Styret i Pensjonistforbundet Oppland

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Oppland

20241203_103101620_iOS

Fylkessekretær

IMG_17081

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Oppland

Pensjonistforbundet

https://www.facebook.com/pensjonistforbundetoppland

På vår Facebook-side legger vi ut aktiviteter og aktuelle saker.

Sjekk oss vår Facebook-side 

Konferansen startet med en orientering om aktuelle saker i Pensjonistforbundet. Her ble det blant annet sett tilbake på årets landsmøte og orientert om saker som blir viktige for organisasjonen fremover. Verving og organisasjonsarbeid var også tema, med erfaringsutveksling om hvordan lokalforeningene kan arbeide videre med medlemsvekst og aktivitet.

Deltakerne fikk også høre om prosjektet «Bedre inkludering av eldre i Innlandet», som skal bidra til at eldre i større grad kan delta i aktiviteter og samfunnsliv. Egenberedskap var et annet aktuelt tema, med nyttige råd om hvordan vi kan være bedre forberedt dersom noe uforutsett skulle skje.

Ergoterapi med spesialergoterapeutene Ole Fredrik Korsnes
og Mona Stende Vinger.

1000037707

Bjørg-Karin B. Buttedahl holdt et engasjerende innlegg om
 medlemsarbeid. 
 

1000037501

Spesialergoterapeutene Ole Fredrik Korsnes og Mona Stende Vinger fra Vestre Toten kommune fortalte om ergoterapeutens arbeid og hvordan små tiltak kan gjøre det lettere å mestre hverdagen og bo hjemme lengst mulig. Et viktig budskap var å trene på ferdigheter og aktiviteter man ønsker å mestre, og ikke ta i bruk hjelpemidler tidligere enn nødvendig. Samtidig finnes det mange hjelpemidler og tilpasninger som kan gjøre hverdagen enklere når behovet er der.

Gåfotball sto også på programmet. Dette er en lavterskelaktivitet som kan tilpasses ulike behov, og som kombinerer fysisk aktivitet med et sosialt fellesskap.

Gjennom begge dagene ble det også satt av tid til spørsmål, diskusjoner og erfaringsutveksling mellom lokalforeningene. Og selvfølgelig ble det tid til hyggelig sosialt samvær.

Takk til alle som deltok og bidro til to fine og innholdsrike dager på Honne!

Fotball er for alle, og Guro Lesjø Lilleengen i NNF
informerte om gåfotball.

1000037752

Velferdsteknologi med tekologiambassadør Hege Nordahl.

1000037723

Eldre og egenberedskap: Jens
Andreas Mørch.

1000037506

Kildesortering er viktig:
Torunn Piro fra Horisont.

1000037512

1000037521

To innholdsrike dager på Honne

[Agderposten](https://www.agderposten.no/nyheter/i/RjoBPx/tar-millioner-for-helsehjelp-som-skal-vaere-gratis) har avdekket at nærmere 1.400 eldre og syke betaler for trygghetsalarm i Arendal. Prisen kan komme opp i rundt 11.000 kroner i året.

Ifølge avisen kan mange av brukerne ha krav på alarmen gratis fordi den dekker et nødvendig helse- og omsorgsbehov. Likevel omtaler Arendal kommune trygghetsalarmen som et servicetilbud og krever betaling fra alle brukerne.

## **– Svært alvorlig**

Forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, reagerer kraftig på praksisen.

– En trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Det er svært alvorlig dersom eldre og syke betaler for en tjeneste de har krav på gratis, sier Davidsen. 

Når alarmen erstatter nødvendig tilsyn, helsehjelp eller annen kommunal oppfølging, skal kommunen ikke kreve betaling.

Statsforvalteren i [Agder](https://www.statsforvalteren.no/agder/helse-omsorg-og-sosialtjenester/omsorgstjenester/presisering-om-kommunens-adgang-til-a-kreve-betaling-for-trygghetsalarm/), [Rogaland](https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-rogaland/dokument-fmro/helse-og-sosial/brev-og-artiklar/vedlegg-2026/nytt-nformasjonsbrev-av-29.12.2025-om-betaling-for-trygghetsalarm-i-kommunen.pdf) og [Møre og Romsdal](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/43c5996a140f48879e1357594f8b719a/om-adgangen-til-a-ta-betalt-for-tryggleiksalarm.pdf) slår fast at alarmen skal være gratis når den erstatter nødvendig tilsyn, trygghet, helsehjelp eller hjelp til personlig stell og egenomsorg.

Bare når alarmen gis som praktisk bistand uten at det gjelder personlig stell eller egenomsorg, kan kommunen kreve egenandel. Statsforvalteren vurderer at dette bare vil være aktuelt i få tilfeller.

Som det fremgår på [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/trygghetsalarm/), skal kommunen vurdere behovet for trygghetsalarm i samarbeid med den enkelte. Etter søknad skal kommunen gi en skriftlig avgjørelse, med informasjon om hvordan man kan klage.

## **Etterlyser tydelig informasjon**

Likevel viser saken fra Agder at informasjonen og praksisen varierer fra kommune til kommune. Ifølge Agderposten informerer bare fem kommuner i Agder offentlig om når trygghetsalarm skal være gratis. 

Mangelfull informasjon kan føre til at personer betaler uten å vite at de har krav på fritak. Det kan også føre til at eldre med dårlig økonomi lar være å søke om en alarm de trenger.

– Det skal ikke være opp til den enkelte eldre å forstå kompliserte regler eller kjempe seg fram til det de har krav på. Eldre og syke må kunne stole på at kommunen kjenner og følger regelverket, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## **Rettighet uansett hvor man bor**

Pensjonistforbundet mener alle kommuner må gjennomgå ordningene sine, informere tydelig om regelverket og undersøke om innbyggere har betalt for trygghetsalarmer som skulle vært gratis.

– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Trygghet skal ikke avhenge av postnummer eller kommuneøkonomi, sier Davidsen.

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis 

Styret i Pensjonistforbundet Agder

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Agder

bilde

SallyPortrett

Pensjonistforbundet Agder

https://www.facebook.com/pensjonistforbundetagder

Vi har nesten 30 lokallag spredd over hele Agder som gjør en fantastisk frivillig innsats for å skape sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og politisk engasjement for pensjonister og uføre. Fylkeskontoret ligger på Lasarettet, altså på Odderøya i Kristiansand, om lag to steinkast fra kulturhuset Kilden.

Om oss på fylkeskontoret i Agder

Mange herrer (TA-er) på den ene sida av bordet under TA-samlinga, fv Torgrim Nordgarden, Lars-Ivar Gjørv, Bjørn Røhme Berger, Knut Olsen, Kjell Steinsholt og Leif Emanuelsen.

TA-samling 27

Lederen av HTU (Helse- og teknologiutvalget) Vera Hejna Romstad ønsket velkommen til TA-samlinga (teknologiambassadørsamlinga) onsdag 27. september, der nesten halvparten av TA'ene på Agder møtte. Det er viktig å møtes for å dele erfaringer, inspirere hverandre og få tips og idéer.

Etter ei god presentasjonsrunde, fortalte deltakerne om forventningene til samlinga, samt informerte om hvordan de jobbet i sin kommune.

Kjell Skarheim hadde med seg masse duppedittar som lå framme på 3 bord, Vera Hejna Romstad presenterte produkter og Kjell Steinsholt la ut om reformen "Bo trygt hjemme". Til slutt ble det orientert fra den nasjonale helsekonferansen i Drammen 19. september.

Inspirerende TA-samling

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Vedlegg

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

–  Digital utbygging er nødvendig. Mange eldre bor i distriktene. Disse må ikke bli holdt utenfor det digitale fellesskapet. Men det hjelper ikke med for eksempel digital hjemmeoppfølging av eldre hvis de ikke har kompetanse til å ta systemene i bruk, sier Davidsen.

Han savner en konkret, god og strukturert plan for opplæring av eldre som ikke behersker digitale verktøy. Den må også inneholde økonomiske midler til gjennomføring.

## Høyt ambisjonsnivå 

Regjeringens nye [digitaliseringsstrategi](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/) som ble lagt frem i dag, setter retning for det digitale Norge og har et høyt ambisjonsnivå. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterte hovedlinjene i strategien.

For å lykkes, trengs et sterkt samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og akademia, frivillig sektor – og befolkningen. Statsråden presiserer at superraskt internett for alle er et spleiselag mellom det offentlige og private selskaper.

Eldre er ingen stor del av strategien. De nevnes kun tre ganger.

## Trenger opplæring

Ved lanseringen sa imidlertid statsråden:

– Digitalt utenforskap – dette kan vi ikke akseptere. Eldre skal ikke stå utenfor. Vi må hjelpe flere, sa Karianne Tung. Hun informerte også om utvikling av løsninger som skal gjøre det enklere å være digital verge eller pårørende. 

–  Vi er fornøyd med at regjeringen inviterer til spleiselag, men det er viktig at de stiller krav til telekomutbyggerne. Og vi trenger digital opplæring av eldre i de samme distriktene, sier Davidsen.

Savner en plan for digital opplæring

Styret i Pensjonistforbundet Hedmark

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Hedmark - vi er til for dere.

Tore Ketil Stårvik bilde Pensjonistforbundet

Jan Tyriberget

Pensjonistforbundet Hedmark

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

For at flere eldre skal få kjennskap til teknologi som kan hjelpe dem i hverdagen, trengs det frivillige ambassadører som har kunnskap, og kan formidle dette videre lokalt. 12.-13. mars arrangerte Pensjonistforbundet nok et kurs for nye ambassadører. Det betyr at korpset nå teller over 300 totalt.

20 deltagere fra nord til sør i landet var samlet på Øvre Sem gård i Asker for å lære både om kunstig intelligens, velferdsteknologi, støtteordninger og mye mer. Sist, men ikke minst var det en grundig omvisning hos Atri-X visningssenter for frihets- og velferdsteknologi i Bærum, der et hundretalls hjelpemidler er utstilt; alt fra digital trygghetsalarm og GPS-løsninger til medisindispenser, spesialutformede spiseredskaper, kalendre og hjelpemidler for syn og hørsel.

## – Utrolig lærerikt

– Velferdsteknologi gir både muligheter og utfordringer. Etikk og datasikkerhet er viktig. Det samme er autonomi og frivillighet, sa Mari Ågren og Anne Berit Fossberg ved Atri-X visningssenter. De demonstrerte teknologiske løsninger både beregnet på bruk i hjemmet, og i institusjon.

– Utrolig lærerikt, sa flere av deltagerne ved kursets slutt. Noen av dem hadde kunnskap om temaet velferdsteknologi fra tidligere, mens andre var mer ukjent med både utstyr, muligheter og begreper.

## Sprer kunnskapen videre

Etter gjennomført kurs kan teknologiambassadørene informere videre om mulighetene velferdsteknologi gir, slik at flere blir motiverte til å ta mulighetene i bruk.

Ambassadørene kan holde foredrag for pensjonistforeninger eller andre lag og organisasjoner, delta som brukerrepresentant mot ansvarlige i hjemkommunen, eller spre budskapet på andre måter. De blir en del av vårt store nettverk av ambassadører for velferdsteknologi.

## Les mer om velferdsteknologi

*   [Vil du bidra til at eldre får flere gode hjelpemidler i hverdagen?](https://www.pensjonistforbundet.no/vil-du-bidra-til-at-eldre-far-flere-gode-hjelpemidler-i-hverdagen)
*   [Helsedirektoratets side om velferdsteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi)
*   [Atri-X i Bærum kommune](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/atri-x/)

IMG_0189

IMG_0194

IMG_0212

IMG_0241

IMG_0253

IMG_0271

IMG_0167

Vil bidra til at flere får gode hjelpemidler i hverdagen

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

De første beboerne flyttet inn i hagebyen 5. mars. Noen dager før var det åpent hus, slik at folk fra nærmiljøet og andre interesserte kunne få informasjon og omvisning.

– Dette er et spennende og nytenkende prosjekt, sa Anne Hanshus, Pensjonistforbundets seniorrådgiver innen helse.

## Trygg utendørs

Til sammen har Furuset hageby 112 plasser fordelt på 14 små boenheter. 8 beboere skal dele stue og kjøkken, og tanken er at de skal lage sin egen mat og leve mest mulig normalt. 32 av plassene er beregnet på yngre mennesker med demens.

Alle beboere får eget rom med dusj og toalett, og sitt egen navn og bilde på inngangsdøren.  De får utdelt en brikke som kan låse opp riktige dører og gi tilgang til soner utendørs, og som samtidig sender GPS-signaler som de ansatte kan følge med på. De nærmeste pårørende vil også få utdelt adgangsbrikker, slik at det skal være enkelt for dem å komme på besøk.

På taket er det anlagt en stor takhage som snart skal vokse seg grønn og frodig. Her blir det turløype, sittemuligheter, urtehage og utekjøkken. Det skal være trygt for beboerne å bevege seg utendørs, for eksempel i en av de tre sansehagene.

## Må ha nytte og glede av boformen

Oslo kommune eier og drifter hagebyen som er beregnet på personer med demens, og som trenger heldøgns omsorg. Det er samtidig et vilkår at de har nytte og glede av boformen som tilbys, og de ulike fasilitetene på området.

Det betyr at det kan bli en viss utskifting av beboere etter hvert, dersom man ser at noen blir for dårlige til å ha glede av tilbudene.

## Interesserte frivillige

– Vi synes det er veldig hyggelig hvis folk fra nabolaget også vil bruke hagebyen, sier institusjonsleder Anne Gry Neby som inviterte til åpent hus. Flere hundre mennesker møtte opp, og benyttet anledningen til å se både kafe, beboerrom, butikk, treningsrom og bibliotek. Ut over våren vil dette være tilbud som også folk fra lokalmiljøet kan benytte.

Hagebyen vil satse bredt på å samarbeide med frivillige, og blant annet la dem låne lokaler gratis mot at de bidrar med noe for beboerne, som for eksempel strikkekafe, musikkveld eller annet. Flere foreninger har allerede meldt sin interesse for å bidra som frivillige, blant dem [Bydelsfedrene](https://bydelsfar.no/).

Aktivitør Tonje Tysland forteller at det vil komme et bookingsystem, slik at det blir enkelt å se når ulike rom er ledige, og kan reserveres.

## Frihet og trygghet

Livet i hagebyen byr på stor frihet til å bevege seg rundt både ute og inne til alle årstider. For at dette skal være trygt, er bygget utstyrt med topp moderne velferdsteknologi.

For eksempel vil det gå en alarm hos de ansatte dersom en beboer går utenfor sin trygge sone når de for eksempel har vært i "butikken" for å kjøpe seg noe. Alle bad er moderne utstyrt med heve- og senketoalett med dusj og føhn, og vask med stødige håndtak. I tillegg er rommene digitalt overvåket, slik at de ansatte kan følge med dersom noen skulle trenge hjelp.

## – Trenger nok personell

– Dette tilbudet er spennende å følge med på. Vi tror Furuset hageby også vil kunne være en ressurs for eldre i nærmiljøet. Hagebyen legger vekt på at beboerne skal få en mer normal og aktiv hverdag og har gode tilrettelagte uteområder. Pensjonistforbundet er positiv til bruk av velferdsteknologien, men det skal være til det beste for både beboeren og helsepersonell. For at Furuset hageby skal være et godt og trygt hjem for beboerne, vil tilstrekkelig og forsvarlig personell være det viktigste, sier Anne Hanshus.

[Les mer om Furuset hageby her.](https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/furuset-hageby/)

Hyggelig stue i en av boenhetene for åtte personer.

Stue

Skilt og fargekoder skal gjøre det enklere å finne frem. 

Bygata skilt

Alle beboerene vil få slike brikker som gir adgang til "sine" trygge soner.

Brikke

Ny og innovativ "demenslandsby"

Hun deltok nylig på E-helsekonferansen EHiN 2023, og var med i paneldebatt om eldrebølgen, og hvordan Norge og Norden kan møte de utfordringene som står foran oss; mangel på ressurser og større krav til helsetjenester.

Minsaas fikk spørsmålet: _Tar dagens pensjonister for lite ansvar for sin egen alderdom? Venter de på staten? Hva med fremtidens pensjonister – kommer de til å kunne ta ansvar selv?_

 **–** Dagens pensjonister tar absolutt ansvar for eget liv - på samme måte som andre gjør det. Undersøkelser viser at pensjonister generelt er store bidragsytere i frivillig arbeid, er aktive, spreke og lykkelige. Men spørsmålet er i hvilken grad hver og en av oss kan ta ansvar for eget liv den dagen helsen svikter, og vi trenger hjelp, sa hun.

## **Bedre støtteordninger**

– Et annet viktig spørsmål er økonomi. I hvilken grad har for eksempel en minstepensjonist økonomi til å utbedre egen bolig, eller flytte til en mer egnet bolig? Hvilket sikkerhetsnett finnes? «Bo trygt hjemme»-reformen har mange gode intensjoner – men så langt følger det ikke med penger. Vi trenger ordninger som gir støtte til å tilpasse egen bolig. I tillegg må det bygges langt flere boliger som er tilpasset alderdommen, sa hun.

Lokalt er det viktig at det fins gode møteplasser for eldre, og i helsetjenesten bør det investeres mer i forebygging. Hvert år er det mer enn 9000 hoftebrudd i Norge.

– Dersom kommunen forebygger to hoftebrudd med gode hjelpemidler, sparer samfunnet en million kroner, og to personer slipper smerte og nedsatt livskvalitet, sa Minsaas.

## **Trenger mer informasjon**

Det fins mange muligheter og teknologiske hjelpemidler, men pensjonister trenger mer informasjon om hva som finnes, hva de kan gjøre selv, og hva kommunen kan bidra med. Dette er et viktig forebyggende arbeid for at vi skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Mye helseinformasjon er i dag digital og ikke tilgjengelig for alle. Det er derfor fortsatt behov for digital opplæring for å sikre at viktig informasjon når ut til alle. Her har blant annet Pensjonistforbundet bidratt i en årrekke, med prosjekter, informasjon og opplæring.

Les mer om E-helsekonferansen: [https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/](https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/)

Nyheter

To innholdsrike dager på Honne

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis

Inspirerende TA-samling

Besøksadresse

Postadresse