«Demenskoret» gir gjenklang i banken

Tekst og foto: Helene Kleppe

– Alt begynte med at jeg så «Demenskoret «på NRK. Jeg tror serien gjorde et veldig sterkt inntrykk på alle som så den, sier Rannveig Johansen. 

I dag er hun er kunderådgiver i Lillesands Sparebank, men da «Demenskoret» trollbandt det norske TV-publikum, satt Rannveig i skranken.  

– Jeg var den første personen folk møtte når de kom inn i banken, og dermed kom jeg i kontakt med veldig mange av de eldre som bor i byen. Vi har hatt en del tilfeller av kunder som helt åpenbart har demens. Demens kan være komplisert både for bank, bankkunde og pårørende. Dermed begynte jeg å tenke på hvordan vi kunne bli en bedre bank for nettopp denne kundegruppen. 

Johansen sparket ballen videre til banksjef Anne-Grethe Knudsen, som umiddelbart tente på idéen. Hun utfordret Lillesand kommune til å bli med på å skape et demensvennlig samfunn, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelse. 

– Det førte til at kommunen valgte å bli sertifisert som demensvennlig, sier banksjefen, og legger til at flere lokale servicebedrifter etter hvert også har sendt ansatte på demensvennlig-kurs. Her lærer deltakerne om sykdommen og hvordan de kan møte personer med demens på en god måte. Det handler blant annet om å gi folk tid og ro og unngå forstyrrelser.

Tok grep i tide. – Hos oss har det alltid vært jeg som har tatt hånd om økonomien, sier «Berit». Hun er gift med «Egil», som har demens, og hun har sagt seg villig til å stille opp mot å være anonym. 

De er et typisk ektepar, godt oppi pensjonsalderen. Men på ett punkt skiller de seg fra mange andre: Berit og Egil sørget for å ha disposisjonsrett, fremtidsfullmakt og testamente på stell før Egil ble rammet av sykdommen. 

– Hadde de kommet inn for å ordne disposisjonsrett og fremtidsfullmakt i dag, ville ting vært langt mer komplisert, antagelig umulig, sier rådgiver Jakob Edelsteen Gaustad i Lillesands Sparebank. 

Uten de rette papirene på stell ville Berit, i påvente av en utnevnt verge, blitt møtt av en byråkratimølle hver gang hun skal betale regninger. 

– Hovedkontoen sto i hans navn, men heldigvis sa banken til meg at jeg måtte ha disposisjonsrett på kontoen. De påpekte at jeg ville få store problemer om noe uforutsett skulle skje med Egil. Det var han som hadde hovedinntekten, og slik har det også vært etter vi ble pensjonister. Jeg er minstepensjonist, mens han har en god pensjon. Siden jeg har disposisjon på hovedkontoen og fremtidsfullmakt, kan jeg ordne opp i det økonomiske. 

Fortsatt tabu. Berit opplever at det er få andre på samme alder som har tatt de grepene hun og mannen tok i god tid før han ble rammet av demens. 

– Når jeg snakker med jevnaldrende, er det ikke mange som har ordnet med disposisjonsrett og fremtidsfullmakt slik vi har gjort. Selv her som banken legger veldig til rette for det. 

Hun tror mange gruer seg til å ta den praten, men Berit opplever en trygghet i at alt er i orden: 

– Om noe skjer med meg, vet både hjemmehjelpen og barna hva som skal skje. Og jeg vet Egil vil bli godt ivaretatt.

I rådgiverjobben treffer Gaustad mange som ikke er like forutseende som Berit og Egil. Nylig hadde han et ektepar i 90-årene inne på kontoret. 

– Begge fikk pensjonen inn på mannens konto, og de hadde ett bankkort. Det kortet sto i mannens navn. Om det hadde skjedd noe med ham ville kona ikke bare sittet uten hans inntekt, men også uten sin egen – for den ville vært låst på mannens konto. De hadde rett og slett ikke tenkt så mye på det, sier Gaustad, som tror dette er situasjonen for mange.

Frykter umyndiggjøring. Inndratt bankID er et velkjent problem som skaper betydelig frustrasjon hos pårørende til personer med demens. 

– Som utsteder av bankID må vi kunne gå god for at innehaverne kan klare å bruke den selv. Der vi ser at kunden ikke klarer å finne ut av passord, eller legge det inn på riktig sted, er vi faktisk pålagt å stenge deres bankID. Det er for å ivareta brukeren slik at de ikke enkelt kan utsettes for svindel, sier Gaustad. 

Dersom disposisjonsrett og fremtidsfullmakter er på stell, blir det langt enklere for pårørende å hjelpe til. Likevel opplever Gaustad at mange blir skeptiske når han tar opp temaet. 

– Noen vet ikke hva en fremtidsfullmakt er, og andre er redd den kan tre i kraft før de faktisk er enige om at den bør det. De vegrer seg av frykt for at noen plutselig kan umyndiggjøre dem så de mister kontrollen mot sin vilje. 

Han understreker at dette er en trygg prosess. En fremtidsfullmakt skal innom flere instanser før den trer i kraft. 

– Du må ha attest fra lege, og deretter skal saken videre til Statsforvalteren for endelig stadfesting, sier han.

«Om noe skjer med meg, vet både hjemmehjelpen og barna hva som skal skje. Og jeg vet Egil vil bli godt ivaretatt.»

Når det kommer til disposisjonsrett på konto, anbefaler Gaustad at den gis til en eller flere som kunden stoler på. Dersom den gis til barna, velger mange gi disposisjonsrett til alle barna, slik at det blir mer transparent. 

Kundebehandling. Ved mistanke om demens kan Statsforvalteren varsles anonymt, men banker har streng taushetsplikt. Selv om rådgiverne har velbegrunnede mistanker, kan de ikke uten videre varsle. 

– Det vi imidlertid kan være gode på, er å gjøre ting enklere for kunden. Noen ganger skal det ikke mer til enn det å sørge for at omgivelsene er rolige, og ikke byr på alt for mye stimuli på en gang. Kunder vi tenker kanskje kan ha demens tar vi gjerne med bort fra fellesområdet, til et mer skjermet sted der de får satt seg ned og får litt tid til å summe seg, sier Rannveig Johansen. 

Hun understreker at det aldri er ett fasitsvar på hva som kan gjøres, men kunnskapsløftet blant de ansatte gjør det mye enklere å ta gode vurderinger i hvert enkelt tilfelle.  

– Der det ikke foreligger noen diagnose, men vi kanskje lurer på om kunden er i risikosonen, spør vi gjerne om de kan ha med en pårørende i neste kundemøte. Men vi forsøker alltid å ta opp denne type ting med folk på et tidlig tidspunkt, før de plutselig har en demensdiagnose og det er egentlig for sent å ta grep.

FAKTA

Kan inndra bankID

• BankID er et personlig identitetskort som lar deg signere dokumenter og meldinger elektronisk. Det å «låne» andres bankID er omtrent det samme som om du hadde lånt pass av en annen person for å identifisere deg når du reiser, eller forfalsket en underskrift med penn. 

• Det går an å gi disposisjonsfullmakt i nettbanken til en «digital hjelper». Men idet fastlegen mener du ikke lenger er i stand til å ivareta din privatøkonomi som følge av demens, faller denne fullmakten bort. I slike situasjoner er det fremtidsfullmakt som gjelder. Er ikke den på plass, oppnevner Statsforvalter en verge.