sparte helseutgifter for staten. 

Pensjonistforbundet Østfold ønsker at flere vaksiner skal inngå i vaksineprogram for eldre og at vaksinene skal være gratis.

**Pensjonistforbundet Østfold**

_Bjørn Eriksen, leder_

Forhandlinger om statsbudsjettet 

– Dette håper vi støttepartiene er enige i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har lenge bedt om en øremerket pott til eldrepolitiske tiltak. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for 20 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen at potten tredobles.   

– Dette er en viktig anerkjennelse av hvilken ressurs eldre utgjør. Vi gjør en stor og viktig innsats, både som pårørende og i den organiserte frivilligheten. Undersøkelser viser at eldre ønsker å bidra mer, om det legges til rette for det, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet ser fram til å kunne styrke det viktige arbeidet med å skape gode møteplasser og aktiviteter for eldre.

– Pensjonistforbundet har over 700 lokallag som hver uke mobiliserer til turer, foredrag, kurs, kulturtilbud og sosialt fellesskap. Vi bidrar også med teknologiambassadører, klassevenner i skolen og mentorer for lærlinger, sier Davidsen.

## Tilskudd til flere aldersvennlige boliger

Pensjonistforbundet har etterlyst at Husbanken får midler til målrettede tiltak for å øke antall aldersvennlige boliger. Nå foreslår regjeringen et tilskudd som dekker 25 prosent av kostnadene for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Maksimalt tilskudd utgjør kr 75 000 per bolig.

– Endelig ser vi at Bo trygt hjemme-reformen går fra ord til handling. Dette tiltaket er viktig for de som trenger å tilpasse egen bolig. Nå er det viktig at tilskuddet gjøres godt kjent, slik at flere boliger kan bli aldersvennlige. Tiltaket må kombineres med andre offentlige grep for å øke antallet aldersvennlig boliger. Det er derfor viktig at Husbanken får flere virkemidler til å tilpasse og utvikle enda flere lån- og tilskuddsordninger for dette formålet. Det må både bygges nye boliger og tilpasses flere eksisterende boliger, sier Davidsen.

## Store forventninger til støttepartiene

Regjeringen er avhengig av støtte fra både SP, SV, MDG og Rødt for å få flertall for sitt budsjettforslag. Pensjonistforbundet er i kontakt med partiene på Stortinget og tror derfor på flere gjennomslag i statsbudsjettet for 2026.

– Både sykehusene og kommunene må styrkes for å kunne gi bedre tjenester. Tannlegetjenester er fortsatt for dyre for mange, bostøtten må tilpasses faktiske boutgifter og digitalt utenforskap reduseres. Og fortsatt tjener minstepensjonistene langt under EUs fattigdomsgrense. Vi må ha en mer rettferdig fordeling, sier Davidsen.

To viktige seire i statsbudsjettet 

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Styret i Pensjonistforbundet Rogaland

Velkommen til Pensjonistforbundet Rogaland!

20241203_104455897_iOS

Fylkessekretær

20260319_110622

Pensjonistforbundet Rogaland

https://www.facebook.com/pensjonistforbundetrogaland/

Ønsker du å vite mer om vår organisasjon kan du ta kontakt med vårt fylkeskontor. 

Vi har plass til mange flere på laget, og ønsker alle velkommen til oss. Sammen står vi sterkere!

På vår Facebook side finner du informasjon om aktiviteter og saker i fylket

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Pensjonistforbundet får tre millioner kroner til aktiviteter og helsefremmende tiltak rundt om i landet.

I tillegg styrkes Verdighetssenteret med to millioner kroner, tilskuddet til Sterk og stødig økes med fem millioner kroner, Senteret for et aldersvennlig Norge får fem millioner kroner og Husbanken får fem millioner kroner til forsterket innsats overfor kommunene. Til sammen blir dette 20 millioner kroner som på ulikt vis kommer eldre til gode.

## Gode tiltak

– Vi er glade for at SV fikk gjennomslag for potten vi foreslo, og at flere av våre forslag til gode eldrepolitiske tiltak er imøtekommet, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

Forbundet har bedt om en tilsvarende pott i 2026, men vil da at midlene kun skal gå til frivillig sektor til direkte tiltak overfor eldre.

– Det er viktig fordi eldre som bor i egne boliger rundt om i Norges land, har ulike behov som ligger utenfor det kommunale tjenesteapparatet, og som frivilligheten kan dekke, sier Hjetland.

## Frivillig sektor

– Det kan handle om flere tiltak mot ensomhet, som sosialt samvær, fysisk og mental aktivitet i form av turer og foredrag, kulturtilbud og mye annet. Styrking av eksisterende statlige tiltak, bør skje gjennom ordinære bevilgninger og holdes utenfor potten. Vi ønsker også at fordelingen av potten blir et tema på våre avtalte møter med regjeringen.

– Neste år håper vi å få forhandle om hvordan potten skal fordeles, og at midlene ikke går til statlige etater og tiltak, men kun til frivillig sektor, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet får 3 millioner til aktiviteter

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

Fremmet krav

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

– Vi er svært tilfredse med at SV tok med seg våre innspill inn i budsjettforhandlingene. Enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, så mer penger er nødvendig, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, innledet Pensjonistforbundet [samtaler med SV](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) for å gi statsbudsjettet for 2025 en mer rettferdig og sosial profil. Særlig viktig var det å gi mer til de som har minst.

Minstepensjonen for enslige øker med 6000 kroner per år, med virkning fra 1. mai 2025. Det betyr at det blir 4000 kroner ekstra i 2025 og 6000 kroner mer i 2026 og påfølgende år. Økningen vil ikke medføre ekstra skatt, fordi budsjettenigheten også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

## Ny pott til eldrepolitiske tiltak

Budsjettforliket innfrir flere av Pensjonistforbundets krav, helt eller delvis. Det viktigste er at det endelig er kommet en pott på statsbudsjettet på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak, som frivillige organisasjoner kan søke på.

– En pott til eldrepolitiske tiltak på statsbudsjettet er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Dette har vi vært alene om å kreve i mange år. Potten er nødvendig for å gi eldres organisasjoner innflytelse over områder som er viktige for landets eldre. Det er en anerkjennelse av det viktige helsefremmende arbeidet våre frivillige gjør hver eneste dag, Pensjonistforbundet har 700 lokalforeninger over hele landet. Vi er klare til et samarbeid med regjeringen for et aldersvennlig samfunn, til beste for landets eldre, sier Davidsen.

Andre viktige saker i budsjettforliket er en utvidelse av Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner og ytterligere 30 millioner kroner til flere stillinger for nyutdannede leger.

## Litt mer bruk av pensjonsfondet 

SVs gjennomslag medfører at statsbudsjettet blir 6,9 milliarder kroner større enn regjeringens forslag. Det finansieres ved å bruke 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (pensjonsfondet), som fortsatt er langt under handlingsregelen på 3 prosent. Pensjonistforbundet har i sine krav påpekt at en forsiktig økning av bruken av pensjonsfondet, innenfor handlingsregelen, kan rettferdiggjøres om formålet er godt.

– Vi støtter denne prioriteringen, fordi pengene brukes på gode sosiale formål som økt minstepensjon, økt barnetrygd, billigere tannhelse for unge voksne, flere fastleger og klimatiltak. Økningen er ansvarlig og SV har gitt statsbudsjettet en bedre sosial profil, sier Davidsen.

Viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet

– SVs forslag har en veldig god sosial profil. Vi er særlig fornøyde med forslaget om å øke minstepensjon og garantipensjonen for enslige med 12 000 kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

– Vi støtter også forslaget om gratis fastlege for minstepensjonister. Og så håper vi at partiet får gjennom forslaget om 20 millioner kroner til en eldrepolitisk pott, sier Davidsen. 

[Les mer om våre innspill til statsbudsjettet 2025, og se opptak av samtale mellom Davidsen og SVs leder Kirsti Bergstø.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

[Her kan du lese SVs alternative statsbudsjett.](https://www.sv.no/wp-content/uploads/2024/11/alt-statsbudsjett-2025-korr5.pdf)

SV kommer Pensjonistforbundet i møte

[– Jeg er bekymret over regjeringens prioriteringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-over-regjeringens-prioriteringer), sa forbundsleder Jan Davidsen da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem 7. oktober.

Pensjonistforbundet har nå levert innspill til de ulike stortingskomiteene, både skriftlig og muntlig. [Her kan du lese alle de skriftlige innspillene.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Samtale med SVs leder

I tillegg til de skriftlige og muntlige innspillene, er vi i dialog med de ulike politiske partiene for å fremme våre syn på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Vi var nylig i møte med SV, som er regjeringens foretrukne samarbeidspartner i budsjettforhandlingene.

Forbundsleder Jan Davidsen og SVs leder, Kjersti Bergstø hadde en samtale som du kan se under, om viktige temaer for å skape et aldersvennlig samfunn. Disse temaene skulle hun ta med seg inn i samtalene med regjeringen. 

Det gjelder blant annet:

*   et kronetillegg til de med lave pensjoner
*   at det skal bli billigere å gå til tannlegen
*   bedre kommuneøkonomi
*   mer forutsigbar økonomi for frivillige organisasjoner som jobber med å motvirke ensomhet
*   styrke den digitale opplæringen blant eldre

## Eldreomsorgen må styrkes

I møtet med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite krevde vi at eldreomsorgen må styrkes, og at Bo trygt hjemme-reformen må tilføres mer penger.

– Det er fortsatt for mange eksempler på omsorgssvikt overfor eldre i kommunene. Det er flere og sammensatte årsaker til dette, men man kommer ikke utenom at det i hovedsak er et ressursspørsmål. Kommuneøkonomien må styrkes, sa spesialrådgiver Eyvind Frilseth.

I 2023 leverte nesten halvparten av norske kommuner et negativt driftsresultat. Hittil år rapporterer nesten 3 av 4 kommuner og 13 fylkeskommuner om merforbruk i driften. Pensjonistforbundet mener den svake økonomien går direkte utover tjenestetilbudet til eldre, både i omfang og kvalitet.

– Vi ser dessverre at også lovpålagte tjenester blir berørt. Det skjer både gjennom at tjenestene begrenses i omfang, og at færre defineres som behovstrengende, sa Frilseth.

## Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen forutsetter at kommunene kan yte en aktiv og konstruktiv rolle som tilrettelegger og tjenesteyter. Pensjonistforbundet mener det er lite realistisk at kommuner med svak økonomi kan fylle den rollen.

– Hvordan i all verden skal kommuner som sliter med å finansiere lovpålagte tjenester, også skape aldersvennlige lokalsamfunn, tilby tilpassede botilbud, rekruttere flere medarbeidere, eller gi trygghet for brukere og støtte til pårørende? Det hjelper ikke å gi velmente råd til kommuner som ikke kan iverksette dem, sa Frilseth.

Pensjonistforbundet spilte også inn at hjemmeboende eldre er avhengige av et godt kollektivtilbud, slik at de kan bli boende i eget hjem og fortsatt delta i samfunnet.

Flere fylkeskommuner har i 2024 redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. Det reduserer mange eldres muligheter for likeverdig deltakelse, som i verste fall påvirker deres helse negativt. Derfor må også fylkeskommunenes økonomi styrkes.

## Mer til sykehjem og omsorgsboliger

Også i møtet med Stortingets helse- og omsorgskomite var boliger et viktig tema.

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeide. Husbanken trenger verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa forbundsleder Davidsen.

Pensjonistforbundet ga sin støtte til foreslått etablering av et vaksinasjonsprogram for eldre og for sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner, og at ordningen blir uten egenbetaling.

## Mer sosialt trygdeoppgjør

I møtet med Stortingets arbeids- og sosialkomite krevde forbundsleder Jan Davidsen en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. 

– De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene i arbeidslivet er det vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller, og å gi et ekstra løft for dem som tjener minst. For å sikre en mer rettferdig fordeling, mener vi regjeringen bør bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet tok også opp at det er viktig at skjermingstillegget for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025 sikrer en etterbetaling til de årskullene som allerede har fylt 67 år. Når det gjelder gjenlevendetillegg til alderspensjonister må det oppreguleres på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

## For lite til digital opplæring

I møtet med Stortingets transport- og kommunikasjonskomite uttrykte vi skuffelse over regjeringens manglende satsing på å bekjempe digitalt utenforskap. Det er satt av kun 18 million kroner, men kun åtte av disse er det mulig å søke på for frivillige organisasjoner. Midlene er ikke samlet i et departement, men fordelt på flere departementer og etater.

Hver femte voksen i Norge har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi mener derfor det er behov for en langt større og bedre koordinert innsats, med klarere ansvarsforhold samlet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Tiltakene til opplæring er altfor små i forhold til behovet. I tillegg fremstår satsingen som fragmentert og lite koordinert, sa Frilseth.

Økte digitale ferdigheter er en forutsetning for å bo trygt hjemme og for likeverdig deltakelse i samfunnet, for eksempel å kunne innhente informasjon, bestille og betale for varer og tjenester, bruke sosiale medier og benytte velferdsteknologi. Årlig sparer staten milliarder på digitalisering av sine virksomheter, men bruker kun få millioner kroner til opplæring av eldre i digitale ferdigheter.

– Regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvilken utfordring digitalt utenforskap utgjør. Det er et folkehelseproblem, fordi det medfører redusert selvstendighet, tapte muligheter, mindre informasjon, lavere trivsel, økt ensomhet og lavere deltakelse, sa Frilseth.

## Frivillighet og kommuneøkonomi

Vi har tidligere skrevet om høringen i Stortingets familie- og kulturkomite, der forbundsleder Jan Davidsen la vekt på at [frivillige organisasjoner må få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/frivillig-sektor-m%C3%A5-f%C3%A5-bedre-og-mer-forutsigbare-vilk%C3%A5r).

I høringen i helse- og omsorgskomiteen var temaene blant annet at [kommuneøkonomien må styrkes, for å kunne oppfylle krav om tilpassede boliger, helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/kommune%C3%B8konomien-m%C3%A5-styrkes).

## Bostøttealliansen

I høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite møtte Pensjonistforbundet også på vegne av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

I sitt [innspill til komiteen](https://pensjonistforbundet-my.sharepoint.com/:b:/g/personal/dyre_roseth_pensjonistforbundet_no/EScjO7OybftIv2DNO9T8RrcBKlKoq3RKojckxeucoQWmKQ?e=9QgZwj) la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer. Alliansen mener det er nødvendig med en økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Forbundsleder Jan Davidsen og sjeføkonom Sindre Farstad møtte i arbeids- og sosialkomiteen. 

arbeids og sosialkomiteen 2

Møte for å overlevere innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite.

arbeids og sosialkomiteen

F.v. spesialrådgiver Eyvind Frilseth og seniorrådgiver Dyre Røseth.

Dyre og Eyvind

Statsbudsjettet 2025: Frykter dårligere tjenester for eldre

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Rapporten gir oversikt over levekår og økonomi for pensjonister i Norge, og belyser viktige områder som pensjon, kjøpekraft, skatt, og bosituasjon. Den viser også hvordan pensjonisters økonomiske situasjon har utviklet seg de siste årene. 

[Her kan du lese mer om rapporten Pensjonisters levekår 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar).  

## Kjøpekraften har sunket

Rapporten viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene, slik at pengene er mindre verdt.

– Det blir tøffe prioriteringer, også i 2026, understreket statsråden i møtet. 

– Det som er viktig med disse møtene, er at det blir rom for å diskutere hvordan pengene skal brukes, sa forbundsleder Jan Davidsen. Han var bekymret for alt snakket om at de eldre må justere sine forventninger til offentlige tjenester.

Pensjonistforbundets krav til budsjettet for 2026 blir overlevert regjeringen i november.

Overleverte rapport om pensjonisters levekår 

Styret i Pensjonistforbundet Hedmark

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Hedmark - vi er til for dere.

Tore Ketil Stårvik bilde Pensjonistforbundet

Jan Tyriberget

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Pensjonistorganisasjonene møtte i dag regjeringen til det fjerde og siste møtet om statsbudsjettet. Forbundsleder Jan Davidsen tok opp følgende saker muntlig i møtet:

## 1\. Trygdeoppgjørene må sikre bedre økonomiske levekår og redusere ulikhet

Trygdeoppgjørets prosentvise regulering gjør at forskjellene øker. Det må være mulig å gi trygdeoppgjørene en mer sosial profil, slik det gjøres i lønnsoppgjørene. De lave pensjonene må løftes over EU60. Reguleringen bør suppleres med kronetillegg. Etterlattepensjon må gjeninnføres og gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje som øvrig pensjon.

## 2\. Pott til eldrepolitiske tiltak 

Eldres organisasjoner må få reell innflytelse over eldrepolitikken. Det bør avsettes en pott til eldrepolitiske tiltak som organisasjonene kan forhandle med regjeringen om. Fordelingen av midlene kan være tema for ett av de fire møtene pensjonist-organisasjonene har med regjeringen hvert år, eller inngå som del av trygdeoppgjøret.

## 3\. Pensjonistforbundet må få midler til helsefremmende arbeid for eldre

Realiseringen av Bo trygt hjemme-reformen forutsetter økt innsats i frivillig sektor for å styrke folkehelsen. Pensjonistforbundet er til stede over hele landet, med over 750 lokallag og 17 fylkesforeninger. Derfor bør det inngås avtaler mellom Staten og Pensjonistforbundet om å drive helsefremmende arbeid.

## 4\. Flere sykehjem og omsorgsboliger

Antallet sykehjem og omsorgsboliger har stått på stedet hvil i mange år. Samtidig blir det stadig flere eldre over 80 år. Behovet for plasser er stort og økende. Derfor må det bygges flere plasser. Husbankens investeringstilskudd må økes og staten ta en større del av kostnadene.

## 5\. Pårørendes rettigheter må styrkes

Pårørende må få et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk.

## 6\. Diskriminerende aldersgrenser må fjernes

Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) må styres av behov, ikke alder. Likeledes må den statlige tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere til kommunene, gjelde for brukere i alle aldre. Eldre arbeidstakere må få like rettigheter til sykepenger og dagpenger som andre.

## Regjeringens boligmelding

Regjeringen benyttet møtet til en gjennomgang av den nye boligmeldingen.

– Dette er nok den viktigste saken for de fleste eldre, men vi savner mer konkrete tiltak, kommenterte Davidsen. 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til regjeringens boligmelding, og deltok også på den [muntlige høringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-tydeligere-satsing-p%C3%A5-boliger-for-eldre). Meldingen ble nylig behandlet av Stortinget.

Pensjonisforbundet har også sendt inn skriftlige krav til regjeringen, se vedlegget. 

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_04062024.pdf

Våre krav

## Fire møter årlig

*   Regjeringen inviterer pensjonistorganisasjonene til fire årlige møter om kommende års statsbudsjett
*   Møtene kommer i tillegg til trygdeoppgjøret og skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene
*   Hensikten er å styrke samarbeidet mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen

Bolig var et hovedtema på det fjerde møtet om statsbudsjettet, som statsråd Tonje Brenna (i midten) inviterte til.

Gjentok viktige krav til statsbudsjettet

Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med lav alderspensjon og uføretrygd alltid får mindre i oppgjørene enn dem med høy trygd.

I forhandlingene mellom partene i arbeidslivet er det ikke uvanlig at de med lavest lønn får et lavlønnstillegg. Da dette ikke skjer i trygdeoppgjøret, må lavlønnstillegget til minstepensjonister komme gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dette har skjedd i noen år, sist i 2023 da enslige minstepensjonister fikk kr. 4000,- i tillegg.

Da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt, var det ikke tatt inn et ekstra «lavtrygdtillegg».

Pensjonistforbundet Østfold vil henstille stortingets representanter om å bevilge et kronebeløp til personer med lavest trygd gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.  

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Minstepensjonister må tilgodeses i revidert

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

## Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

## Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding [om pensjonistenes inntektsforhold](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/), [](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/) der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

## **Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet:** 

*   Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
*   De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
*   Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
*   En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
*   For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent. 
*   Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
*   Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
*   Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
*   Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»

Nyheter

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Gjennomslag: Historisk løft for minstepensjonister

Kronetillegg til de med lavest pensjon

Besøksadresse

Postadresse