Pensjonistforbundet

Tall fra SSB viser at 318 700 personer har fått økt formuesskatt som følge av den nye modellen, mens 229 400 personer har fått lavere formuesskatt.

## Urimelig endring

Den nye modellen har gitt mange boliger en langt høyere verdsetting enn tidligere – særlig i områder med høye boligpriser. For mange pensjonister med nedbetalt bolig har dette ført til en betydelig skatteøkning. I noen tilfeller snakker vi om titusenvis av kroner mer i året. Det skaper reell uro for om man har råd til å bli boende i eget hjem.

Pensjonistforbundet mener denne endringen er urimelig og dårlig gjennomført. Den er innført raskt, uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, og finansministeren har selv innrømmet at modellen har gitt høyere skatteinntekter enn ventet.

## Ingen skal måtte låne

Mange av dem som rammes har bodd i boligen sin i flere tiår. De kjøpte da prisene var lave, har betalt ned lånene sine og lever i dag på en pensjon som ikke har holdt tritt med prisveksten. Økt boligverdi på papiret betyr ikke økt betalingsevne. Tvert imot opplever mange at økonomien er blitt trangere – særlig enslige, som har lavere bunnfradrag i formuesskatten enn ektepar.

Noen hevder at pensjonister med høy boligverdi kan låne for å betale skatten. Det mener vi er et feilspor. Ingen skal måtte ta opp lån i høy alder for å ha råd til å bli boende i sitt eget hjem.

## Opptatt av rettferdighet

Regjeringen snakker om et aldersvennlig samfunn og «bo trygt hjemme». Da må også skattepolitikken støtte opp under dette. Det hjelper lite at det samlede skattenivået holdes stabilt, dersom enkeltgrupper rammes svært hardt.

Regjeringen har varslet justeringer i boligbeskatningen, da nye beregninger viser at de får inn større inntekter enn forventet. Pensjonistforbundet forventer at endringene faktisk reduserer de urimelige utslagene vi nå ser. Ett mulig tiltak er å heve grensen for hva som regnes som «dyr bolig fra dagens nivå på 10 millioner kroner. Men anslagene på merinntekter staten har fått inn tyder på at grensen kan økes til om lag 12 millioner kroner. For dem som har boliger verdt mer enn dette kan en slik endring redusere formuesskatten med 9 000 kroner i året. Men mange pensjonister har fått langt større økninger i formuesskatten enn det, og vil med en slik justering fortsatt sitte igjen med økt formuesskatt.

Pensjonistforbundet er ikke ute etter å skjerme store formuer. Men vi er opptatt av rettferdighet, forutsigbarhet og trygghet. Boligen er ikke bare en formue – den er et hjem. Ingen skal risikere å bli skattlagt ut av det.

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

**Tekst og foto: Ingunn Solli**

Den kollektive innmeldingen ble besluttet med stort flertall på SVPs landsmøte i juni, forteller nyvalgt leder Per Morten Lund. Han er svært glad for landsmøtets vedtak. 

– Det er veldig bra at vi er kommet dit vi er nå. Det har vært en god prosess og et fint samarbeid med Pensjonistforbundets administrasjon, sier han. 

Generalsekretær Arne Halaas er like entusiastisk som SVP-lederen. 

– Statens vegvesens pensjonistforbund har tidligere vært medlem av Pensjonistforbundet, og vi har de senere årene også hatt tett kontakt gjennom samarbeidskomiteen for pensjonister, SAKO. Nå er vi glade for å få SVP tilbake i forbundet. Hvert nytt medlem bidrar til å øke gjennomslagskraften vår. Dessuten besitter Statens vegvesens pensjonister en kompetanse som er veldig viktig for forbundet. Vi har allerede samarbeidsprosjekter innen trafikksikkerhet og trygge lokalmiljøer, og med medlemskapet kan det åpne seg nye temaer, sier Arne Halaas. Han minner om at regjeringen, etter påtrykk fra blant andre Pensjonistforbundet, har bevilget en eldrepolitisk pott på 60 millioner. 

– Kanskje kan vi sammen finne gode prosjekter å søke om midler til. Det er jo en kjensgjerning at eldre er mer utsatt for skader i trafikken, både som bilister og som gående, sier Arne.  

## **Slagkraft**

Statens vegvesens pensjonistforbund har om lag 2500 medlemmer, og i første omgang gjelder den kollektive innmeldingen de som ble pensjonert direkte fra Statens vegvesen. Andre medlemmer av SVP blir også invitert, men for dem er kollektiv innmelding i Pensjonistforbundet frivillig. 

– Det har vært mye engasjement og entusiasme i SVP i denne saken, både sentralt i forbundet og i våre lokalforeninger. Medlemskap i Pensjonistforbundet gir oss jo større slagkraft og en enda bedre mulighet til å være med og forme eldrepolitikken i Norge. Jeg har allerede hatt anledning til å delta på et av Pensjonistforbundets møter med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, og vet at forbundet har stor kompetanse på det eldrepolitiske området, sier Per Morten Lund.

## **Medlemsfordeler**

Mange av SVPs medlemmer ser også fram til å kunne benytte seg av medlemsfordelene Pensjonistforbundet kan tilby, fra forsikringsavtaler til reiserabatter, forteller SVP-lederen. 

– Jeg vet jo også at mange allerede er glade i magasinet _Pensjonisten_, sier han med et smil, og minner samtidig alle de nye medlemmene om å sjekke ut hvilke medlemsfordeler som finnes. Du finner en oversikt i hver utgave av _Pensjonisten_, og dessuten på Pensjonistforbundets nettsider. Nye medlemsfordeler kommer stadig til, så følg med på nyhetsbrev og i magasinet, er oppfordringen.

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

– Det er gledelig at regjeringen vil gå gjennom bostøtteordningen. Dette kommer likevel lovlig sent. Finansieringen må styrkes nå, i påvente av et langvarig reformarbeid, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Det nye utvalget skal ledes av [Kristin Aarland](https://uni.oslomet.no/bovel/2026/01/13/bovel-forsker-leder-regjeringsutvalg-om-bostotte/) fra OsloMet/BOVEL, som har god faglig kompetanse på boligsosiale virkemidler.  

## Rammer mange eldre

Husbanken la nylig fram en ny [analyse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tten-svekkes---rammer-s%C3%A6rlig-eldre). Den viste at bostøtten i stadig mindre grad kompenserer for faktiske boutgifter – noe som særlig gjelder eldre mottakere. 

Husbanken har siden 2024 bestilt flere faglige analyser fra BOVEL/OsloMet. Disse peker i stor grad i samme retning som Pensjonistforbundets vurderinger og krav. 

 Blant hovedfunnene i analysene er at: 

*   bostøtten i for liten grad følger faktiske boutgifter 
*   inntektsgrenser i bostøtten er for stramme 
*   bostøtten har hatt en særlig svekkelse for eldre over tid 
*   svak bostøtte gir økt press på sosialhjelp 

Flere av rapportene har foreslått reform av bostøtteordningen, og pekt på behovet for at bostøtten i større grad bør kompensere for reelle bokostnader.

## Støtten må økes i 2026 

Pensjonistforbundet mener bostøtten igjen må fylle sin rolle som et bredere boligpolitisk virkemiddel, og ikke reduseres til et snevert fattigdomsrettet tiltak.  

Ettersom arbeidet i et offentlig utvalg tar lang tid, mener vi også at bostøtten må løftes allerede i revidert budsjett denne våren. Eldre og andre med lave inntekter kan ikke blir sittende med stadig større belastning når det gjelder bokostnader mens vi venter på en prosess som tar flere år å fullføre. 

Utvalgets rapport skal etter planen leveres i desember 2026, og deretter skal forslagene sendes på høring før eventuelle endringer kan komme til politisk behandling.  

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes 

Pensjonistforbundet har sendt inn høringssvar om unntaksregler for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Bakgrunnen er at mange fikk lønnsøkningen for 2024 utbetalt først i 2025, etter streik og forsinkede tariffoppgjør i staten.

Denne etterbetalingen kan få store og urimelige konsekvenser for enkelte uførepensjonister i etteroppgjøret som skal gjennomføres i 2026.

## **Kan komme over 80 prosent**

Uførepensjonister kan ha inntekt ved siden av pensjonen, men dersom samlet inntekt overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, faller uførepensjonen helt bort. Dette kalles «80-prosentregelen».

Når lønnsøkningen som egentlig skulle vært utbetalt i 2024 først ble etterbetalt i februar 2025, ble inntekten i 2025 uvanlig høy – selv om personen ikke har jobbet mer og ikke har bedre arbeidsevne. For noen kan dette føre til at de rammes av 80-prosentregelen, og få krav om å betale tilbake hele uførepensjonen som ble utbetalt i 2025.

Dette rammer særlig uførepensjonister med lav uføregrad, for eksempel 20 prosent, og som dermed allerede har en inntekt som ligger nær grensen på 80-prosent.

## **Departementet foreslår unntak**

Departementet har foreslått et unntak fra 80-prosent-regelen når inntektsøkningen skyldes etterbetalt lønn som er utbetalt året etter. Det er positivt. Men unntaket gjelder ikke for måneden der etterbetalingen faktisk kommer, kun for de øvrige månedene i året. I praksis betyr det at uførepensjonen likevel kan bli redusert eller falle helt bort akkurat den måneden, og de som rammes vil få krav om å betale tilbake en måneds utbetaling av uførepensjon.

## **Ikke godt nok**

Pensjonistforbundet og SAKO mener den foreslåtte løsningen ikke er god nok.

Etterbetalingen av lønn dreier seg ikke om økt arbeidsevne. Det er bare en forsinket utbetaling av penger man allerede har tjent. Den uføre har ingen kontroll over den forsinkede lønnsutbetalingen, og bør ikke straffes økonomisk for dette.

Vi mener derfor at etterbetalingen som kom i 2025 må holdes helt utenfor inntektsgrunnlaget, slik at ingen rammes urimelig av dette, og at man beholder retten til uførepensjonen uten reduksjon også i måneden man fikk etterbetalt lønnsøkningen fra 2024-oppgjøret.

Uførepensjon skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig redusert. Reglene skal ikke føre til at folk mister pensjon eller får tilbakebetalingskrav på grunn av tekniske forhold de ikke rår over.

Forsinket lønnsoppgjør kan ramme uføre

– Dette bekrefter det vi har advart mot i lang tid. Når boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke følger utviklingen i boutgiftene, blir bostøtten systematisk svekket – særlig for eldre med lave pensjoner, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. 

Den [nye analysen fra Husbanken](https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Bostotten%20i%202025%20Hvor%20treffsikker%20er%20ordningen.pdf) viser at bostøtten i gjennomsnitt dekket 34 prosent av boutgiftene til enslige alderspensjonister i 2010. I 2024 var andelen redusert til 22 prosent\*\*.\*\* I samme periode har boutgiftene _økt_ med rundt 80 prosent. 

Samtidig viser Husbankens tall at de månedlige boutgiftene til eldre mottakere i snitt har økt nesten fire ganger raskere enn bostøtten. 

## Mange presses ut av ordningen

Pensjonistforbundet har lenge tatt til orde for en bostøtteordning som i større grad tar hensyn til reelle boligkostnader, ikke satser som henger etter utviklingen i leiemarkedet. 

Resultatet av dagens ordning er at stadig flere eldre må bruke en svært høy andel av inntekten sin på bolig, også etter at bostøtten er utbetalt. Eldre er ikke bare dårligere dekket - mange er helt presset ut av ordningen. Antallet eldre bostøttemottakere er mer enn halvert siden 2010. 

## Trenger sosialhjelp i tillegg

Rapporten viser også at stadig flere bostøttemottakere må supplere bostøtten med økonomisk sosialhjelp.  

– Dette er uakseptabelt. Regjeringen med budsjettpartnere gjør ingen grep for å bedre bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Bostøtten skal sikre botrygghet og hindre at folk skyves over på sosialhjelp. Når en stadig større del av pensjonen går til husleie og felleskostnader, svekkes både tryggheten og livskvaliteten, sier Davidsen. 

## Regjeringen må lytte til Husbanken

Rapporten viser at det nå er behov for en tydelig kursendring: 

– Regjeringen må lytte til sitt eget fagorgan Husbanken, og følge opp med konkrete endringer, sier Davidsen.  

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), et bredt samarbeid av organisasjoner som siden 2019 har jobbet aktivt mot at bostøtten svekkes. 

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Bostøtten svekkes – rammer særlig eldre

Stortinget har behandlet et forslag fra FrP om å fjerne den såkalte [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen). FrPs opprinnelige forslag fikk ikke flertall, men i behandlingen av saken ble det fremmet et nytt forslag fra Miljøpartiet De Grønne, som fikk flertall. Forslaget ble støttet av FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre. 

## Skal utrede tiltak

Vedtaket innebærer at Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027. 

## Tydelig signal

– Vi er glade for at flertallet på Stortinget sender et tydelig politisk signal om at dagens regler slår urimelig ut for offentlig ansatte som står, eller har stått, lenge i jobb, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  

– Ingen bør få lavere tjenestepensjon bare som fordi de jobber lenger. Det strider med politiske mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og mot det folk opplever som rettferdig og logisk, sier Davidsen videre.   

– Vi takker partiene som bidro til flertallet, og ser frem til å følge saken videre, avslutter Davidsen.

Viktig skritt mot mer rettferdige pensjonsregler 

Dagens møte var det andre av fire møter med regjeringen om statsbudsjettet for 2027. Pensjonistforbundet og SAKO la fram fire hovedkrav i møtet med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. 

## **Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet** 

Statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller og gi bedre økonomiske levekår for uføre og eldre. Det innebærer blant annet å gi kronetillegg til dem med lave og middels pensjoner, heve minstepensjonen over fattigdomsgrensa, ha gode etterlatte-ordninger, rettferdig formueskatt og gi uføre bedre muligheter til å stå i arbeid. 

## **Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren** 

Økende antall eldre vil medføre større etterspørsel etter tjenester. Derfor må kvaliteten og kapasiteten i sektoren økes. Vi krever at kommunenes frie inntekter økes, at det bygges flere sykehjem- og heldøgns omsorgsplasser, og at det utdannes og ansettes flere fagfolk. Videre krever vi at tannhelse blir billigere, at nødvendige vaksiner blir gratis og tilgangen på medisiner bedre, samt at pårørende får bedre rettigheter. 

## **Krav 3. Flere aldersvennlige boliger**  

Det er for få aldersvennlige boliger. Utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene. Bo trygt hjemme-reformen må underbygges med statlig finansiering. Vi krever derfor at Husbanken tilbyr lån og tilskudd som øker antallet aldersvennlige boliger. Staten må ta en større andel av kostnader og risiko, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.  

## **Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet** 

Eldre kan og vil delta. Det er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Regjeringen må derfor legge til rette for økt aktivitet og deltakelse. Digitalt utenforskap må reduseres, frivilligheten må få gode og forutsigbare rammer, eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere, og tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre må bli en fast post på statsbudsjettene fremover.  

[Les hele krav-dokumentet.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever bedre levekår for eldre og uføre 

Prosjektet «Kommunikasjon og nærhet gjennom samtale, bevegelse, musikk og sang» er innvilget som et toårig tiltak fra februar 2026 til desember 2027.

## **– Et viktig løft for de eldste**

– Dette er svært gledelig. Mange eldre på omsorgssenter har en hverdag som kan bli både stillesittende og preget av ensomhet. Prosjektet vil gi dem mer livskvalitet og flere gode øyeblikk, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

Han ser frem til å følge prosjektets utvikling og samarbeidet med Livatte.

## **Utviklet over flere år**

Livatte har de siste årene utviklet aktivitetstilbud med musikk, bevegelse, sang, rytmeinstrumenter, og samtaler basert på minneting. Målet er å skape gylne øyeblikk i en trygg sosial setting – og bidra til mindre passivitet, ensomhet og depresjon.

Personalet, pårørende og helsefaglige studenter som har deltatt, melder om stor nytteverdi og inspirasjon i møte med beboerne.

## **Samtalegrupper og musikk**

I det nye prosjektet vil Livatte etablere mindre samtalegrupper der deltakerne får bedre tid og rom til kommunikasjon og relasjonell omsorg. De vil også videreutvikle de større gruppene med musikk, bevegelse og sang, og fortsette samarbeidet med musiker og danser for å skape engasjerende og motiverende innslag for beboerne.

Samtidig skal erfaringene formidles til fagmiljø og utdanningsinstitusjoner, slik at arbeidet kan bidra til å styrke den relasjonelle og kulturelle omsorgen i sektoren.

## **– En viktig satsing**

– Dette er en svært viktig satsing, og vi er glade for at Stiftelsen Dam har valgt å støtte prosjektet, sier generalsekretær Arne Halaas.

Han gratulerer Foreningen Livatte med tildelingen og understreker betydningen av arbeidet deres:

– Prosjektet utvikler metoder som gir mer sosial, kulturell og relasjonell stimulering for beboere på omsorgssentre, og det bidrar til å løfte et område som kanskje har vært underprioritert i eldreomsorgen.

Skal jobbe med aktivitetstilbud på omsorgssentre

– Tusen takk for uvurderlig innsats fra alle frivillige i Pensjonistforbundet! Uten dere ville Norge vært fattigere, sa Vestre.

Helseministeren takket også for alle politiske innspill forbundet leverer i møter og høringer.

– Dere har alltid godt begrunnede forslag, og klar tale når vi møtes. Det setter jeg stor pris på, og vi lytter alltid. Blant annet er vår høreapparatgaranti insipirert av dere, sa han.

Vestre ga også Pensjonistforbundet æren for at det nå ligger inne en pott på 70 millioner kroner på neste års statsbudsjett, som skal brukes på frivillig arbeid med og for eldre.

– Innspillene fra Pensjonistforbundet er viktige for oss, sa han. 

## Ønsker en helsereform

Vestre var invitert til landsstyremøtet for å orientere om regjeringens planer og prioriteringer i saker som angår eldre.

Han informerte blant annet om [helsereformutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/utvalg-for-en-helhetlig-og-sammenhengende-helsetjeneste-helsereformutvalget/id3117111/) som skal levere en innstilling om ti måneder.

– Jeg har bedt dem tenke helt nytt. Målet må være å integrere kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten så godt at det oppleves som en felles tjeneste.

## Eldre er en ressurs

Regjeringen har foreslått et eldreløft på [3,5 milliarder kroner](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/over-35-milliarder-til-eldreloftet/id3121686/). Det inkluderer tilskudd til 1500 heldøgns omsorgsplasser, tilskudd til å oppgradere egen bolig, bedre hørselsomsorg, og aktivitetstiltak for eldre.

– Vi vil bidra til en trygg fremtid for våre eldre, og samtidig mobilisere ressursene de har. Vi trenger de eldre. De er en ressurs, som både kan og vil bidra til fellesskapet, sa Vestre.

## Fra eldrebølge til eldrekraften

Fra landsstyremøtets talerstol tok han et knallhardt oppgjør med ordet "eldrebølge".

– Jeg misliker ordet, og mener det bør ut av vokabularet. Det er historieløst å snakke om en aldrende befolkning på den måten. Vi må være glad for at flere får flere gode leveår, og det er resultatet av en villet politikk. Ordet kan erstattes med det langt mer positive "eldrekraften". Det kommer også fra dere i Pensjonistforbundet, sa han.

Et oppfølgingsmøte mellom forbundsleder Jan Davidsen og helseministeren er allerede avtalt, i begynnelsen av januar.

Fikk stor takk fra helseminsteren

Regjeringen har satt som mål å få 130 000 flere boliger innen 2030. For å følge opp dette fikk NHO Byggenæringen og KS i oppdrag å lede en hurtigarbeidende arbeidsgruppe. Etter hvert ble arbeidet utvidet til en [eldreboligallianse](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tar-initiativ-til-en-eldreboligallianse/id3108683/), der kommunesektoren, byggenæringen, finans/boligforvaltning og bruker-/interesseorganisasjoner er representert. 

– Det er gledelig at så mange av Pensjonistforbundets forslag går igjen i rapportens anbefalinger, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Har satt spor 

Arbeidsgruppen mottok totalt 287 innspill. Pensjonistforbundet leverte i september 17 konkrete forslag. 

Av rapportens 11 hovedanbefalinger er 7-8 i tråd med våre innspill, og de øvrige harmonerer også godt med Pensjonistforbundets perspektiv. 

 Eldreboligalliansen anbefaler blant annet: 

*   Heistilskudd 
*   Tilskudd til trygghetsboliger/Omsorg+ og kommunale utleieboliger 
*   Støtte til fellesarealer i boligprosjekter for eldre 
*   Forenklinger i plan- og bygningsregelverk 
*   Forenkling av investeringstilskuddet 
*   Et kunnskaps- og rådgivningsløft 
*   Tiltak som kan styrke flyttekjeder, med tilskudd og seniorlån 
*   Momskompensasjon for trygghetsboliger og andre aldersvennlig konsepter 

## **Gir oss kraft** 

– Selv om dette kun er anbefalinger til regjeringen, er det positivt at aldersvennlige boliger nå plasseres tydelig i en bred boligstrategisk sammenheng. At Pensjonistforbundets forslag er sterkt representert i rapporten, gir oss kraft i den videre politiske dialogen med regjering og Storting, sier Davidsen.  

Målet vårt står fast: Flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme, i boliger som faktisk fungerer når helsen endrer seg – og som både kommuner og enkeltpersoner har råd til å satse på. 

[Les hele rapporten](https://www.kommunal-rapport.no/files/2025/10/06/Flere%20aldersvennlige%20boliger.pdf?utm_source=chatgpt.com) 

[Les mer om vårt politiske arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid)

Vi blir lyttet til om boliger for eldre

[Samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen) er betegnelsen på et regelverk som gjør at offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 taper tjenestepensjon dersom de fortsetter i arbeid etter en bestemt alder. 

Forslaget, som er fremmet av Fremskrittspartiet, skal behandles 16. desember. 

Hvis det får flertall, kan de som er rammet av samordningsfellen, få økt tjenestepensjon. Ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, kan gjøre dette uten at pensjonen gradvis forsvinner.  

Pensjonistforbundet støtter forslaget fullt ut og mener det er på høy tid at urettferdigheten fjernes. 

## Straffet for å jobbe lenger 

Det er urimelig at personer som står lenge i jobb ender opp med lavere pensjon. Mange har gjort en ekstra innsats for samfunnet gjennom et langt arbeidsliv – ofte i yrker med lav eller middels lønn – og likevel blir de straffet økonomisk fordi de jobbet lenger. 

Samordningsfellen har ført til betydelige økonomiske tap for mange. For noen har tjenestepensjonen blitt helt nullet ut. Mange ble aldri informert om dette, og oppdaget tapet først når det var for sent og de allerede hadde stått ekstra lenge i jobb. 

I høringsinnspillene i saken skriver mange enkeltpersoner som er rammet sine historier. Det er ansatte i Forsvaret, Skatteetaten, Statkraft, Statens vegvesen og NAV. Det er lærere, professorer, prester, og kommunalt ansatte. De føler seg sviktet av politikerne som har bestemt et urettferdig regelverk, og ber innstendig om at reglene endres. 

## Mister verdifull kompetanse 

Ordningen svekker insentivene til å stå lenger i arbeid og strider mot pensjonsreformens mål. Flere kommuner og sektorer opplever allerede utfordringer med å rekruttere og beholde fagpersoner. 

Når ansatte slutter tidligere for å unngå tap av tjenestepensjon, mister samfunnet verdifull kompetanse og arbeidskraft. 

Å fjerne samordningsfellen vil bidra til at flere står lenger i jobb. Det er bra fordi samfunnet beholder viktig kompetanse, vi sikrer bedre velferdstjenester og øker verdiskapingen samtidig som skatteinntektene øker. 

## **Uretten må rettes opp**

Pensjonistforbundet og SAKO har avgitt skriftlig innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite, og ber Stortinget om å støtte representantforslaget.

Vi mener at uretten må rettes opp, og at ingen flere skal rammes. 

Samordningsfellen svekker tilliten til pensjonssystemet. Den er dypt urettferdig, samfunnsøkonomisk ufornuftig og strider mot intensjonene i pensjonsreformen. 

[Følg saken på Stortingets nettsider.](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=105069)

Stortinget må fjerne samordningsfellen 

– Vi setter særlig pris på at man begynner arbeidet med en tannhelsereform, at uføre får økt sitt fribeløp og at kommunene tilføres mer penger, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

De politiske partiene er enige om å lage et forslag til hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Uføre får økt sitt fribeløp slik at de kan tjene om lag 80 000 kroner mer enn i dag, uten at trygden avkortes. Og kommunesektoren får 4 milliarder kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag.  

## Mer til sykehus og egenandeler

Pensjonistforbundet er også fornøyd med at sykehusene får en halv milliard kroner mer, at egenandelssatsene for helsetjenester fryses på nåværende nivå, og at det gis til sammen 70 millioner kroner til aktivitetstilskuddet for eldre. Vi har [deltatt på stortingshøringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/travel-aktivitet-i-stortingskomiteene) og hatt flere møter om statsbudsjettet for neste år, for å fremme viktige saker for eldre og uføre. 

– Vi er blitt lyttet til. Statsbudsjettet har fått en bedre sosial profil etter at Ap ble enige med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet, sier Davidsen. 

## Forventer mer i 2026

Pensjonistforbundet har forventninger om ytterligere gjennomslag i den reviderte behandlingen av statsbudsjettet i mai 2026.  

– Vi er tilfredse med de gjennomslagene vi har fått, men fortsetter nå å jobbe for blant annet økt minstepensjon, kronetillegg til lave pensjoner, flere aldersvennlige boliger og tiltak mot digitalt utenforskap, sier Davidsen.

Et bedre statsbudsjett for pensjonister og uføre

Vi har inngått avtale med Balder Forsikring AS, som gir deg rabatt på forsikringer, egen kontaktperson, og mulighet for hjemmebesøk. Du kan kjøpe alle typer forsikringer, og får 15 prosent rabatt uansett om du har en eller flere forsikringer.

## Egen kontaktperson

Balder Forsikring profilerer seg annerledes enn mange forsikringsselskaper, ved at de satser på lokal tilstedeværelse, og tilbyr gode løsninger, også for dem uten digital kompetanse.

Lokalforeninger kan få informasjon på medlemsmøter, og medlemmer kan få hjemmebesøk med trygghetsgjennomgang av hjemmet, og en fast kontaktperson. Målet er at du skal føle deg trygg og godt ivaretatt.

**Som medlem i Pensjonistforbundet får du:**

*   Fast pris på innboforsikring. Denne dekker også medbrakt løsøre hvis din livsledsager bor på sykehjem, noe mange innboforsikringer ikke gjør.
*   Egen kontaktperson gjør at du slipper tastevalg og lange telefonkøer.
*   Mulighet for hjemmebesøk og en trygghetsgjennomgang av ditt hjem.

Daglig leder Mads Notkevich er fornøyd med å ha signert samarbeidsavtalen.

\- Vi ser at behovet for tilpassede forsikringsløsninger øker i takt med at flere lever lenger og ønsker å bo hjemme lenger, sier han.

[Mer informasjon om den nye medlemsfordelen, og rabattkode.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/balder-forsikring)

For å kjøpe forsikring med medlemsrabatt, må du oppgi medlemsnummer og rabattkode.

Ny medlemsfordel: Forsikring

Regjeringen skal legge frem en ny [demensplan](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-ny-demensplan-i-2026/id3109128/) våren 2026. Pensjonistforbundet har nå levert en rekke innspill. Vi mener en ny nasjonal demensplan må sikre helhetlig og personorientert demensomsorg – helt fra utredning til eventuell plass i institusjon.

## Antallet vil øke

Antallet personer med demens vil øke betydelig de kommende årene. For å møte utfordringen, må vi satse på forebygging, tidlig innsats og kvalitet i omsorgen.

Vi mener det viktigste målet for en ny demensplan bør være å utsette debut av demens, og samtidig legge til rette for best mulig liv for personer med demens og deres pårørende.

## Utsette debut og behovet for institusjon

Målet med «Bo trygt hjemme reformen» er å bidra til at eldre kan bo trygt lengre hjemme. Dette gjelder også for hjemmeboende personer med demens. For å forebygge demens og utsette institusjonsopphold er det viktig at kommunene har tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for hjemmeboende eldre. Det bidrar til bedre funksjonsevne og selvstendighet**.**

**Tiltak:**

*   Tilpassede aktiviteter for hjemmeboende eldre.
*   Lavterskeltilbud som seniorsentre og aktivitetssentre for å motvirke ensomhet.
*   Styrke ordningen med aktivitetsvenner som gir støtte og motivasjon.

## Bedre demensomsorg

Demensomsorgen bør legge til rette for best mulige liv for den som har demens og deres pårørende. Kompetanse og stabil bemanning er avgjørende for å lykkes med dette.

*   Det trengs **økt kompetanse** hos helsepersonell, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder alle som er i kontakt med personer med demens. Demenskoordinatorer og demensteams må være tilgjengelig i alle kommuner.
*   Det må være tilstrekkelig **fast bemanning på sykehjem/omsorgsbolig**. Utbredt bruk av vikarer føre til situasjoner som kunne vært unngått med personalet som kjenner pasienten. Det kan også føre til økt bruk av legemidler for å «roe» ned pasienten. Med dagens bemanning er det dessverre ikke rom for tilpassede aktiviteter.

Dette må inn i Demensplan 2030

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Travel aktivitet i stortingskomiteene 

Årets influensa har kommet tidligere enn vi er vant til, og har allerede ført til flere sykehusinnleggelser. [Les mer om dette på FHIs sider.](https://www.fhi.no/nyheter/2025/tidlig-okning-av-influensa--fhi-ber-eldre-og-risikogrupper-vaksinere-seg-na/) 

Pensjonistforbundet mener at vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet (influensa, korona og pneumokokkvaksinen) er gode tiltak for å redusere antall syke, og beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

## Bør være gratis og inneholde mer

Vi jobber politisk for at vaksinene som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være gratis. Dette for å oppnå regjeringens mål om å utjevne helseulikheter.

I tillegg mener vi voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides til også å gjelde følgende vaksiner: 

*   Kombinasjonsvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) med oppfriskning hvert 10. år.  
*   Helvetesild-vaksine for personer over 50 år og risikogrupper.  
*   RSV-vaksine for voksne over 60 år med underliggende sykdommer.  
*   TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) for eldre som bor i geografiske risikoområder for flått.

Vaksiner tekst 

Vår politikk innen helse og omsorg

Slik jobber vi politisk for bedre helse- og omsorgstilbud i Norge.

Nå bør du ta influensavaksine

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel og hvilke konsekvenser slike hendelser får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap.

## Over halvparten frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet, og denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. – I vårt datasett bor omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de all

– Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. – Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 1

Digitale utenforskap

Dette mener vi om digital kompetanse og utenforskap

## Samfunnet taper
Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko som mange eldre mangler.

– En arbeidsgiver har et ansvar og gjør noe med at du kan bli beskytta, oppretter passord og gjennomfører det vi kaller phishing-tester. Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det er litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt.

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel, så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre.

– Nettsteder som svindel.no og [pensjonistforbundet.no](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-digitale-hverdag) går i riktig retning, men potensialet er langt større.

## Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor man kan få hjelp.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer. Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer. Øv på det nå.

## Forskning og samarbeid

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å styrke digital kompetanse blant eldre og samarbeider tett med forskningsmiljøer som Norsk Regnesentral.

– Vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy. Derfor er vi også opptatt av å legge til rette for å utvikle ny kunnskap som kan motvirke digitalt utenforskap. Da er samarbeid med Norsk Regnesentral og andre kunnskaps- og forskningsmiljøer viktig, avslutter Davidsen.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 2

Norsk Regnesentral og Pensjonistforbundets rapport fra prosjektet "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?".


Eldre og digital svindel

Din digitale hverdag

Ved å mestre digitale verktøy, slipper du å gå glipp av viktig informasjon, og bli unødvendig isolert.

En av fire eldre har opplevd digital svindel

Torsdag ble den ferske undersøkelsen fra Eldrepanelet lansert. Resultatene bygger på svar fra 3844 medlemmer fra hele landet.

Hovedtemaet for denne første undersøkelsen var "generasjonskontrakten".

Men hva er egentlig generasjonskontrakten? Det er at eldre og yngre hjelper og støtter hverandre, og at godene i samfunnet fordeles rettferdig mellom generasjonene, svarte over halvparten av de spurte i undersøkelsen.

– Velferdssamfunnet står og faller på at vi stiller opp for hverandre – uavhengig av alder, sier sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet, Berly Lund Grønning. Hun har ledet arbeidet med panelet, og la frem de første resultatene i Hamar kulturhus .

## Eldre blir usynlige

Et viktig spørsmål i undersøkelsen var om eldre føler at samholdet mellom generasjonene er i ferd med å svekkes. Dette er noen av svarene:

*   80 prosent synes at yngre ikke alltid forstår eldre menneskers livssituasjon.
*   74 prosent er helt eller delvis enige i at samfunnet tar mer hensyn til de som er under 30 år, enn de som er over 70. 
*   68 prosent er helt eller delvis enige i utsagnet «Yngre har sjeldent tid til å bry seg om eldre».

Samtidig er syv av ti helt eller delvis enige i at yngre som regel viser respekt og omtanke for eldre. 

Det kom også inn svært mange forslag og innspill til Eldrepanelet. Mange skrev at eldre må synliggjøres mer som ressurs, ved at de bidrar mye i samfunnet, både økonomisk og med frivillig arbeid.

– Eldre i Norge er mer usynlige enn i mange andre land, vi går ikke ut på steder og deltar hvor yngre ferdes. Eldre omgås eldre, påpeker en av deltakerne.

– Vi blir usynlige når vi blir pensjonister og ikke lenger er yrkesaktive, sier en annen.

## Økt bekymring hos de unge

I forbindelse med at undersøkelsen ble lagt rem, ble det også arrangert en samtale og debatt om generasjonskontrakten. Tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen har skrevet boken "Den langsomme tryggheten", og samtalte om dette.

Fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan var også invitert, og snakket fra de unges perspektiv, med vekt på alle utfordringene unge møter i dag.

Forsker Tale Hellevik fra NOVA presenterte funn om lavere lykkefølelse og økt bekymring hos dagens unge. De unges framtidsuro er særlig knyttet til frykt for negative hendelser, yrkeskarriere og egen økonomiske situasjon.

## Vil ta temperaturen

– Vi ønsker å ta temperaturen på tilliten mellom generasjonene, sa Lund Grønning.

Økende individualisme, økonomiske forskjeller og press på velferdsordningene gjør det spesielt viktig å diskutere hva dette gjør med samholdet på tvers av generasjoner.

I undersøkelsen svarte nesten seks av ti at alle voksne har et ansvar for å bidra til at fremtidige generasjoner får en god fremtid.

Totalt kom det inn over 2600 forslag, kommentarer, ideer og svar på hvordan fellesskapet mellom generasjonene kan styrkes. Blant forslagene var:

*   Arbeidsplasser må satse like mye på eldre arbeidstakere som yngre.
*   Få fjernet ordet «eldrebølgen».
*   Bedre tilrettelegging i samfunnet for boliger tilpasset flere generasjoner. 
*   Boområder der eldre, studenter, single og familier bor vegg i vegg, for å danne nettverk uavhengig av alder.

[Du kan se opptak av arrangementet her.](https://vimeo.com/manage/videos/1128983366)

Presentasjon Eldrepanelet 231025.pptx

Se presentasjonen

Eldre vil bidra, men føler seg usynlige

– Dette håper vi støttepartiene er enige i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har lenge bedt om en øremerket pott til eldrepolitiske tiltak. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for 20 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen at potten tredobles.   

– Dette er en viktig anerkjennelse av hvilken ressurs eldre utgjør. Vi gjør en stor og viktig innsats, både som pårørende og i den organiserte frivilligheten. Undersøkelser viser at eldre ønsker å bidra mer, om det legges til rette for det, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet ser fram til å kunne styrke det viktige arbeidet med å skape gode møteplasser og aktiviteter for eldre.

– Pensjonistforbundet har over 700 lokallag som hver uke mobiliserer til turer, foredrag, kurs, kulturtilbud og sosialt fellesskap. Vi bidrar også med teknologiambassadører, klassevenner i skolen og mentorer for lærlinger, sier Davidsen.

## Tilskudd til flere aldersvennlige boliger

Pensjonistforbundet har etterlyst at Husbanken får midler til målrettede tiltak for å øke antall aldersvennlige boliger. Nå foreslår regjeringen et tilskudd som dekker 25 prosent av kostnadene for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Maksimalt tilskudd utgjør kr 75 000 per bolig.

– Endelig ser vi at Bo trygt hjemme-reformen går fra ord til handling. Dette tiltaket er viktig for de som trenger å tilpasse egen bolig. Nå er det viktig at tilskuddet gjøres godt kjent, slik at flere boliger kan bli aldersvennlige. Tiltaket må kombineres med andre offentlige grep for å øke antallet aldersvennlig boliger. Det er derfor viktig at Husbanken får flere virkemidler til å tilpasse og utvikle enda flere lån- og tilskuddsordninger for dette formålet. Det må både bygges nye boliger og tilpasses flere eksisterende boliger, sier Davidsen.

## Store forventninger til støttepartiene

Regjeringen er avhengig av støtte fra både SP, SV, MDG og Rødt for å få flertall for sitt budsjettforslag. Pensjonistforbundet er i kontakt med partiene på Stortinget og tror derfor på flere gjennomslag i statsbudsjettet for 2026.

– Både sykehusene og kommunene må styrkes for å kunne gi bedre tjenester. Tannlegetjenester er fortsatt for dyre for mange, bostøtten må tilpasses faktiske boutgifter og digitalt utenforskap reduseres. Og fortsatt tjener minstepensjonistene langt under EUs fattigdomsgrense. Vi må ha en mer rettferdig fordeling, sier Davidsen.

To viktige seire i statsbudsjettet 

– Hva har du lyst til å få i gang? Hva vil du at dagene og livet skal være fylt av? Er det noe du kan gjøre mer av enn da du var yrkesaktiv? Jeg tror det er lurt å tenke gjennom en del _før_ du bli pensjonist. For å sikre at pensjonisttilværelsen ikke blir en nedtur, men en opptur.

Den tidligere fagforeningslederen Jan Davidsen har de siste ti årene vært leder for Pensjonistforbundet. Han brenner for å gi pensjonister bedre rammevilkår og en bedre hverdag.

– Som tillitsvalgt jobbet jeg med pensjon i en årrekke, så da jeg ble spurt om å bidra i forbundet takket jeg ja. Det føltes naturlig. En av de viktige sakene vi arbeider med er hvordan vi skal møte det faktum at stadig flere lever stadig lenger.

«Overgangen til pensjonisttilværelsen er stor på flere områder. Den kanskje største overgangen handler om økonomi. Fra full lønn til pensjon. Og så har mange opplevd at arbeidsplassen var stedet hvor de opplevde å bli verdsatt, og hadde betydning – og plutselig sitter de som pensjonister og lurer på hva som skjedde.»

I 40 år har han pendlet fra Bergen til Oslo i embets medfør. Og selv om han har fortsatt å jobbe med mange av de samme sakene etter han har blitt pensjonist, er han tydelig på at det er en stor overgang for mange.

## En million pensjonister

Dagens pensjonister er friskere enn generasjonene før dem, og har ofte flere muligheter og ressurser til å realisere ønsker og drømmer. Men utviklingen med at flere lever lenger fører også med seg noen utfordringer.

– De fleste har grei økonomi, grei helse og har det greit sosialt. Men så ser vi en stadig økende andel som også sliter med økonomi, helse og livsstilssykdommer – for eksempel demens – fordi vi også lever lenger, sier forbundslederen.

Nettopp derfor er Davidsen og Pensjonistforbundet også opptatt av å bidra med helsefremming.

– Det er en utfordring vi jobber mye med. Vi ser hvor viktig det er å kunne ta vare på helsen sin. Og så ser vi at mange skulle hatt hjelp, men ikke får det – og det er det viktig å sloss for. Og så er det også viktig å jobbe for at man ikke skal behøve å få hjelp før det er nødvendig.

Med over en million pensjonister i Norge, et tall som øker, er forbundslederen opptatt av at også politikken må utvikle seg.

– Vi må huske på at konsekvensen av å leve lenger også innebærer et behov for ny politikk, både nasjonalt og lokalt, sier han.

## – Sitter og glor i veggen

Sammen med alkovettorganisasjonen Av-og-til har Pensjonistforbundet tatt grep for å vise utfordringer knyttet til alkoholbruk i godt voksen alder.

Davidsen er bekymret over statistikk som viser at det er de eldre aldersgruppene som drikker oftest her til lands.

– Det er høye tall, og iblant lurer jeg på om det kan ha sammenheng med at alkohol i noen grad blir brukt som et bøtemiddel for hverdagen. Jeg tror det er en av de tingene det er viktig å tenke gjennom i overgangen til pensjonisttilværelsen, når en del av rammene rundt også endrer seg.

– Jeg er veldig takknemlig for å kunne tilbringe tid med barnebarn og oldebarn, og ha god nok helse til å kunne reise på hytta, sier Jan Davidsen. Foto: Eivind Senneseth

jandavidsen01

Pensjonistforbundet ønsker å være med å bidra til en reduksjon i det totale forbruket.

– Fordi det handler om livskvalitet til den enkelte på flere måter, sier Davidsen og legger til:

– Etter hvert som vi bli eldre opplever vi alle i ulik grad det sansetapet, noen ser og hører dårligere, får mindre førlighet. Alkohol på toppen av det er ikke en god kombinasjon, og bieffektene av en del alkohol kan være at man mister litt kontrollen over seg selv og annet. Så kan også høy alkoholbruk bidra til å gjøre det vanskeligere å få ut av pensjonisttilværelsen det man ønsker, og hvis du vil være helt sikker på at du ikke sitter og glor i veggen, kan det være riktig å bruke mindre alkohol.

Alkovett

## En enorm ressurs

I det offentlige ordskiftet brukes gjerne eldrebølgen for å beskrive utfordringer i samfunnet som følge av en aldrende befolkning. Davidsen ser imidlertid annerledes på det.

– Det snakkes om en bølge, og det er jo en enorm kraft. I dag jobber pensjonister i frivillig sektor til en verdi av 40 milliarder kroner. De bidrar i enormt mange viktige funksjoner i samfunnet, og den jobben de gjør, og den kraften, den vil bli viktigere og viktigere i årene framover. Han tror løsningen på en del av ressursutfordringene i framtiden vil innebære innsatsen nettopp fra pensjonistene.

– Noen skal jo være pensjonister nær like lenge som de har vært yrkesaktive. Da sier det seg selv at vi sitter på mye ressurser, sier han.

Tekst alkovett

– En stor overgang i livet

Eldreboligalliansen er et samarbeidsforum etablert av Husbanken på oppdrag fra regjeringen. Formålet er å samle aktører på tvers av sektorer – kommuner (bl.a. KS), organisasjoner, aktører i boligfeltet og Husbanken – for å finne løsninger som kan gi flere aldersvennlige boliger. Statsråd Jan Christian Vestre deltok på møtet. 

 Vestre presenterte løftet fra valgkampen om et nytt [Eldreboligtilskudd](https://www.vg.no/nyheter/i/5E2MzO/valgloeftet-fra-ap-eldre-kan-faa-75-000-kroner-for-aa-tilpasse-egen-bolig). Ordningen skal gi en maksimal støtte på 75 000 kroner, på inntil 25 prosent av kostnaden ved tilpasning av bolig. Rammene for tilskuddet ikke vil bli avklart før statsbudsjettet er behandlet, så vi vet fortsatt ikke noe om kriteriene og omfanget. 

Et viktig formål med møtet var å samle innspill fra aktørene som jobber tettest på feltet. Innspillene skal bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer treffsikkert, og sikre at regjeringens tiltak møter de reelle behovene i befolkningen og kommunene. 

## Innspill fra Pensjonistforbundet 

Pensjonistforbundet sendte skriftlig innspill til Husbanken i september. Vi understreket at Bo trygt hjemme-reformen må følges av styrkede finansierte virkemidler, særlig gjennom Husbanken. Dagens ordninger er små, fragmenterte, tungt behovsprøvde og lånebaserte – og det mangler egne ordninger for eldre. 

Vi mener at staten må ta sin del av kostnader og risiko for å få fart på utviklingen. Flere aldersvennlige boliger vil både øke livskvaliteten, frigjøre omsorgsressurser og begrense kommunale utgifter. 

*   Det trengs et eget Eldreboligprogram med egne mål, flerårige budsjettrammer og ordninger tilpasset eldre 
*   Vi trenger styrket tilskudd blant annet til boligtilpasning, sykehjem, trygghetsboliger og heis 
*   Det må bli en reell opptrapping av bostøtten for eldre, og 
*   Det må settes krav til kommunal planforankring og tomtepolitikk som prioriterer aldersvennlige prosjekter 

Våre innspill til Eldreboligalliansen, 2025

Pensjonistforbundets innspill til Eldreboligalliansen

Krever krafttak for aldersvennlige boliger

Dette er ett av områdene Pensjonistforbundet belyser gjennom våre innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, en årlig rapport fra Advokatforeningen til Stortinget.

– Det er uforståelig og uakseptabelt at du mister rettigheter når du får størst behov for dem. Rettigheter må følge personen, uavhengig av bosted, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

## Urettferdig forskjellsbehandling

Forskjellene skyldes ulike regelverk og finansieringsordninger – ett for hjemmeboende og ett for de som bor på sykehjem. Dette skaper urettferdig forskjellsbehandling, gjør systemet tungvint og svekker rettssikkerheten for de som trenger mest hjelp.

Forskjellene handler i stor grad om hvem som har økonomisk og juridisk ansvar, og hvordan tjenestene er organisert. Her er noen eksempler:

*   **Legemidler:** Hjemmeboende får medisiner på blå resept, mens sykehjemsbeboere er prisgitt kommunens økonomi.
*   **Hjelpemidler:** Krykker, rullator og rullestol dekkes av hjelpemiddelsentralen for hjemmeboende, men av kommunen for sykehjemsbeboere – noe som ofte gir dårligere tilgang.
*   **Vedtak:** Hjemmeboende får detaljerte vedtak som kan påklages. På sykehjem får man kun vedtak om plass, uten spesifisering av tjenester.
*   **Fastlege og behandling:** Ved innflytting mister man i praksis fastlegen og er avhengig av sykehjemslege. Fysioterapi og andre faglige tilbud er ofte fraværende.
*   **Aktivitetstilbud:** Mange dagaktiviteter faller bort når man flytter på sykehjem, selv om behovet ikke blir mindre.

– Konsekvensene er at mange opplever flyttingen som et rettighetstap. To personer med like behov kan behandles helt ulikt, kun basert på hvor de bor. Dette er verken rettferdig eller bærekraftig, sier Jan Davidsen.

## Et uavklart system siden 1980-tallet

Fram til slutten av 1980-tallet var sykehjemmene eid og drevet av fylkeskommunen, på linje med sykehusene. Da ansvaret ble flyttet til kommunene, ble ikke rettigheter og finansieringsordninger harmonisert.

– Denne unnlatelsessynden sliter vi med fremdeles. Resultatet er to ulike systemer og regelverk i én og samme tjeneste. Det skaper rot, ineffektivitet og uforutsigbarhet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever at rettighetene harmoniseres og at sykehjemsbeboere får samme rettigheter som hjemmeboende.

## Flere områder der rettighetene svikter

Pensjonistforbundets innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding peker også på:

*   **Digitalt utenforskap** – mange eldre får ikke tilgang til tjenester fordi de er helt eller delvis utestengt fra digitale løsninger.
*   **Vold i nære relasjoner** – eldre som opplever vold eller overgrep blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet.
*   **Saksbehandlingstid** – lange ventetider for vedtak om helsehjelp svekker rettssikkerheten.
*   **Eldre i fengsel** – soningsforholdene er ofte dårlig tilpasset eldre innsatte.

– Eldre skal ha de samme rettighetene som alle andre. Vi vil fortsette å presse på for at bruddene på eldres rettigheter tas på alvor, sier Davidsen.

Sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2025_LR_enkeltside.pdf

Last ned rapporten

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

– Vi frykter at utfasingen av 2G-nettet kan få store konsekvenser for mange som er avhengig av en trygghetsalarm. Det er foreløpig ikke klart nok om alle berørte blir trygt ivaretatt, sier Davidsen.

Han påpeker at trygghetsalarmer er en livsviktig tjeneste for rundt 126 000 mennesker i Norge. De fleste av disse er eldre. For mange over 80 år er alarmen den viktigste livlinen når de får akutte behov. 

– Trygghetsalarmer er beredskap i praksis. Vi trenger en garanti for at alle enheter som bruker 2G, blir erstattet i tide, og uten at brukerne selv må bære hele byrden, sier han.  

## Kartlegging og informasjon

Myndighetene har informert om at de nå starter en trinnvis utfasing av 2G. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sier at utfasing kan skje «på trygg og forutsigbar måte, uten å sette liv og helse i fare». Enkelte kommuner, blant andre Oslo, skal allerede ha konkrete planer om utskiftning innen 2027. 

Likevel: det finnes fremdeles mange eldre med trygghetsalarmer basert på 2G, som ikke vet hva som skjer når 2G slukkes. Det skaper stor usikkerhet hos mange.

**Vi krever:** 

*   at det raskt klarlegges hvor mange trygghetsalarmer som bruker 2G 
*   at det settes av midler for å bytte disse ut uten at den enkelte bruker belastes 
*   at ansvarlige kommuner og leverandører sørger for en trygg overgang til nytt nettverk  
*   at alle berørte får god informasjon 

[Telia om utfasing av 2G](https://www.telia.no/nett/2g-utfasing/omrader/)

[Telenor om utfasing av 2G](https://www.telenor.no/bedrift/iot/2g-fases-ut/?srsltid=AfmBOort1pATGNYFeddmYep9tyRKj5xCPN_ISF4F7Q2bDsbij4AKlaKZ)

Krever garanti for at trygghetsalarmer virker uten 2G

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

Ved forrige stortingsvalg stemte hele 85 prosent av de stemmeberettigede mellom 67 og 79 år. Pensjonister opp til 80 år er dermed de som bruker stemmeretten sin aller mest i Norge.

Dette tallet er Pensjonistens redaktør Ingunn Solli godt fornøyd med, og hun håper det blir minst like høyt denne gangen.

## Les svarene

I Pensjonisten nr. 5/25 kan du lese intervjuene der partitoppene svarer på viktige spørsmål som angår eldre.

Alle medlemmer i Pensjonistforbundet får bladet tilsendt hjem. Her kan du også lese intervjuene digitalt.

Alle partier som i dag er representert på Stortinget, ble spurt. Vi fikk dessverre ikke noe svar fra Venstre, som derfor ikke er med.

*   [Ap: Jens Stoltenberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/med-far-som-forbilde)
*   [FrP: Sylvi Listhaug](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-alderismen-til-livs)
*   [Høyre: Erna Solberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-satse-p%C3%A5-eldreressursen)
*   [KrF: Dag-Inge Ulstein](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/livshjelp-fremfor-d%C3%B8dshjelp)
*   [MDG: Arild Hermstad](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/et-mer-mangfoldig-samfunn)
*   [Rødt: Marie Sneve Martinussen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mot-fattigdom-og-ulikhet)
*   [Sp: Trygve Slagsvold Vedum](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hyller-eldreb%C3%B8lgen)
*   [SV: Kirsti Bergstø](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mennesket-i-sentrum)

Les politikernes svar om eldre

## Når og hvor kan du stemme?
*   **Forhåndsstemming:** 11. august–5. september. **Du kan forhåndsstemme i** hvilken som helst kommune**.** 
*   **Valgdagen:** Mandag 8. september (mange kommuner har også åpent søndag 7. september). 
*   **Stemme fra eget hjem:** Ved sykdom eller uførhet kan du søke om å stemme hjemme. Fristen for å melde ifra om det er **torsdag 4. september** kl. 12.00**.** Ta kontakt med kommunen – muntlig henvendelse holder. 
*   **Finn ditt valglokale, åpningstider og annen info på** [**valg.no**](https://www.valg.no/). 

## Husk legitimasjon
*   **Husk legitimasjon:** Du trenger bare [gyldig legitimasjon](https://www.valg.no/for-velgere/stortingsvalget-2025/legitimasjon/ ) for å kunne stemme.   
*   **Valgkort er nå erstattet av informasjonsbrev.** Du får nå informasjon om valget digitalt – eller på papir hvis du har reservert deg. 

## Trenger du hjelp?
*   **Trenger du hjelp?** Si fra i valglokalet – du kan få hjelp av en valgmedarbeider, eller du kan ta med en hjelper du selv velger. 
*   **For blinde og svaksynte:** Det finnes stemmesedler med punktskrift. 

Tekst stortingsvalg

Din stemme teller!

Bruk stemmen din! 

– Vår deltagelse her i Arendal viser at Pensjonistforbundet følger med, løfter frem viktige saker, og med det gjør en viktig jobb for de eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han deltok på en rekke debatter arrangert av forbundet selv og samarbeidspartnere:

*   **Posten på dørterskelen til en ny tid.** Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   **Organiserer vi bort velferdsstaten?** Arrangert av Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   **Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere?** Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** Arrangert av Sparebankforeningen
*   **Mat og beredskap**. Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   **Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** Arrangert av Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   **Bare en app til....** Arrangert av AIDN AS

I tillegg deltok sentralstyremedlem Berly Lund Grønning på to debatter:

*   **Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta.** Arrangører her var Sex og politikk, og Pensjonistforbundet, og du kan se opptak av arrangementet lenger ned på siden.
*   **Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** Arrangert av NHO Geneo og Pårørendealliansen

Bjørn Egeli, 2. nestleder i Pensjonistforbundet deltok i debatten "**Når tillit møter kynisk svindel"**, som du kan se i opptak under**.**

Stor aktivitet under Arendalsuka

## Mandag 11.8 kl. 11-12

**Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta**

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangører: Sex og politikk, og Pensjonistforbundet
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296376)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/13441) 

## Mandag 11.8 kl. 12-12.45

**Posten på dørterskelen til en ny tid** 

*   Sted: Bankgården 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/19314) 

## Mandag 11.8 kl. 13-13.40

**Organiserer vi bort velferdsstaten?** 

*   Sted: Bankgården LO 
*   Arrangører: Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/51363)

## Mandag 11.8 kl. 13.45-14.45

**Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** 

*   Sted: Mør biffhus 
*   Arrangører: NHO Geneo og Pårørendealliansen
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet   
*   [Les mer i programmet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.arendalsuka.no%2Fprogramsoek%2Fdetails%2F20422&data=05%7C02%7C%7Cbb6d7f8b311d48fc864908dda2a7bcaa%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C638845563517756208%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=ZvCIKeetEd3xjg4txiRB9FoA279bJb0G2hHzB8dCRos%3D&reserved=0) 

## Mandag 11.8 kl. 14.15-15.15

**Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? 

*   Sted: Thon hotel 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5299585)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12413) 

## Mandag 11.8 kl 16.30-17.30

**En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere** 

*   Sted: Frivillighetssentralen 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltakere: Forbundsleder Jan Davidsen, rådgiver i Pensjonistforbundet Lars Nestaas og Bjarne Jensen, professor emeritus i offentlig økonomi 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296415)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/24290)

## Tirsdag 12.8 kl. 9.30-10.15

**Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** 

*   Sted: Takterrassen i Agder Sparebank 
*   Arrangør: Sparebankforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/36083)

## Tirsdag 12.8 kl. 13

**Mat og beredskap** 

*   Sted: Mesternes hus, Festsal i Bendiksklev 60 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33653) 

## Tirsdag 12.8. kl. 16.30-17.40

**Når tillit møter kynisk svindel** 

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltagere: Kommunikasjonssjef Bjørg-Karin Buttedahl (ordstyrer), 2. nestleder Bjørn Egeli Pensjonistforbundet, Pål K. Lønseth - sjef, Økokrim, Birgitte Engebretsen - administrerende direktør, Telenor Norge, Ingvar Tjøstheim - seniorforsker, Norsk Regnesentral, Yngve Thommesen - konsulent, Øyvind Westby Brekke - administrerende direktør i Stø (tidligere BankId/ BankAxept)
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296412) 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12425) 

## Onsdag 13.8 kl. 12.15-13

**Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** 

*   Sted: Impact Hub, Det grønne rommet
*   Arrangør: Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   Deltager fra Pensjonistforbundet: Forbundsleder Jan Davidsen
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33302) 

## Onsdag 13.8 kl. 13.30-14.15

**Bare en app til....** 

*   Sted: Tollbodgaten 1 
*   Arrangør: AIDN AS
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/17180)

Program Arendal 2025

Møt oss på Arendalsuka 2025

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg og din økonomi hvis du får en endret hverdag gjennom ulykke, slag eller demenssykdom.

Fremtidsfullmakter er regulert i [vergemålsloven](https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/%C2%A778) og gir deg større selvbestemmelsesrett om _hvem_ som skal ivareta dine interesser og _hvordan_ dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det. Dersom du ikke har en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge til deg.

Fremtidsfullmakt

Les om Legal 24

Våre medlemmer får juridisk rådgivning til fast, lav pris hos Legal24. Fastpriser på blant annet fremtidsfullmakt og testament. 

## Temaer du bør vurdere å ta inn i fullmakten
- Hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?
- Betaling av regninger knyttet til bolig og annet
- Disponering av konti og verdipapirer
- Rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul og bursdager
- Representasjon ovenfor offentlige myndigheter

Fremtidsfullmakten må signeres av to vitner.

## Mer informasjon
- [Foredrag om fremtidsfullmakt i Rindal pensjonistlag](https://www.trollheimsporten.no/rindal-pensjonistlag-rindalsnytt/fremtidsfullmakt-og-testament-ikke-vent-for-lenge/269561?fbclid=IwAR1_fiLhC7eeLt6wlaMOUcSGa7s9eSopjLn6wanN9iZZNNftATDsbtC1Rbc).
- [Informasjon om fremtidsfullmakt hos Sivilrettsforvaltningen (sivilrett.no)](https://www.sivilrett.no/framtidsfullmakt)

Fremtidsfullmakt 2

Har du laget fremtidsfullmakt?

– Avtalen gir deg flere valgmuligheter på ulike juridiske tjenester, slik at du kan velge det som passer best for deg og din situasjon, sier Miriam Sandem, som er ansvarlig for medlemsfordeler i Pensjonistforbundet.

## Juridiske kontrakter

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer trenger å skrive ulike juridiske kontrakter, som for eksempel fremtidsfullmakt og testament. Vi har derfor i tillegg fremforhandlet fastpriser på dette.

Er du god digitalt, har vi også fått laget digitale kontrakter du kan bruke. Her kan du selv fylle ut digitalt, og få en juridisk gjennomgang av advokat i etterkant, for å sikre at alt er juridisk korrekt.

Valget er ditt.

## Prisoversikt

**Juridisk bistand**

*   Første 30 minutters samtale med advokat/fullmektig er gratis
*   Deretter timespris kroner 2.019,- inkludert mva.

**Tilgang til digitale kontrakter/»selvbetjening» til fastpris**

*   Fremtidsfullmakt, kroner 1.599,-
*   Samboerkontrakt, kroner 939,-
*   Testament, kroner 2.149,-

Alle priser er inkludert mva. og inkluderer juridisk gjennomgang av dokumentet i etterkant.

**Fastpris på kontrakter med veiledning fra advokat**

*   Fremtidsfullmakt enkel og gjensidig, en pris for både medlem og for ektefelle, kroner 4.850,-
*   Enkelt testament, kroner 6.500,- (se mer info under)
*   Enkelt gjensidig og felles testament, kroner 7.500,-
*   Samboerkontrakt, kroner 6.500,-
*   Ektepakt, kroner 6.500 ,-
*   Enkel samboerkontrakt og felles testament, kroner 11.600,-
*   Enkel ektepakt og felles testament, kroner 11.600,-
*   Enkelt testament og fremtidsfullmakt NOK 11.200,-

Alle priser er inkludert mva.

[Les mer om tilbudet.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/legal24-advokatfirma)

Ny medlemsfordel: Juridisk hjelp til fast lav pris

– Utfordringene eldre står i, krever mer målrettet innsats. Vi hadde håpet på noen justeringer i revidert budsjett. I statsbudsjettet for 2026 forventer vi et tydelig løft for eldre og en sterkere sosial profil, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## 1,1 milliarder til kommunene

Kommunene får 1,1 milliarder kroner i økte frie inntekter. Det kommer på toppen av det opprinnelige forslaget fra regjeringen, og er et nødvendig bidrag etter flere år med underfinansiering og økende oppgaver. 

– Det er svært viktig at kommunene har handlingsrom. Det er i kommunene vi bor og mottar tjenester. Vi forventer at dette kommer eldre til gode, særlig i tjenester som bidrar til at flere kan bo trygt hjemme. Kommunene må gis rom til å prioritere boliger, forebygging og helsetjenester for eldre. Dette er en nøkkel for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, sier Davidsen. 

## Savner et løft

– Vi hadde håpet på et økonomisk løft for minstepensjonistene. Mange lever under fattigdomsgrensen, og dyrtiden rammer de som har minst hardest. Bostøtten forblir den samme, og ingen andre økonomiske ytelser endres i revidert budsjett. Budsjettforliket burde ha benyttet anledningen til å gi minstepensjonistene et kronetillegg, og forsterket den sosiale profilen for de eldre, sier Davidsen.

Revidert nasjonalbudsjett 2025: Eldre må prioriteres høyere

_Av Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet og Wenche Malmedal, leder av Pensjonistforbundets sentrale helseutvalg_

Tenk deg at du er avhengig av andre for å klare deg i hverdagen. At du er syk, sårbar eller har demens. Tenk deg så at den som skal hjelpe deg – en nær pårørende, en pleier eller en nabo – i stedet krenker deg. Overser dine behov. Roper. Truer. Slår. Lar være å gi deg mat eller medisiner. Og at du ikke tør å si fra, fordi du er redd for å miste den eneste hjelpen du har.

Dette er virkeligheten for mange eldre i Norge i dag.

15\. juni markeres den internasjonale dagen mot vold og overgrep mot eldre (WEAAD). Dagen er etablert av FN for å rette oppmerksomhet mot et problem som altfor lenge har vært skjult og fortiet – også i vårt samfunn. Vold og overgrep rammer ikke bare barn og unge. Eldre mennesker – mange av dem syke, ensomme og avhengige av andres hjelp – utsettes for fysiske, psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep. Ofte av personer de stoler på.

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at mellom 3 og 5 prosent av eldre som bor hjemme, utsettes for vold fra en nærstående. Mange blir aldri registrert i noen statistikk, og mørketallene er store. Skam, omsorgsbehov og frykt for å bli overlatt til seg selv, gjør at mange eldre tier.

Vi vet at eldre pleietrengende er særlig utsatt. Derfor er det alvorlig når kommunene ikke følger opp sitt lovpålagte ansvar. Helse- og omsorgstjenesteloven sier tydelig i § 3-3a at kommunene skal forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep mot pasienter og brukere. Men lovverk alene beskytter ingen – det må handling til.

Et viktig verktøy finnes allerede: TryggEst.

TryggEst er en modell utviklet av Bufdir for å hjelpe kommunene med nettopp dette – å forebygge, oppdage og håndtere vold mot sårbare voksne, inkludert eldre. Gjennom tverrfaglig samarbeid og klare rutiner gir TryggEst ansatte i helse- og omsorgstjenestene verktøy til å se, varsle og hjelpe. Likevel har bare rundt 100 kommuner tatt i bruk modellen – mange er fortsatt ikke i gang.

Det holder ikke.

Pensjonistforbundet mener at alle kommuner burde vært pålagt å innføre TryggEst. Vi etterlyser politisk vilje og tydelige krav. For dette handler om liv og verdighet. Om at eldre skal kunne stole på at samfunnet beskytter dem – også når de er på sitt mest sårbare.

Vi har i mange år hatt stort søkelys på vold mot barn og kvinner. Det er helt nødvendig – men nå må vi også løfte blikket og se de eldre. Vold mot eldre er et samfunnsproblem som ikke forsvinner av seg selv. Det må inn i kommunale planer, opplæring, varslingsrutiner og ledelsesansvar.

Vi må våge å snakke om det. Vi må tørre å spørre. Og vi må kreve at samfunnet stiller opp – også for dem som ikke lenger klarer å rope høyt selv.

Vold mot eldre må tas på alvor

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Første del i prosjektet «IncluDe» ble gjennomført ved Sagene seniorsenter 21. mai. 12 eldre mellom 75 og 85 år fikk oppgaver som handlet om innlogging. Testrunden ga god innsikt i hva som føles vanskelig, hvor det butter, hva man er bekymret over når det gjelder digital sikkerhet, og hva som eventuelt kan gjøre ting lettere.

Planen videre er i neste runde å la de samme personene teste en ny og enklere innloggingsløsning.

## Spennende å være med

– Vi merker at det er stort behov for økt digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen. Ikke alle har et nettverk som kan bistå, derfor er det veldig motiverende å kunne delta å legge til rette for forskning på økt digital deltakelse, sier Tove Vik Aasen, seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester ved bydel Sagene. Hun var aldri i tvil om å si ja til å låne ut lokaler til testingen.

De fleste testpersonene er tilknyttet seniorsenteret, og de var begeistret for å kunne være med og kanskje gjøre en forskjell for fremtidens brukere av elektronisk ID.

## Alle må med

– Hvis vi skal holde tritt med den digitale utviklingen, må vi ha alle med på laget, sier daglig leder i Biofy, Ole Petter Holen.

– Eldre, svaksynte og grupper som av ulike grunner har lav digital kompetanse, må få utført sine daglige gjøremål like enkelt som alle andre. Den digitale utviklingen må ikke skape unødvendig utenforskap, sier han.

## Iris eller fingeravtrykk

Biofys mål er å utvikle nye løsninger for identifisering, gjennom biologiske kjennetegn som for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, eller øye-iris. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg

Biofys kunnskap på området stammer fra NTNU-studier, og forskere ansatt i selskapet kommer direkte fra NTNU-miljøet på Gjøvik. I dette prosjektet samarbeider de med blant annet Blindeforbundet og Pensjonistforbundet. Prosjekt har 5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Vil gjøre det enklere å logge inn 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter pensjonsrettigheter gjennom fripoliser, for ansatte og tidligere ansatte i private selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fripolisene en verdi på til sammen 312 milliarder kroner. Nye regler for forvaltningen av fripoliser gjør at vi nå kan beregne nøyaktig hvor stor avkastning kundene får på disse midlene.

## Oppsiktsvekkende

Pensjonistforbundets nye rapport [«Kundenes fripoliseregnskap 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser at fripolisene i 2024 fikk en gjennomsnittlig avkastning på 3,7 prosent. Til sammenligning gir bankene mellom 4,75 og 5 prosent på høyrentekontoer.

– Det er oppsiktsvekkende at avkastningen ligger så langt under innskuddsrentene. Hele poenget med å ha egne pensjonsprodukter er at pensjonskapital kan forvaltes langsiktig og med vesentlig bedre avkastning enn det en kan få på bankinnskudd, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Taper kjøpekraft

I tillegg til å vise avkastningen, viser fripoliseregnskapet hvor mye pensjonsytelsene øker. Den gjennomsnittlige økning av pensjonsytelsene i livselskapene var på 0,6 prosent i 2024.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i samme periode. Når ytelsene samtidig stiger med bare 0,6 prosent, betyr det 7,6 milliarder kroner i tapt kjøpekraft på fripolisene i livselskaper.

Det viser at trenden Pensjonistforbundet har avdekket tidligere, fortsetter; Pensjonsytelser fra fripoliser i livselskapene mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i perioden 2019 til 2023.

## Trenger strakstiltak

Det er to grunner til den dårlige avkastningen:

*   Livselskapene forvalter fripolisekapitalen kortsiktig og med lav risiko.
*   Kundene får utbetalt en for liten andel av overskuddet.

Det siste er lettest å rette opp i. Pensjonistforbundets krav om at kundenes andel av bufferfondet må bli utbetalt i samme tempo som utbetalingene fra premiereserven, vil sørge for at mer av midlene vil bli utbetalt til kundene i løpet av deres levetid.

## Dårlig forvaltning

For å rette opp i den dårlige forvaltningen mener Pensjonistforbundet at det må nedsettes et utvalg med solid faglig kompetanse som skal komme med forslag til en ny struktur for forvaltningen av fripolisene.

– Dagens regelverk bygger på en tro på at fripolisene ivaretas best av kommersielle livselskaper som forvalter pengene kortsiktig i et marked med sterk konkurranse. Fasit er at kortsiktig forvaltning har ført til altfor lav avkastning. Konkurransen har opphørt, og kundene sitter fastlåst og kan ikke flytte noe sted. Alle må nå innse at regelverket er mislykket, sier Davidsen.

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet ga høringsinnspill til Stortingets helse- og omsorgskomite den 6. mai 2025.

## 1\. Prioritering i helsetjenesten (Meld. St. 21)

Vi advarer mot prioriteringssystemer som legger for stor vekt på antall gjenstående leveår – det kan føre til diskriminering av eldre. Vi krever bedre geriatrisk kompetanse, rehabiliteringstilbud, gratis voksenvaksinasjon og at tannhelse likestilles med annen helsehjelp.

## 2\. Framtidens fastleger og akuttberedskap (Meld. St. 23)

Fastlegeordningen må styrkes, og eldre må få bedre oppfølging både hjemme og på legekontorene. Vi støtter tverrfaglige team, ambulerende geriatrisk kompetanse, bedre pasientsikkerhet og bedre digitale løsninger – samtidig som ikke-digitale alternativer må bevares.

## 3\. Ny meldeordning for alvorlige hendelser (Prop. 121 L)

Vi støtter en ny og læringsfokusert meldeordning, men understreker at statsforvalterne og Ukom må få nok ressurser. Hendelser som gjelder eldre må tas på alvor, og pårørende skal få informasjon, rettigheter og innflytelse i oppfølgingen.

– Vi må bygge en helsetjeneste som tar den eldre befolkningens behov på alvor. Det betyr mer kunnskap, bedre tjenester – og en reell plass for eldre og pårørende i beslutningene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les alle høringsinnspillene her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Har levert klare krav i tre viktige helsehøringer

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Vi mener trygdeoppgjøret burde hatt en mer sosial profil.

– Like prosenter for alle betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les mer om resultatet av trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)

[Les om kravene vi leverte, og vil jobbe videre med overfor Stortinget.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r)

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Meld deg inn

Vi er Norges største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere står vi i arbeidet med å gi eldre og uføre en tydelig stemme i samfunnet.

Som medlem får du også mange gode medlemsfordeler, og mulighet til et større sosialt nettverk.

[Bli medlem i dag!](https://medlem.pensjonistforbundet.no/blimedlem/)

Prøv våre nye pensjonskalkulatorer

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

20250516 krav til trygdeoppgjøret 2025.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2025

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Savner du en benk når du skal ut på daglige gjøremål? Det kan være på tur til bussen, nærbutikken, legekontoret eller en tur til naboen.

Nå kan pensjonistforeningen, i samarbeid med annen frivillig organisasjon, få inntil 5000 kroner til en benk – plassert der hvor dere trenger den.

Vi deler ut støtte til inntil 60 benker.

[Les mer og søk her](www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Søknadsfristen er 31. august 2025.

Søk om 5000 kroner til en benk

Tidligere i år fremmet regjeringen en stortingsmelding om [totalberedskap](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/). I februar deltok Pensjonistforbundet på [høring i justiskomiteen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/%C3%B8kt-beredskap-krever-gode-helse--og-omsorgstjenester) på Stortinget om den. Da spilte vi inn at meldingen ikke tar nok hensyn til hvilke utfordringer flere eldre og flere hjemmeboende eldre medfører.

Justiskomiteen er nå enig med oss. 

– Vi er glade for at komiteen har lyttet til oss. Koronapandemien viste at beredskapsarbeidet ikke var godt nok tilpasset eldres forutsetninger. Derfor var vi skuffet over at eldre knapt ble omtalt i totalberedskapsmeldingen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må inkluderes i lokale planer

Over en million alderspensjonister bor i eget hjem. 1 av 3 bor alene. De fleste klarer seg selv, men som gruppe kjennetegnes eldre ved svakere helse, lavere digitale ferdigheter, at de bor mer usentralt, og er mer avhengige av hjelp fra pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester.  

I sin [innstilling](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-242s) fra mai i år skriver justiskomiteen at dette må det tas mer hensyn til i beredskapsarbeidet: 

«I årene framover vil trolig en økende andel eldre og pleietrengende bo hjemme og motta helse- og omsorgstjenester i hjemmet. Erfaringene fra koronapandemien viste at beredskapen for å ivareta sårbare grupper og grupper med særskilte behov bør styrkes, og at beredskapsplanverk når ut til alle grupper, også spesielt utsatte grupper. Komiteen viser til innspill i høringen og er enig i at arbeidet med planverk lokalt må ivareta de særskilte behovene som eldre, pleietrengende og personer med funksjonsnedsettelser har, og at dette perspektivet må inkluderes i beredskapsrådenes arbeid.» 

Beredskap blir ett av temaene Pensjonistforbundet arrangerer debatt om i [Arendalsuka](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/12413) i august.

Justiskomiteen er enig med Pensjonistforbundet

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge. Anslagsvis 800 000 voksne er pårørende. Den samlede kostnaden av deres årlige innsats er beregnet til hele 63 milliarder kroner.  

## Store kostnader

De tre største kostnadene er tapt fritid, redusert helse og fravær fra arbeidslivet. Kvinnelige pårørende yter i gjennomsnitt noe mer enn mannlige, henholdsvis 12 og 9 timer per uke. De som yter mest, utfører mer enn et ukesverk hver uke som pårørende. 

– Mye av pårørendeinnsatsen oppleves som rimelig og som en del av livet, men dette viser hva vi har sagt i mange år; For mange er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## 136 000 årsverk 

I den offentlige [pårørendestrategien](https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf) fra 2020 ble ulønnet innsats fra pårørende beregnet til 136 000 årsverk. Samme år var det 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at innsatsen til pårørende var nesten like stor som kommunenes.   

Antall heldøgns omsorgsplasser vokser ikke i takt med det økende antall eldre, de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underbemannet og underfinansiert, og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er ofte for dårlig. Dermed må pårørende yte omsorg for personer som egentlig kvalifiserer for å motta hjelp fra profesjonelle.  

## Ta vare på de pårørende

– Av hensyn til både pårørende og de som mottar omsorg, må pårørende få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk, sier Davidsen. 

I et [møte med regjeringen i september](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) i fjor ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.  

[Pensjonistforbundet har også krevd](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) at alle kommuner må ha en demenskoordinator, tilby avlastningsplasser, ha et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og tilby gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler.  

[Les Pårørendealliansens rapport](https://cdn.sanity.io/files/lamasxgx/production/496c37603593bef2abc00155633b1f953d64255f.pdf).

Pårørende må ikke tas for gitt! 

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Representantforslaget om å avvikle samordningsfellen skal behandles av Stortinget. Forslaget vil rette opp urimeligheten som rammer offentlig ansatte som jobber etter 67 år pluss levealdersjustering.

## Vi støtter forslaget

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene stiller seg fullt og helt bak forslaget.

Samordningsfella har ført til at medlemmer av offentlige pensjonskasser, som har arbeidet ut over normal pensjonsalder, har fått lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de har stått i sine stillinger. De får lavere pensjon desto lenger de arbeider – og desto mer de betaler inn i pensjonssparing.

## Urettferdig og alvorlig

Vi mener samordningsfellen er et av de mest urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Den straffer ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, undergraver arbeidslinjen, og har ført til store økonomiske tap for mange.

Offentlig ansatte som burde vært verdsatt for sin innsats, opplever i stedet å få pensjonen sin kraftig redusert. Dette er ikke bare et brudd på inngåtte avtaler – det er også et alvorlig sosialt og økonomisk problem.

## Ber Stortinget støtte forslaget

Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å avvikle samordningsfellen, slik at flere ikke rammes, og at noe av uretten som er begått, kan bli rettet opp.

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Foreslår å fjerne samordningsfellen 

[Nå kan du se webinaret i opptak.](https://vimeo.com/1080772475?share=copy#t=0)

Lær mer om:

**Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

## Mer informasjon

*   [Les om vår medlemsfordel Ishavskraft - seniorstrøm.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

Se vårt webinar om strøm

Stortinget har bestemt at våre løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, og det er regjeringens anslag i revidert statsbudsjett som legges til grunn for beregningene.  

Noen ganger treffer de, og noen ganger bommer de. Da har vi sikkerhetsventilen i at vi kan se tilbake på tallene de to siste årene og korrigere også for det. 

## Verdien minsker hvert år

Det grunnleggende problemet er at pensjonen i beste fall utgjør to tredeler av opprinnelig lønn. Så slår prisstigningen inn, og verdien av pensjonen minsker for hvert år. Akkumulerer dette over 10, 20 eller 30 år, så er det ikke bærekraftig. 

Vi har alltid tatt ansvar for egen livskvalitet, men de siste årene har dette ansvaret blitt mer og mer overlatt til den enkelte. Og nå slår konsekvensene inn. Problemet er ikke at vi er så mange pensjonister, men at vi lever så lenge som pensjonister.

Vi klarer oss en stund med lavere inntekt, men ikke i mange år. Hvis vi for eksempel skal ha en bolig som er egnet til å bli gammel i, har det store økonomiske konsekvenser. Legg så til at vi skal ha råd til sunn og god mat og muligheter til å delta i foreningsliv og opprettholde et sosialt nettverk. Alt koster. 

## Store svakheter

De siste årene har kjerneutgiftene på nettopp mat, strøm, drivstoff og renter steget langt mer enn det vi kan kalle normalt. Da viser dagens reguleringsregime sine store svakheter. For å ta opp strukturelle endringer i den økonomiske politikken, trenger vi et forhandlingsinstitutt – slik vi hadde før pensjonsreformen. Inntil vi får det, må vi påvirke pensjonen gjennom statsbudsjettet. 

Etter budsjettforliket med SV får de enslige minstepensjonistene nå 6000 kroner ekstra i året, gjeldende fra 1. mai.  Det er bra og viktig, for det viser at Stortinget kan ta et ekstra ansvar, og om de vil, gi trygdeoppgjørene en nødvendig sosial profil som står i forhold til levekårsutviklingen. Vi mener at Staten som arbeidsgiver og forvalter av våre pensjonsinnbetalinger, må kunne likebehandle oss. Vi pensjonister er jo en viktig del av samfunnsøkonomien – vi bidrar både gjennom skatter og avgifter, og ikke minst gjennom frivillig arbeid verdt 40 milliarder kroner hvert år. 

## Dårligere kvalitet

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, erkjente man at kommunene våre er underfinansierte. Hvor mye, er det ikke helt lett å bli klok på. Kommunene kutter og omstrukturer oppvekstsektoren, og vi ser hvordan altfor lav bemanning påvirker sykefraværet. Dermed får vi dårligere omfang og kvalitet. Det samme skjer i pleie- og omsorgssektoren. 

Prognosene sier at om lag 15 prosent av oss blir så syke at vi trenger pleie av spesialist- eller primærhelsetjenesten i kommunene, men i spesialisthelsetjenesten har man redusert antallet sengeplasser betydelig. Det samme gjelder for sykehjemsplasser.

## Noe må gjøres raskt

Resultatet er at mange eldre ikke får den pleien og omsorgen de skulle hatt. Syke eldre står lenger og lenger i kø, med det resultat at de er blitt enda sykere når hjelpen først kommer. Dette rammer selvsagt de pårørende som må ta pleie- og omsorgsansvaret, og det skaper enda flere hjelpetrengende på sikt. 

Noe må gjøres, og det må gjøres raskt. Kommuneøkonomien må stå i forhold til ansvaret og oppgavene. Det må etableres flere plasser, det må bli flere ansatte i førstelinjen og vi trenger en helt ny pårørendepolitikk. Særlig veksten i antall demente viser at det er et skrikende behov for handling. 

## Boligpolitikk og sansetap

For at flere skal klare seg selv så lenge som mulig hjemme, vil boligpolitikken være avgjørende. Regjeringens eldreboligprogram er et viktig virkemiddel og vil få stor betydning når midlene følger med. Vi må derfor sette boligpolitikken på dagsordenen ute i kommunene gjennom å organisere åpne møter med alle berørte aktører. 

Fellesnevnere for oss eldre er sansetap. Når vi eldes får vi dårligere førlighet, hørsel, syn og luktesans. Dette har store konsekvenser for livskvaliteten vår, men i Norge har vi den store fordelen at vi er gjennomorganisert – det er knapt nok en diagnose som ikke har et eget forbund. For oss som nå skal leve så lenge, er det både lurt og nødvendig å delta i og samarbeide med disse. De har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan man kan få en bedre livskvalitet dersom sansene svekkes. De kjenner for eksempel til hvilke rettigheter man har, hvilke hjelpemidler som finnes og hvor man får mer informasjon. Jeg oppfordrer derfor alle våre lokalforeninger til å utvikle gode samarbeid med slike foreninger. Så kan vi i fellesskap arbeide for bedre livskvalitet og påvirke lokale og sentrale styresmakter. 

## Vi skal bruke stemmeretten

Det er stortingsvalg til høsten, og vi skal være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige, skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk. Vi skal påvirke gjennom programprosesser, vi skal delta på landsmøter og ikke minst skal vi bruke stemmeretten. Vi er over én million stemmeberettigede, og det er et demokratisk problem dersom våre stemmer ikke blir lyttet til. 

Pensjonistforbundet har om lag 250 000 medlemmer, men vi har både rom for og behov for flere. Derfor gjentar jeg min oppfordring til hver enkelt: Be noen i din omgangskrets om å melde seg inn. Hvert eneste medlem teller!

På forhånd tusen takk, og lykke til med vårt felles arbeid.

– Vi er over én million stemmeberettigede

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 22. mai. 

## Vi krever solidariske grep

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 28. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2024, samt forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 2,7 prosent i 2025. 

## Viktige datoer i trygdeoppgjøret

*   **4. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,6 prosent, altså et avvik på 0,4 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 3,9 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på -0,8 prosentpoeng.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Slik foregår trygdeoppgjøret 2025

I statsbudsjettavtalen for 2025 ble det en etterlengtet økning i minstepensjonen for enslige med 500 kroner i måneden fra 1\. mai. Dersom ikke bostøttereglene justeres, risikerer mange eldre å tape mesteparten av økningen. 

– Dette er urettferdig og usosialt. Økt pensjon til enslige eldre skal gi noe bedre økonomi, ikke inndras som kutt i bostøtten, sier Davidsen. 

## Rammer de mest utsatte 

Ifølge beregninger vil en enslig minstepensjonist miste 295 kroner i bostøtte per måned når pensjonen øker. Det betyr at mer enn halvparten av økningen forsvinner – og noen risikerer å miste hele bostøtten fordi inntekten bikker over grensen. 

Dette rammer spesielt kvinner: 80 prosent av enslige minstepensjonister er kvinner, og 92 prosent av eldre som mottar bostøtte bor alene. Totalt gjelder dette rundt 13 000 eldre bostøttemottakere, som leier bolig.  

## Tidligere ble det skjermet – hvorfor ikke nå? 

– I 2023 endret regjeringen bostøtte-forskriften for å skjerme eldre mot slike kutt. Da sa de selv at økt pensjon «ikke skal gi urimelig reduksjon i bostøtten». Det prinsippet må selvsagt også gjelde nå, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet viser til at regjeringen i fjor justerte regelverket nettopp for å hindre slike utilsiktede kutt. Nå krever vi at det samme gjøres igjen – helst i form av en varig endring i forskriften. 

## Antallet eldre bostøttemottakere halvert 

Siden 2010 har antallet eldre med bostøtte sunket fra 34 000 til bare 15 000 – ikke fordi behovet har blitt mindre, men fordi regelverket ikke har fulgt utviklingen i bo- og levekostnader. I samme periode har bostøtten til eldre falt fra 584 millioner kroner til 390 millioner – mens boutgiftene har skutt i været. 

– Om bostøtten for de eldre hadde fulgt prisveksten, skulle den vært over 850 millioner kroner i år, sier Davidsen. 

## Forventer handling fra Stortinget 

Pensjonistforbundet ber Stortinget gripe inn raskt. En forskriftsendring må komme på plass, slik at økt pensjon faktisk gir bedre økonomi for enslige eldre under fattigdomsgrensen. 

– 1. mai er solidaritetens dag. Samtidig skal fattige, enslige og eldre leietakere få kutt i bostøtten? undrer Davidsen.

## Les mer

*   [Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte)  
*   Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

– Urettferdig og usosialt: Økt pensjon, men lavere bostøtte

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Vi støtter og konkretiserer i vårt høringssvar [forslagene som er fremmet](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102975) av Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om like rettigheter i arbeidslivet uavhengig av alder, støtte til frivillighet og sterk satsing på aldersvennlige boliger. 

## Skriftlige innspill

Pensjonistforbundet har [levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) sammen med SAKO-partnerne Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Til sammen representerer vi over 270 000 medlemmer. 

## Like rettigheter i arbeidslivet 

Vi støtter fullt ut forslaget om at eldre arbeidstakere skal ha samme rett til sykepenger og dagpenger som andre. I dag svekkes eller fjernes retten til sykepenger og dagpenger allerede fra fylte 67 år. Vi mener alle arbeidstakere skal ha rett til like sosiale rettigheter så lenge de er i jobb, uavhengig av alder. 

## Bedre og flere boligløsninger 

Det må satses langt mer på aldersvennlige boliger. Pensjonistforbundet foreslår seks konkrete tiltak, som gjeninnføring av heistilskudd, tilskudd til trygghetsboliger og styrket bostøtte. Dagens ordninger er underfinansiert og treffer ikke eldre godt nok. 

## Ja til mer frivillighet og samfunnsbidrag 

Eldre utgjør en stor ressurs i frivilligheten. Vi etterlyser en nasjonal satsing på inkluderende møteplasser, støtte til frivilligsentraler og styrking av lokale initiativ som mobiliserer eldre til innsats i nærmiljøet 

## Vår oppfordring til Stortinget: 

**Følg opp forslagene med konkrete tiltak og nødvendig finansiering. De eldre fortjener trygghet, verdighet og muligheter til å bidra – hele livet.**

Vi støtter forslag som gir mer rettferdig og aldersvennlig politikk 

Strømmarkedet kan være forvirrende, og mange betaler mer enn de trenger. Hvilken strømavtale passer best for deg? Hva lønner seg – lavt påslag og høyere fastbeløp eller lavt fastbeløp og høyere påslag? Hvordan kan du unngå skjulte gebyrer og unødvendige tillegg?

## Meld deg på

Den 29. april kl. 9-10 arrangerer Pensjonistforbundet og Ishavskraft et webinar hvor vi vil forklare strømmarkedet på en enkel og forståelig måte.

Meld deg på, så vil du få hjelp til å:

*   Forstå strømregningen
*   Vite hvordan finne en god strømavtale
*   Vurdere sparetips som kan redusere strømforbruket ditt – uten at du trenger å fryse
*   Avsløre fallgruver
*   Vite hvordan du kan ta de beste strømvalgene for din økonomi

[Meld deg på webinaret her](https://events.teams.microsoft.com/event/386f6b8b-4ca0-4742-a282-508e7427276b@6c77c2cf-e051-49dd-8707-f93576924c78).

## Pensjonistforbundet og Ishavskraft

I webinaret vil du møte:

*   Miriam Sandem, seniorrådgiver med ansvar for medlemsfordeler og verving i Pensjonistforbundet
*   Gunn Tove Bjerkan, markedssjef Privat, Ishavskraft
*   Mari Lind Aronsen, salgssjef Ishavskraft

[Les om medlemsrabatten du får hos Ishavskraft.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

## Agenda

**Del 1 – Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Del 2 – Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

Webinar om strømavtaler

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2025

Regjeringen legger denne våren fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. På møtet presenterte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen de viktigste grepene regjeringen ser for seg for å få en bedre allmennlegetjeneste. Hun la særlig vekt på tverrfaglig samarbeid og økt digitalisering. 

Allmennlegetjenesten i kommunene består av ulike tjenester som utføres av leger, for eksempel som fastleger, på legevakt og i helsestasjoner og på sykehjem. Eldre oppsøker fastlege oftere og bruker øvrige allmennlegetjenester mest. Derfor er Pensjonistforbundet opptatt av at tjenestene må bli bedre. 

– Vi er enige i at tjenestene kan bli bedre gjennom tverrfaglig samarbeid og bedre oppgavedeling. Legenes tid bør ikke brukes på oppgaver som utføres like godt eller bedre av for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter, sa forbundsleder Jan Davidsen. 

## Digitale løsninger er ikke for alle 

Pensjonistforbundet støtter også at digitale løsninger kan bidra til mer effektiv ressursbruk hos fastlegene og redusere den totale belastningen hos pasienten og pårørende. Det gjelder for eksempel timebestillinger på nett, videokonsultasjoner og digitale målinger og kontroller. Men blant eldre er det mange brukere som ikke har forutsetningene for å bruke digitale løsninger. 

– Vi minner om at blant de som bruker allmenntjenestene mest, er det brukere med lav eller ingen digital kompetanse. Digitale tjenester må derfor kun være et tilbud i tillegg til ordinære tjenester, sa Davidsen. 

## Flere leger i kommunene 

Dagens møte med regjeringen var det tredje i rekken om statsbudsjettet for 2026. Pensjonistforbundet brukte derfor anledningen til å peke på at en bedre allmennlegetjeneste   også er et spørsmål om arbeidsforhold og ressurser. 

– Det er behov for å rekruttere og beholde flere leger i kommunene. Da må man se nærmere på legenes arbeidsforhold. Tjenestene må dimensjoneres etter de økende behovene som kommer med en aldrende befolkning. Kommunene må tilføres midler som gjør at legene vil jobbe der, sa Davidsen.

Eldre trenger en bedre allmennlegetjeneste 

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Den nye bestillingsordningen innebærer at behandleren gir en reiseattest til personer som regelmessig trenger pasienttransport. Med denne ordningen kan pasientene selv bestille reisen via Helse Norge.

Ordningen innføres fra og med 1. april, og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener den vil gjøre hverdagen enklere både for pasienter og behandlere. Når pasienten selv bestiller transport, vil helsepersonell spare tid, som de dermed kan bruke til noe annet.

## En fornøyd bruker

Per Haakon Strandene (81) fra Lier har deltatt i pilotstudien og testet ut den nye ordningen. 

– Første gang synes jeg det virket litt tungvint , men jeg skjønte raskt at dette var en smart måte å gjøre det på, sier han. 

Strandene går til fysioterapeut ved Lierklinikken to ganger i uken, og er avhengig av pasienttransport for å komme seg til behandlingen .

– Dette gir meg mer kontroll i hverdagen, sier Strandene. 

Han påpeker imidlertid at han fortsatt ikke kan være 100 prosent sikker på at drosjen faktisk kommer i tide. Heldigvis er fysioterapeut Torbjørn nokså fleksibel på tiden. Dette ville vært vanskeligere dersom det gjaldt en sykehustime.

## Fint at man kan ringe

Den nye bestillingsrutinen er utviklet i samarbeid med behandlere og pasienter, og Pensjonistforbundet har deltatt med en brukerrepresentant.

– Vi er positive til denne nye måten å bestille pasientreiser på. Selv om endringene overfører mer av arbeidet til pasientene selv, er tilbakemeldingene fra de som har testet piloten at det gir både trygghet og fleksibilitet. Det er også bra at de som ikke er digitale, kan ringe inn sin bestilling, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han påpeker imidlertid at regjeringen og Pasientreiser **må** sørge for at det blir en digital brukerstøtte som det går an å ringe til for de som har behov for hjelp. Dette vil være nødvendig for å nå målet om at flest mulig skal bestille via Helse Norge.  

## Les mer om nyordningen

*   [TV2.no](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ny-ordning-kan-hjelpe-tusenvis-av-pasienter-mer-kontroll/17605013/)
*   [Regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-praksis-for-bestilling-av-pasientreiser-gir-betre-tenester-og-sparar-tid/id3094504/)


Per Haakon Strandene (81) har vært med i pilotstudien, og er godt fornøyd med den nye ordningen. Her sammen med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

20250331_080752979_iOS

Positive til ny bestillingsordning for pasientreiser 

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

Seniorene AS er et ideelt selskap, eid av Gudrun og Jan Erik Jebsen. Selskapet ble startet i Bergen i 2016, og har nå om lag 300 ansatte fordelt på 24 avdelinger i Norge.

Ideene er å koble unge pensjonister opp mot småjobber og alt du ikke trenger fagfolk til for å utføre. De lokale avdelingene formidler og utfører oppdrag. Hovedkontoret i Bergen mottar rapporter fra avdelingene, og sørger for at de ansatte – seniorene – får lønn, samt at lønninger, skatter og avgifter blir rapportert og betalt til det offentlige i henhold til gjeldende lov- og regelverk.  

[Vil du jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk hvilke regler som gjelder.](https://www.pensjonistforbundet.no/jobb-ved-siden-av-pensjon)

## Gir praktisk hjelp

– Vi ønsker å gjøre det trygt, enkelt og hvitt å få utført småjobber. Våre aktivitetsglade seniorer er fulle av virketrang og arbeidslyst. Dermed er de en viktig ressurs for alle dem som trenger å få utført arbeidsoppgaver. Mange eldre vil og skal i tråd med politikernes ønsker bo i eget hjem så lenge de kan. Samtidig er det mange som trenger praktisk hjelp for å kunne ha god livskvalitet så lenge de bor i eget hjem. Her kan blant annet Seniorene AS spille en nøkkelrolle, et sted mellom tjenesteytende næring og offentlig virksomhet på den ene siden og frivilligheten på den andre siden.  

Marit og Steinar Forsland nesten hopper i stolene når de legger ut om aktivitetene i Seniorene Nedre Romerike, en av de 24 avdelingene under landsomfattende Seniorene AS, et ideelt selskap hvor overskudd pløyes tilbake til veldige formål eller til å bygge opp selskapet. 

## En av de største

Seniorene AS ble startet i Bergen, og kom tidlig i gang med en avdeling på Romerike, et stort område med mange kommuner og innbyggere. I april 2021 ble det enighet om å dele området med avdelinger for Øvre Romerike og Nedre Romerike. 

– For oss startet det hele egentlig med et brak. Vi fikk raskt 40 ansatte og hadde 40 jobber i måneden. I dag er vi en av de absolutt største og mest aktive avdelingene i selskapet, forteller Steinar Forsland, som sammen med kona Marit, er drivende kraft i avdelingen Nedre Romerike. Ektefellene fordeler oppgaver seg imellom, og ser til at kommunikasjonen flyter godt mellom kunder og hjelpere, til beste for alle parter. Fornøyde kunder gir fornøyd ansatte, mener ekteparet. 

– _Hvordan arbeider Seniorene?_ 

– Alle som har fylt 55 år, kan i utgangspunktet bli en ansatt, senior, hos oss. Kravet er at du snakker norsk. Alle som arbeider for oss, har blitt ansatt etter samtale og vår anbefaling. Typisk for en senior er at vedkommende liker å hjelpe og ønsker å bidra, forteller Steinar Forsland. I Seniorene arbeider du så mye du ønsker, og når det passer deg. Du får regelmessig tilsendt aktuelle småjobber, og velger selv hvilke jobber du vil utføre og når.  

[Vil du lese alle utgaver av Pensjonisten? Meld deg inn i Pensjonistforbundet, så kan du lese bladet både på papir og digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

## Gir det lille ekstra

– Å arbeide i Seniorene er ikke en 100 prosent jobb, men givende arbeid, både for den som arbeider og den som får jobben gjort. Våre unike seniorer har tid, erfaring og mulighet til å gi våre kunder det lille ekstra. Vi ønsker dessuten at Seniorene AS også skal være et sted hvor våre ansatte skal ha kontakt og møtes til uformelle og sosiale treff. Derfor har vi lagt opp til vårseminar, sommertreff i det fri og juleavslutning, sier Marit og Steinar.  

Seniorene utfører de fleste typer arbeid som ikke krever fagutdannelse. Eksempler er klippe hekk, slå plen, rydding av småkratt, hjelpe med data og internett, male inne og ute, montere møbler, rens og behandling av terrasse, felling av mindre trær, ta ned og vaske gardiner, rengjøre og olje ytterdøren, samle opp og kjøre vekk søppel, rydde boder og loft, følge til lege, tannlege, veterinær og frisør, innkjøp og enklere husarbeid, være besøksvenn eller følgesvenn til aktiviteter. 

## Alle typer kunder

– Alle som ønsker hjelp til å utføre praktiske gjøremål kan bli vår kunde. Vi har både private og bedrifter som kunder i tillegg til mange sameier og borettslag. Mange av våre kunder er eldre personer, men vi er glade for alle typer kunder, forteller de. 

For arbeid som ikke krever verktøy, er timesatsen nå 525 kroner. Arbeid med verktøy har en timepris på 650 kroner. Eventuelle reisekostnader kommer i tillegg. Timesatsene er inkludert merverdiavgift. De ansatte har en timelønn på 215 kroner med tillegg for kjøregodtgjørelse og 12,5 prosent feriepenger. I tillegg gis det kompensasjon for bruk av eget verktøy. 

– 88 prosent av prisen på våre tjenester går tilbake til samfunnet via avgifter og lønn. Overskuddet beregnes til en prosent, og skal gå tilbake til veldedige formål og å bygge selskapet. Avdelingsleder får lønn som en prosentsats av fakturerte timer på avdelingen.

## God folkehelse 

Seniorene AS og andre aktører på arenaen mellom næringsliv og frivillighet, kan fylle viktige behov og bidrar til trygghet for å kunne bo i eget hjem lenge. 

– Vi har et godt samarbeid med kommuner og frivilligsentraler om oppgaver som er med på å skape trivsel, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for mange eldre. Ikke minst opplever vi at våre ansatte, seniorene, har tid til å møte de eldre på deres arena med forståelse og likeverdig innsikt. De er med på å redusere ensomhet og isolasjon. Dette er rett og slett god folkehelse, både for mottaker og bidragsyter, helt i tråd med våre intensjoner, forteller Gudrun Jebsen. 

## Frihet til å velge

Noe av grunnen til den suksessen Seniorene AS opplever, tror eierne ligger i friheten avdelingslederne har til å legge opp arbeidet i tråd med egne mål og ambisjoner, i nært samspill med lokale forventninger og behov. Mange av de oppgavene som seniorene utfører, er for små for næringslivet og i noen tilfeller for store for frivilligheten. Dermed er det skapt en gjensidig avhengighet, en symbiose, mellom næringsliv, frivillighet og Seniorene AS og andre aktører på denne arenaen. 

De ansatte er ikke fagarbeidere, og skal ikke gå inn i for eksempel pleie- og omsorgsroller. Effekten av deres tjenester bidrar til at fagpersoner får frigitt tid som kan nyttes til for eksempel pleie og omsorg.

– Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger og hyggelige heiarop, sier en motivert Gudrun Jebsen.

Fiber

20210111_160304

arbeid 1

Marit og Steinar Forsland driver Seniorene Nedre Romerike, en av de største avdelingene blant de 24 som Seniorene AS administrerer. 

092A6346

Seniorene AS ansetter bare pensjonister 

[SV har fremmet et representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-096s/) om videre utrulling av tannhelsereform for hele befolkningen. Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til forslaget. Her kan du lese [vår høringsuttalelse](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Vi mener at tannhelse bør sidestilles med annen helsehjelp, og at kostnader bør inkluderes i egenandelsordningen for helsetjenester, slik at eldre ikke hindres fra å oppsøke behandling på grunn av økonomi.

Eldre har større risiko for tannhelseproblemer, og mange slutter å gå til tannlege av hensyn til egen økonomi. Pensjonistforbundet understreker også behovet for bedre oppsøkende tjenester, og samarbeid mellom tannhelse og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Vi støtter flere av de konkrete forslagene i representantforslaget:

*   Universell tannhelsetjeneste for alle, for å redusere helseforskjeller.
*   Gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år.
*   Rett til akutt tannhelsehjelp som universell rettighet.
*   Tannhelsetjenester som del av spesialisthelsetjenesten.
*   Tilskuddsordninger for fylker som prioriterer tannhelsetjenester.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å utvikle en plan med oppsøkende og oppfølgende tilbud til eldre. I tillegg mener vi at det er viktig med bedre informasjonsdeling mellom tannhelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, for å sikre at eldre får nødvendig tannbehandling.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å etablere kontrollmekanismer for å sikre pris- og kvalitetskontroll av tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet mener at disse tiltakene vil bidra til bedre munnhelse og livskvalitet for eldre, og er en viktig del av å gjennomføre "Bo trygt hjemme"-reformen.

## Les mer

*   [Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-krever-en-mer-rettferdig-tannhelsetjeneste)
*   [Les alle våre høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Pensjonistforbundet har sammen med SAKO-organisasjonene (Samarbeidskomiteen for pensjonister), levert sitt høringsinnspill til regjeringens forslag om en universell tannhelsetjeneste. Sammen representerer vi over 270 000 medlemmer.

## Munnen er en del av kroppen

Vi krever at tannhelse blir en integrert del av helsetjenesten. Alle må ha rett til nødvendige tannhelsetjenester, uavhengig av alder og økonomi. Dagens system skaper økonomiske forskjeller og gjør at mange eldre ikke får den behandlingen de trenger.

Dårlig tannhelse påvirker hele kroppen og kan føre til alvorlige helseplager som underernæring og infeksjoner.

Vi mener også at dersom «Bo trygt hjemme»-reformen skal lykkes, må tannhelsetjenesten samordnes med øvrige helse- og omsorgstjenester.

En universell tannhelsetjeneste er en nødvendig reform som kan sikre god helse og livskvalitet for eldre i Norge.

## Våre viktigste krav

*   **Tannbehandling må omfattes av egenandelstaket**, slik at ingen må velge mellom tannbehandling og andre nødvendige utgifter.
*   **Eldre over 75 år skal ha rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.**
*   **Lovpålagt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester** må sikres for bedre oppfølging av eldre og sårbare grupper.
*   **Flere tannpleiere inn i kommunehelsetjenesten**, slik at eldre hjemmeboende får nødvendig oppfølging.
*   **Akutt tannhelsehjelp må være en universell rettighet**, på lik linje med annen akutt helsehjelp.

## Ikke råd til tannlege

Mange eldre vegrer seg for å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader. Særlig gjelder dette for dem som har hatt tidligere tannbehandling med amalgamfyllinger og protetiske løsninger, og som nå krever vedlikehold.

Vi mener at tannbehandling for eldre fra 65 år bør inkluderes i egenandelstaket for å forebygge alvorlige tannhelseproblemer.

## Bedre tilgjengelighet og oppfølging

Det er en utfordring at mange eldre som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, ikke benytter seg av tilbudet. Det skyldes blant annet manglende informasjon, mobilitetsutfordringer og dårlig samarbeid mellom tannhelsetjenesten og de kommunale helse og omsorgstjenestene.

Vi støtter derfor forslag om:

*   **Oppsøkende tannhelsetjeneste for eldre og sårbare grupper.**
*   **Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.**
*   **Prisregulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester**, slik at store prisforskjeller ikke skaper et uoversiktlig marked for pasientene.

[Les vårt høringsinnspill her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste

Som medlem får du Pensjonisten gratis tilsendt hjem.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten

Gruppen eldre over 79 år kommer til å øke med over 15 000 hvert år frem mot år 2030. Mange kommuner bygger ikke nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det er et uttalt mål at flere eldre skal kunne bo hjemme i årene fremover. Vi vil imidlertid få flere eldre med så store hjelpebehov at døgnkontinuerlig tilsyn er helt nødvendig. Hvis 1 av 10 eldre fortsatt skal kunne få institusjonsplass, betyr det at Norge bygge minst 1 500 nye plasser årlig.  

 – Det bør ikke komme som en overraskelse at vi blir flere eldre . Nå må ansvarlige politikere slutte å skyve problemet foran seg, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Vi krever: 

*   Økt finansiering og høyere andel tilskudd for å stimulere til bygging av nye omsorgsplasser 
*   Bedre kommuneøkonomi for å sikre drift av plassene 
*   Nasjonal oversikt over behov, ventelister og langsiktige planer med klare mål 
*   Økt satsing på tilrettelagte, aldersvennlige boliger til de som kan bo trygt hjemme 

– Norge trenger en offensiv eldrepolitikk, som faktisk blir finansiert. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil omsorgskrisen bare bli verre, sier Davidsen. 

## Pasient- og brukerombudet slår alarm 

Årsmelding 2024 fra [Pasient- og brukerombudet](https://www.pasientogbrukerombudet.no/arsmeldinger-arkiv/_/attachment/inline/a3a1b51f-748a-4b4c-a6fa-5020ec51cfe1:02c9bd227c68a28d28f25be003113555f842c7f3/%C3%85rsrapport-POBO-2024-Bokm%C3%A5l.pdf) slår fast at mange kommuner kutter sykehjemsplasser på grunn av svak økonomi. Eldre får ikke nødvendig pleie i tide, noe som øker risikoen for fall, feilmedisinering, underernæring og sosial isolasjon.  

Samtidig må [pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende) ofte kompensere for manglende kommunale tjenester.

Rapporten peker dessuten på at eldre ikke blir tatt med i egen behovskartlegging, og mange vegrer seg for å klage når tilbudet svikter. Rapporten etterlyser en god nasjonal oversikt over behovet, for politisk beslutningsgrunnlag og plan.

## Dyr drift for kommunene 

Rammen til å bygge omsorgsplasser var 3 milliarder i statsbudsjettet for 2024, men det ble bare gitt tilsagn for 2,45 milliarder kroner. Det at budsjettrammen ikke ble brukt opp, viser at kommunene ikke har råd til å drifte nye omsorgsplasser. En god del av midlene går dessuten til å rehabilitere gamle plasser, ikke til nye omsorgsplasser.  

Investeringstilskuddet fra Husbanken er ment å stimulere kommunene til å bygge nye omsorgsplasser ved å dekke en andel av de beregnede byggekostnadene. Men ordningen har ikke fungert som planlagt. En sykehjemsplass koster kommunen rundt 1,7 millioner kroner i årlige driftsutgifter​.

Kommunenes driftsutgifter til omsorgstjenester har økt fra 30 % til 34 % av alle driftskostnader fra 2020 til 2023, en økning på 11 %​. Dette har ført til at mange kommuner ikke har økonomi til å drifte nye plasser, selv med statlig støtte til oppføring. 

Antall omsorgsplasser godkjent for tilskudd har falt fra om lag 3000 plasser i 2017 til 1300 plasser i 2024.  

## Les mer

*   [Flere eldre, færre omsorgsplasser](https://www.pensjonistforbundet.no/flere-eldre-faerre-omsorgsplasser)
*   [Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/ropar-varsku-etter-telefonar-fra-redde-eldre-og-parorande--ei-varsla-katastrofe-6.91.1119317.649d365783)

Politikerne må våkne: Det bygges ikke nok omsorgsplasser   

Har du vært pensjonist de siste ti årene, får du mindre igjen for pensjonen nå enn for ti år siden. Hvis vi kun ser på selve reguleringen av pensjon og trekker fra prisveksten, har realveksten vært negativ med 2,3 prosent disse årene.

Tall fra [NAV](https://www.nav.no/pensjon) viser at gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden økte med 4,4 prosent i 2024, noe som ga en realvekst på 1,2 prosent etter prisjustering. Dette ga pensjonister noe bedre økonomi. Likevel viser de lange linjene at inntektsutviklingen systematisk henger etter lønnsmottagerne, og at gapet ikke tettes når pensjonen øker mindre enn lønnen.

Dette rammer alle pensjonister, men merkes spesielt hos dem med små marginer i økonomien fra før.

## Under fattigdomsgrensen

For enslige minstepensjonister er det innført en økning på 500 kroner i måneden fra 1. mai 2025. Dette er en viktig forbedring, men mange minstepensjonister vil oppleve at andre støtteordninger, som bostøtte, reduseres tilsvarende. Dermed blir den reelle gevinsten mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Ved utgangen av 2024 hadde vi 121 200 minstepensjonister i Norge. Mange av disse opplever det krevende å få endene til å møtes. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 69,2 prosent av aleneboende minstepensjonister lavinntekt i 2023, noe som i dagligtale ofte omtales som en inntekt under fattigdomsgrensen.

## Våre krav til trygdeoppgjøret

Pensjonistforbundet mener at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør. I vanlige lønnsoppgjør gis det ofte lavlønnstillegg eller kronetillegg for å løfte de med lavest inntekt. Pensjonsoppgjøret har imidlertid kun en prosentvis økning, noe som betyr at de med lavest pensjon får minst i kroner.

Vi mener at det bør innføres et minstebeløp i kroner som alle pensjonister har krav på, uavhengig av pensjonsnivå. Dette bør finansieres med friske midler over statsbudsjettet, slik at pensjonistenes inntektsvekst ikke er systematisk svakere enn i lønnsoppgjørene.

## Utbetales 20. juni

Prosessen frem mot trygdeoppgjøret følger en fast tidsplan. Tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret blir presentert i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem av regjeringen 15. mai. Deretter gjennomføres trygdedrøftingene, som skal avsluttes 22. mai.

Tidlig i juni sender regjeringen en stortingsmelding om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. I midten av juni fatter Stortinget det endelige vedtaket om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden. Til slutt vil NAV utbetale oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned, den 20. juni.

## Forskjellene øker

Dagens reguleringsmodell for pensjon innebærer at pensjonistene skal få realvekst når lønnsmottakere får det, men kun halvparten. Siden 2022 har pensjonene vært regulert i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Over tid tid bidrar dette til et økende gap mellom pensjon og lønn. 

Pensjonene skal reguleres basert på _faktiske_ tall for lønns- og prisvekst, og ikke på anslag. Det gjøres ved at man korrigerer for de avvikene som var mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst året før. Dette sikrer at pensjonsveksten ikke blir basert på gale estimater. Likevel er dette bare en sikkerhetsmekanisme, som ikke endrer på det grunnleggende problemet: Pensjonister får fortsatt bare halvparten av reallønnsveksten.

Mens alderspensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon følger faste regler for oppregulering, så øker de fleste private tjenestepensjoner basert på den avkastningen som oppnås. Det er for eksempel en stor utfordring at mange fripoliser fra privat sektor får svak avkastning og dermed oppreguleres i svært liten grad. Det svekker inntektsutviklingen for pensjonister med slike pensjoner.

Pensjonister får mindre for pengene enn før

Vi mener et voksenvaksinasjonsprogram vil være et viktig folkehelsetiltak for å beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

Forslaget i voksenvaksinasjonsprogrammet gjelder følgende vaksiner:

*   Sesonginfluensa
*   Cocid-19
*   Pneumokokk-vaksinen

## Flere gratis vaksiner

I tillegg mener vi at en innlemmelse av flere vaksiner vil gi et mer helhetlig og treffsikkert vaksinasjonsprogram, som bedre møter eldre og risikogruppers behov, slik også programmet skal legge til rette for. Det vil gjelde følgende vaksiner; 

*   Kombinasjonsvaksine _(_**difteri, stivkrampe, kikhoste og polio** med oppfriskning hvert 10. år
*   **Helvetesild-vaksine** for personer over 50 år og risikogrupper,
*   **RSV-vaksine** for voksne over 60 år med underliggende sykdommer
*   **TBE-vaksine** (skogflåttencefalitt) for eldre i geografiske risikoområder vil være mer treffsikkert.

Pensjonistforbundet ber om at vaksinene som skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet bør være gratis og at det bør etableres en påminnelsesordning som bidrar til god vaksinedekning hos den eldre befolkningen.

[Les vårt høringsinnspill til forslaget om voksenvaksinasjonsprogram.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Gratis og lik voksenvaksinasjon for eldre

Postutvalget foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt, som vil si postkontor og post i butikk. De som har behov for levering til egen postkasse, skal kun få dette én gang i uka.  

Pensjonistforbundet og SAKO støtter ikke [Postutvalgets](https://postutvalget.no/) anbefalinger. Postutvalget er et uavhengig ekspertutvalg som har utredet hvordan fremtidens posttjenester kan organiseres.

## Viktig for å kunne bo trygt hjemme

Vi [reagerte sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-m%C3%A5-fortsatt-helt-fram) da rapporten kom. Forslagene har vakt stort engasjement blant SAKO-organisasjonene og i Pensjonistforbundets fylkesorganisasjoner og lokallag. Mange opplever utrygghet over at en viktig tjeneste kan bli tatt fra dem. Derfor har vi avgitt høringssvar til Samferdselsdepartementet om rapporten.  

– Postombæring til egen postkasse er for mange en viktig forutsetning for å kunne bo trygt hjemme. Postutvalget tar ikke tilstrekkelig hensyn til personer med redusert helse eller svake digitale ferdigheter, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.  

## Undervurderer beredskap

Bakgrunnen for utvalgets forslag er at antall brev er synkende, slik at kostnadene per brev er økende. Pensjonistforbundet og SAKO mener at utvalget undervurderer Postens rolle i totalberedskapen. Det er mer opptatt av å kutte tjenester for å spare penger, enn å finne andre viktige oppgaver for Posten. 

– Nåværende tjenestetilbud bør opprettholdes av hensyn til både brukerne og totalberedskapen. I stedet for å redusere tjenestetilbudet, bør Posten få andre viktige oppgaver i tillegg til distribusjon av brev, pakker og aviser, sier Davidsen. 

## Går mest ut over eldre

I dag kan alle motta brev i egen postkasse annenhver hverdag, i snitt 2,5 ganger per uke. Forslaget om ombæring kun en gang per uke går mest utover eldre, fordi de både mottar flere brev og i større grad er avhengige av å få pakker og brev levert til egen postkasse.  

– De som er digitale eller har helse til å oppsøke et postpunkt, vil få brev og pakker oftere enn de som er digitalt utenforstående eller har redusert helse. De som får et redusert tjenestetilbud, er de som er mest avhengige av det. Det er diskriminerende, sier Davidsen. 

[Her kan du lese hele høringssvaret vårt.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vi krever at posten fortsatt skal komme helt hjem

## Kvinner taper på pensjon – hele livet

De økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner varer helt til livets slutt.  

Et langt liv med lavere lønn, deltidsarbeid og ubetalt omsorgsarbeid betyr at **kvinner i snitt får lavere pensjon enn menn**. Hele **86 % av minstepensjonistene er kvinner**. Mange av disse har jobbet et helt liv, men ender likevel opp med en pensjon som ligger **under EUs fattigdomsgrense**. 

Pensjonssystemet forsterker forskjellene: Når pensjonene reguleres prosentvis, får de med høyest pensjon mest økning i kroner, mens de med lavest pensjon (ofte kvinner) får minst. Dermed blir forskjellene mellom menn og kvinner **større for hvert år som går**. 

**Kvinner får minst**

*   Kvinner mottar i gjennomsnitt 22 612 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 27 388 kroner. Dette betyr at kvinners alderspensjon i snitt kun er 82,5 prosent av menns alderspensjon.
*   I tillegg er langt flere kvinner enn menn minstepensjonister, med 19,1 prosent av kvinnene og kun 4,1 prosent av mennene som mottar alderspensjon.
*   Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.

## Pensjonistforbundet krever:

*   Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensa 
*   Pensjonssystemet må utformes mer rettferdig, slik at forskjellene ikke vokser med alderen 
*   Etterlatte må få bedre rettigheter i folketrygden – kvinner er økonomisk sårbare når mannen går bort

**Gamle damer er også verdt noe! Ingen eldre kvinner skal måtte leve i fattigdom etter et langt liv i arbeid.** 

## Eldreomsorg er også kvinnekamp

Kvinner lever lenger enn menn og utgjør **flertallet av de eldste i samfunnet**. I dag er to av tre sykehjemsbeboere kvinner, og eldre kvinner bor oftere alene uten pårørendehjelp. Likevel tar helsevesenet sjelden hensyn til kjønnsforskjeller i alderdommen. 

**Forskning på eldre kvinners helse er kraftig underprioritert.** Mange sykdommer rammer kvinner annerledes enn menn, men behandlingen er fortsatt tilpasset menns symptomer. For eksempel kan kvinner ha andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, men forskning og medisinske retningslinjer bygger fortsatt hovedsakelig på menns symptomer. 

Samtidig rammer svikt i eldreomsorgen **eldre kvinner hardest**. Når sykehjemsplasser kuttes, er det kvinner som oftest må klare seg alene. Når pårørende må ta mer omsorgsansvar, er det ofte døtre, svigerdøtre og barnebarn som tar belastningen. 

## Pensjonistforbundet krever:

*   Mer forskning på eldre kvinners helse 
*   Flere hender i eldreomsorgen – kvalitet og verdighet må sikres 
*   Likeverdig tilgang til helsetjenester
*   Støtte til pårørende – eldre kvinner skal ikke måtte bære omsorgsbyrden alene 

**Kvinner har kjempet for likestilling hele livet – men forskjellsbehandlingen stopper ikke ved pensjonsalderen. 8. mars kjemper vi videre!**

## Les mer

*   [Økonomi og levekår hos pensjonister](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)
*   [Helse og rettigheter](https://www.pensjonistforbundet.no/helse-og-omsorg)

Pensjon og helse på dagsorden 8. mars 

Pensjonistforbundet har sammen med forskningsstiftelsen Norsk Regnesentral fått støtte fra [Dam](https://dam.no/) til å undersøke temaet nærmere. Prosjektet heter "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?", og målet er i første omgang å få minst 700 svar på en spørreundersøkelse.

Undersøkelsen ble presentert for medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland torsdag. De hadde fått undersøkelsen tilsendt på forhånd, og kunne svare mens de var i møtet dersom de ønsket det.

## Dyktige svindlere

Yngve Thommesen, konsulent for prosjektet, innledet med en presentasjon om digital svindel generelt.

– Svindlerne retter seg ofte mot sårbare grupper, og de er dyktige til å lure folk. Det er skjedd en stor økning i antall passord og koder vi skal passe på. Samtidig vet vi at 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse. Mange av dem tar imot hjelp av familiemedlemmer eller andre, og blir dermed også mer utsatt for å bli svindlet.

Thommessen understreket overfor tilhørerne at det ikke er farlig i seg selv å ta telefonen dersom en svindler ringer. Det farlige oppstår hvis man snakker med svindleren, ettersom personen kun er på jakt etter en ting; å lure deg.

– Legg på, er hans korte råd.

– Og gi aldri bort BankID-en din.

## Alle kan bli lurt

Det er en ubehagelig følelse å bli lurt. Kanskje har du tapt penger, og er redd for at personlig informasjon er på avveie. I tillegg er det mange som skammer seg over at de var så "dumme".

– Det er ingen grunn til å skamme seg. Alle kan bli lurt, sier forsker Till Halbach fra Norsk Regnesentral. Han delte en egenopplevd historie med tilhørerne, for å understreke poenget.

For noen år siden skulle han kjøpe en ryggsekk til datteren sin, og fulgte en lenke til en nettside der han gjennomført kjøpet med kredittkort. Etter handelen ble han likevel mistenksom, sjekket nærmere, og oppdaget at nettbutikken ikke virket helt troverdig. Det viste seg at mistanken stemte. Det kom aldri noen ryggsekk i posten, men i stedet et par billige solbriller.

Fordi Halbach betalte med kredittkort, fikk han de tapte pengene igjen fra banken. Noen måneder senere fikk han imidlertid melding om at kortet var sperret på grunn av uvanlig aktivitet. Dette tror han også kan spores tilbake til den samme nettbutikken, ved at kortopplysningene ble forsøkt misbrukt.

## Sikre tips

Vi i Pensjonistforbundet ønsker at du som medlem skal være trygg, også digitalt. Vi har derfor samlet [nyttige sikkerhetstips](https://www.pensjonistforbundet.no/datasikkerhet).

*   [Sjekk om avsender er ekte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--sjekk-om-avsender-er-ekte)
*   [Slik unngår du phishing - fisking etter informasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-unng%C3%A5r-du-phishing)
*   [Slik lager du gode passord](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-lager-du-gode-passord)
*   [Vern om din BankID](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--vern-om-din-bank-id)

Forsker Till Halbach har selv opplevd å bli lurt av en useriøs nettbutikk. 

20250227_135943086_iOS

Medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland er engasjert under foredraget om digital svindel, og mange deltar etterpå i spørreundersøkelsen fra forskerne.

20250227_140153158_iOS

Skal forske på digital svindel av eldre 

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har hver sjette hjemmeboende person over 60 år vært utsatt for vold eller overgrep det siste året. Tallene er trolig enda høyere for eldre i institusjoner.  

I Norge har kommunene lovpålagt ansvar for å legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene kan forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. De aller fleste kommunene mangler imidlertid både kunnskap om temaet og ikke minst gode systemer for å fange opp og håndtere slike saker.

## Flere får hjelp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet modellen TryggEst, som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. 

Stadig flere kommuner er nå TryggEst-kommuner, og erfaringene er gode. Flere saker som omhandler vold og overgrep mot eldre blir fanget opp, og flere får hjelp. Denne positive erfaringen gjør at man nå ønsker at enda flere kommuner tar modellen i bruk.

## Bør innføres i alle kommuner

Pensjonistforbundet mener det ikke skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om en vil være TryggEst-kommune eller ikke, men at det må være pålagt for alle å ha en slik ordning på plass.

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende. En organisasjon som Pensjonistforbundet kan være en viktig pådriver i arbeidet.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at din kommune starter med TryggEst, kan du:

*   gi informasjon om TryggEst til kommunen
*   ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
*   ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på [tryggest@bufdir.no](mailto:TryggEst@bufdir.no) eller [lese mer om TryggEst her](https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/).

##

Vil forhindre vold og overgrep mot eldre

– Vi er både et bemanningsselskap og en tjenesteleverandør. Oppdragsgiverne våre er både i offentlig og privat sektor. Gjennom oss får de kompetente og motiverte seniorer til ulike oppdrag av både kort og lang varighet, sier Trond Torvanger Dybvik. 

For næringslivet tilbyr Gammel Nok bemanning, lunsjverter, serviceverter og vaktmestertjenester. De formidler seniorer til å utføre omsorgsoppgaver både i hjemmetjeneste og på institusjoner, og yter private tjenester til folk i form av besøk, avlastning, hverdagshjelp, hagearbeid og annen praktisk hjelp. 

[Vil du jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk hvilke regler som gjelder.](https://www.pensjonistforbundet.no/jobb-ved-siden-av-pensjon)

## Sosiale resultater

– Eierne våre, blant annet Ferd, Diakonhjemmet og Credo-gruppen har investert i oss for å få sosiale resultater, og alt økonomisk utbytte reinvesteres i selskapet for å sikre utvikling og vekst. Det er nedfelt i våre aksjonæravtaler, sier Dybvik.  

Han understreker at eierne får en egen bærekraftrapport med sosiale resultatmålinger. Den siste rapporten viste blant annet at nesten alle ansatte opplevde at tilgangen til arbeid gjennom Gammel Nok har hatt en positiv effekt på egen livskvalitet. 

Interessant er det at de ansattes hovedmotivasjon for å komme i arbeid er tredelt: lønn, sosial deltakelse og det å være til nytte. For de yngste aldersgruppene er lønn viktigst, mens det å være til nytte er viktigste motivasjon for de eldste. Lønn og det å være til nytte er generelt en viktigere motivasjon for kvinner, mens menn scorer høyere på det sosiale. 

## Vil vokse kontrollert

Gammel Nok AS er i sterk vekst og utvikling, og etterspør stadig flere seniorer og pensjonister med ulik erfaring og fagbakgrunn i flere deler av landet. 

– Vi har en ambisjon om å vokse kontrollert, og etter hvert etablere oss i de største byene i landet. Samtidig er vi åpne for lokale initiativ og henvendelser. Slik ble lokaliseringen både på Hamar og i Narvik til. Etableringen på Hamar har skapt sterk vekst og gode sosiale resultater i løpet av svært kort tid.  

De ser også at omsorgssektoren har store behov, og blir et av deres satsingsområder.  

– Til å lede dette arbeidet og sikre at vi har god kvalitet gjennom hele prosessen har vi ansatt sykepleiere og etablert Gammelnok-skolen. I samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse gir vi våre ansatte uten fagutdanning en basisopplæring før de går ut i helse- og omsorgstjenesten, forteller Dybvik. 

## Helsetjenester

Trond Torvanger Dybvik peker på at mange kommuner sliter med å skaffe vikarer for å få turnusen til å gå opp i ferier, permisjoner og sykdom. Han ønsker derfor at Gammel Nok skal etablere seg lokalt, slik at helse- og omsorgstjenesten ikke må «fly inn» ressurser og personell for å løse situasjonen. 

– Det er god bærekraft langs mange dimensjoner å bruke lokale, kortreiste ressurser. Det er bra for økonomien både på kommune- og individnivå. Ved å holde seg i aktivitet utsettes også egne bistandsbehov, og det skapes gode resultater i form av meningsfulle hverdager.

Formidler arbeidstakere over 50 år 

I Sverige og Danmark har offentlige myndigheter lenge tilbudt en nettside med praktiske tips til etterlatte. I Norge finnes ingen tilvarende løsning, derfor er hver enkelt familie overlatt til seg selv og må navigere gjennom jungelen av oppgaver.

Maria Lorentzen-Spydevold er prest ved Sykehuset Østfold, og har sett hvor kaotisk det kan være for pårørende å lete etter informasjon på internett og i brosjyrer. Derfor har hun skrevet boka «Når noen dør – en praktisk guide gjennom begravelsen, sorgen og tiden etterpå». 

[Les våre hjelp og tips til etterlatte](https://www.pensjonistforbundet.no/hjelp-til-etterlatte)

## Boka alle trenger men ingen vil ha

– Jeg er overrasket over at ingen har tenkt på å samle denne informasjonen mellom to permer tidligere. Jeg har fått mange hyggelige kommentarer fra lesere som sier at boka var til god hjelp i tiden etter et dødsfall. Dette er boka alle egentlig trenger, men som ingen vil ha, sier hun. 

Som prest og datter av en skuespiller og sanger som har sunget i 5500 begravelser har Lorentzen-Spydevold et nærere forhold til døden enn nordmenn flest. For dette er ikke et tema vi liker å snakke om. 

– Alle vil oppleve å miste noen de er glad i, og selv når døden er ventet gjør det alltid vondt. Jeg håper at denne boka kan være en hjelp for dem som står igjen, sier hun. 

## Få regler

Gravlegging skal skje innen ti virkedager etter et dødsfall. Det første etterlatte må gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. 

– Det finnes veldig få regler for gravferder. Du kan ha seremonien på hytta eller i hagen, eller i en kirke eller kapell. En begravelse i en kirke med prest må følge visse seremoniregler, men du kan også velge livssynsåpen eller humanistisk gravferd i et kapell, og da står du friere til å bestemme innholdet selv, sier Lorentzen-Spydevold. 

## Tungvint og tidkrevende

I boka oppfordrer hun til å planlegge begravelsen sammen med den døende når døden er ventet. 

– Da kan man også få overrakt brukernavn og passord til digitale kontoer og banker og ordne med andre praktiske ting mens vedkommende er i live. Jeg anbefaler faktisk alle å notere ned slik informasjon, for vi vet jo aldri hva som kan skje, sier hun.

En slik oversikt vil spare de etterlatte for å måtte ringe rundt til avdødes kreditorer etter begravelsen.

– Det er tungvint og tidkrevende, selv om de fleste man tar kontakt med er veldig forståelsesfulle, sier hun.

Lorentzen-Spydevold anbefaler også å be om skifteattest fra tingretten så snart som mulig etter dødsfallet. 

– Du bør oppbevare originalen selv og ta kopier som du sender rundt til banker og andre selskaper avdøde hadde avtaler med. Den er ditt bevis på at du handler i andres sted, forklarer hun. 

## Snakk om døden

Den krevende situasjonen med alt det praktiske som må gjøres etter et dødsfall kan føre til at selve sorgprosessen utsettes. 

– Alt går på adrenalin og autopilot i den første fasen, og så kan sorgreaksjonen komme lenge etterpå i form av manglende matlyst, hodepine, handlingslammelse eller andre symptomer som ikke har med fysisk sykdom å gjøre. Jeg pleier å si at dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse – sorgen er prisen vi betaler for at vi har mistet en som har betydd mye for oss, sier Lorentzen-Spydevold. 

Hennes beste råd er å tørre å snakke om døden. 

– I en situasjon hvor man vet at døden nærmer seg hjelper det både den døende og de pårørende å snakke om det som skal skje, både på et følelsesmessig og praktisk plan. Den muligheten forsvinner når noen er borte, sier hun. 

## Den nye løsningen

Regjeringens digitaliseringsstrategi har definert sju livshendelser som man skal jobbe med for å gjør det enklere for brukerne. En av disse er «Dødsfall og arv», som ledes av fagdirektør strategi og forretningsutvikling Bredo Swanberg i Digitaliseringsdirektoratet. 

– I denne livshendelsen jobber vi med prosjektet «Digitalt dødsbo», som skal gjøre situasjonen enklere for arvinger og etterlatte. I 2021 gjorde vi et stort innsiktsarbeid hvor vi snakket med hundre etterlatte om hvilke utfordringer de har etter dødsfall i nær familie. Deres erfaringer danner grunnlaget for arbeidet med Digitalt dødsbo, forteller han. 

Mange etterlatte forteller om stor frustrasjon i møte med byråkratiet etter å ha mistet en som står dem nær. 

## Avdødes konti fyses

– Det er vanskelig å gjette seg til hva de må gjøre, og når de henvender seg til banken må de ha med en formuesfullmakt for å få innsikt i avdødes konti, også selv om de hadde disposisjonsrett, sier han. 

Bankene sjekker med Folkeregisteret daglig, og når et dødsfall er registrert fryses avdødes konti. Arvingene arver både formue og gjeld etter den avdøde. 

– I Digitalt dødsbo vil arvingene få oversikt over saldo på avdødes konti på dødsdagen, og oversikt over de tre siste måneders transaksjoner. De vil også finne oversikt over forsikringer, eiendom og kjøretøy, og om det foreligger en ektepakt. De får også en lenke til Skatteetaten hvor de finner avdødes siste skattemelding, sier han. 

## Stor ekstrabelastning

En enkel versjon av Digitalt dødsbo lanseres i Altinn mot slutten av året, og så vil flere funksjonaliteter legges til etter hvert. 

– I Digitalt dødsbo kan arvinger også velge hvilken skifteform de ønsker. I første omgang tester vi privat skifte i samarbeid med tingrettene i Norge. Dette vil være til enorm hjelp for de etterlatte, tror Swanberg. 

Hvert år sendes det ut inkassokrav for store summer knyttet til dødsbo. 

– Det er en stor ekstrabelastning for etterlatte å motta purringer og inkassokrav for regninger de ikke visste om, fordi de ikke har oversikt over avdødes økonomi. Med over 40 000 dødsfall i Norge hvert år vet vi at dette er et stort problem, som vi håper at Digitalt dødsbo kan bidra til å redusere, sier Swanberg. 

## Sikkerhet i høysetet

– I denne sammenhengen er det viktigste for de statlige aktørene som står bak Digitalt dødsbo å gjøre det enklere for de etterlatte i en vanskelig tid, legger han til. 

For å kunne lansere Digitalt dødsbo har Arveloven blitt endret, og det er laget helt nye forskrifter som regulerer bruken av løsningen. 

– Derfor har det tatt tid å utvikle den. Sikkerhet står også i høysetet her, vi er nødt til å være helt sikre på at kun personer med formuesfullmakt eller skifteattest får tilgang, påpeker han.

Hun har skrevet boka alle trenger, men ingen vil ha 

Pensjonistforbundets rapport [«Fakta om fripoliser 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser et verditap på fripoliser i livselskap på hele 14,9 prosent på fem år. Hos de fire største pensjonskassene er verditapet noe lavere, 6,7 prosent i samme periode.

– Regelverket ivaretar ikke fripolisekundenes rettigheter på en god måte, sier Davidsen. Problemet er todelt: Livselskapene oppnår elendig avkastning på fripolisekapitalen. Samtidig går kun en liten andel av overskuddet til å faktisk øke kundenes pensjoner.

## Nytt regelverk - men fortsatt usikkert

Fra i år innføres et nytt regelverk som skal være til fripolisekundenes fordel, men resultatet for kundene er høyst usikkert. Den nåværende bufferkapitalen skal samles i et nytt bufferfond som skal kunne dekke mer av eventuelle tap på aksjer enn tidligere. Det skal stimulere livselskapene til å plassere mer i aksjer og derved øke avkastningen. Prisen for dette er at kundene må bære både en større del av tapsrisikoen enn før og dessuten betale et litt større honorar til livselskapene. 

## Lite til kundene

Bufferfondet er kundens penger, men etter dagens regler blir bare om lag 10 prosent utbetalt i løpet av en vanlig periode som pensjonist. Resten blir stående igjen ubrukt. Nesten ingenting blir utbetalt før man fyller 80 år. - Slik kan det ikke fortsette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever et regelverk som sikrer at pengene på bufferkontoen faktisk utbetales til kunden som eier pengene, i et rimelig tempo. Allerede i 2019 ba Pensjonistforbundet Finansdepartementet lage regler slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt og ikke går til andre formål. Det har ennå ikke skjedd, og utfordringene vil også ramme det nye bufferfondet. Sånn situasjonen er nå, vil bare livselskapene og ikke kundene deres få fordeler av de nye reglene.

## Må utbetale årlig bonus

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i regelverket. Det finnes bare én løsning, og det er at kapitalen som står på den enkelte fripolisekundes bufferkonto må utbetales direkte som en årlig bonus fra det året pensjonsutbetalingene starter, og frem til vanlig levetid er omme.

– Hvis Finansdepartementet ikke vil, så må politikerne gripe inn og sørge for at kundenes rettigheter ivaretas, understreker Davidsen.

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Forfatteren ser svært godt ut og har ingen mén etter slaget, med unntak av at hun snakker enda fortere enn før. Det påstår hun i hvert fall selv. Og ja, det løper mer enn det går – både hodet og snakketøyet. 

Anne B. Ragde har vært kjent for et stort publikum lenge, og aller mest for bøkene fra Neshov, og de tre første av dem ble til den svært populære tv-serien _Berlinerpoplene._ 

## Et levende spørsmålstegn

Selv mener hun _Arsenikktårnet_ er den beste romanen hun har skrevet. Men nå skal det handle om boka som kom i august, og beskriver hvordan hun opplevde slaget og tiden etterpå. Hun hadde jo glemt at hun var forfatter, og det blir en smule strevsomt for henne mens hun er på rehabilitering og blir gjenkjent av alle med unntak av seg selv: 

– Jeg fikk høy puls da jeg leste om meg selv som forfatter da jeg var syk. Jeg forsto ingenting da folk sa jeg ikke måtte vise meg fram. Den diskresjonen de viste... Jeg skjønte jo ikke at jeg var en kjent forfatter.  Jeg gikk rundt som et levende spørsmålstegn, forsto ingenting. Men da jeg skulle skrive boka, husket jeg alt, også at jeg ikke husket i ukene etter slaget. 

## Hull i hjertet

Det var dessuten en litt underlig opplevelse for henne underveis i rehabiliteringen å oppdage at hun hadde problemer med å skjønne det som ble sagt, men forsto det som var skrevet. Så da begynte hun å lese bøker. 

Nå er den produktive forfatteren atskillig friskere enn før: 

– Slaget var nok en reaksjon på arbeidet mitt. Jeg hadde et sju millimeter stort hull i hjertet, og masse arytmi. Jeg visste at jeg hadde rytmeforstyrrelser, og hadde lært meg å leve med det. Og nå er det helt borte! Jeg er glad for at jeg fikk slaget, for jeg føler meg friskere enn før. Hjertet er operert, og jeg har sluttet å røyke.  Jeg var egentlig lei av røykingen bortsett fra morgenrøyken. Jeg kunne ikke bare slutte før, for det var en del av identiteten min. Men det var lett etter slaget, for jeg hadde glemt at jeg røyka, forteller hun begeistret.  

## Fornøyd pasient

Sommeren 2019 var Anne på rehabilitering på Hysnes utenfor hjembyen Trondheim i seks uker. 

– Det var et fantastisk opplegg, med alle mulige slags hjelpere, og jeg trente mye, forteller hun. 

Nå trener hun en halvtime hver morgen unntatt søndag, på ellipsemaskin mens hun ser serier.  

– Og det jeg ser når jeg trener, ser jeg bare da, kommenterer hun på sin kontante måte. 

Treningen er bare en del av morgenritualet hennes. Først er det avislesing, kaffe og brødskive med honning eller syltetøy. Etter trening og dusj er det ingen rutiner. Det understreker hun også. 

– Da er jeg bare lykkelig for at jeg er alene. På rehabiliteringen var det godt ikke å være alene, men det gikk over. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem til leiligheten min var å gå rett til kjøleskapet for å ta meg et glass hvitvin. Jeg var full av jubel, forteller hun. 

## Litt roligere dager

Å ha gått gjennom et slag, og rehabilitering etterpå, har naturlig nok gjort noe med henne. 

– Jeg er mer takknemlig for livet. Nå vet jeg at jeg skal dø. Jeg visste det jo i teorien før også, og hadde levd meg inn i det i skrivingen min, men nå vet jeg det på en annen måte, sier hun. 

Selv om Anne B. Ragde føler seg friskere enn før slaget, nyter hun nå litt roligere hverdager.  

– Jeg har alltid elsket hverdager, og jeg nyter spesielt det å være alene. Det er godt for Jo og Siri, sønn og svigerdatter, å vite at jeg er glad i å være alene. Men jeg elsker å være med barnebarna! Da panter vi flasker, og de får pengene, like mye hver, som de sparer. Så kjøper vi lørdagsgodt. Jeg føler meg hel sammen med dem. Jeg leser mye for dem, og vi ser på barne-tv. De bor bare 13 minutter unna, forteller hun fornøyd. 

## Håper å dø brått

En annen kjærlighet er hunder, og Mille levde fortsatt da hun ble syk. 

– Jeg var så glad første gang hun besøkte meg på Hysnes. Jeg har så lyst på en hund vi kan ha sammen, men det passer ikke for Siri og Jo nå.  

Det tar ikke humøret fra henne. Smil og humor preger den timen vi har sammen hos forlaget hennes i Oslo.  

– Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Jeg har mange syke drømmer, våkner med godt humør hver dag, ofte med en latter. Men ikke når jeg skriver, da sover jeg ikke skikkelig, ligger bare på lading. Mens jeg var syk var det annerledes, men gleden kom tilbake da jeg begynte å lese. Jeg kan ikke være uten bøker, leser hele tiden, men aldri på senga. Jeg leser når jeg er våken og opplagt.  

Livsgleden er det ingenting å si på. Men når hennes dager er talte er hun sikker i sin sak om hvordan hun ønsker å forlate livet: 

– Jeg håper å dø brått av slag. Jeg var så likeglad. Å få sveve inn i døden på den måten må være fint.

Føler seg friskere etter slaget 

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Tone Stidahl

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes

Besøksadresse

Postadresse