Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Lenke artikkel Pensjonisten

Bilde Mette Bugge

Magasinet Pensjonisten

– Sørg for å holde deg relevant

Hotell og reiser - knapp

Hus og hjem - knapp

Pensjonisten - knapp

Kultur - knapp

Helse og trygghet - knapp

Bil - knapp

Forsikring og advokattjenester - knapp

Lokale aktiviteter - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Du har krav på nødvendig helsehjelp – fra fastlege og legevakt til hjemmesykepleie, rehabilitering og omsorg i hjemmet. Vi gir deg oversikt over hva kommunen er pliktig å tilby, hvordan du søker om tjenester, og hvilke rettigheter du har dersom du mener du har fått urettferdig behandling.

Intro helserettigheter

Bilde helserttigheter

Alle som har behov for hjelp, har krav på hjelp fra kommunehelsetjenesten.

## Fastlege
Alle som har status som bosatt i en norsk kommune i folkeregisteret, har rett til fastlege. Kommunen har ansvaret for at du har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester.
- Du kan også velge en fastlege utenfor din egen bostedskommune. Hvis kommunen der du bor har stor mangel på fastleger, kan det være enklere å finne en fastlege med ledig kapasitet i en kommune i nærheten.
- Fastlegen er ansvarlig for å yte øyeblikkelig hjelp til sine listeinnbyggere i kontortiden, mens kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig kapasitet i allmennlegetjenesten til å tilby øyeblikkelig hjelp til innbyggere som ikke har fastlege.
- Ta kontakt med Fastlegetelefonen 800 43 575 eller Helfo 23 32 70 00 for å sikre at du får tildelt fastlege.
- Du har rett til skifte av fastlege to ganger pr år. Dette gjør du på Helsenorge.no eller ved å kontakte Fastlegetelefonen/Helfo.

## Legevakt
Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Kommunen har ansvar for å sørge for døgnkontinuerlig tilgang til øyeblikkelig hjelp for alle som oppholder seg i kommunen.
- Legevakten kan være organisert forskjellig i den enkelte kommune.
- Ha telefonnummer til din legevakt lett tilgjengelig
- Ring 113 ved behov for akutthjelp

Helserettigheter 1 - fastlege og legevakt

Omsorgstjenesten

## Hjemmetjenesten
### Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som har behov for nødvendig helse- hjelp i eget hjem.
- Hjemmesykepleie er gratis
- Søknad med opplysninger sendes Forvaltningskontoret i din kommune. Kravet er at du har behov for hjelp på grunn av sykdom eller funksjonstap.
- Hjemmesykepleie kan også bli rekvirert av spesialisthelsetjenesten etter opphold på sykehus.
- Du har rett til å sende klage på avslag eller på det tilbudet du får. Kommunen har plikt til å svare deg innen tre uker. Dersom tilbudet / avslaget opprettholdes etter ny vurdering, skal kommunen sende vedtaket videre til Statsforvalter.

### Hjemmehjelp
Hjemmehjelp er et tilbud til deg som har behov for hjelp til matlaging, vask av klær, renhold i eget hjem.
- Hjemmehjelp er ikke gratis og kostnad bestemmes ut fra egen / familiens inntekt.
- Søknad og eventuell klage følger samme rutiner som for hjemmesykepleie.

### Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering er et tiltak for deg som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, renhold, deltaking i sosiale sammenhenger eller andre daglige aktiviteter. Målet er økt livskvalitet og mestring, og å redusere og utsette behovet ditt for mer omfattende kommunale tjenester. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
- Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr hverdagsrehablitering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
- Rehabiliteringen skjer i eget hjem og nærmiljø i samarbeid med et tverrfaglig team som består av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og trener.
- Tilbudet er tidsbegrenset til 6 uker med mulig utvidelse til 8 uker.
- Tilbudet er gratis

### Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et tilbud om tekniske hjelpemiddel og alarmer, som gjør at du kan kjenne deg trygg hjemme og mestre hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hvilke velferdstekologiske hjelpemidler en kommune tilbyr, kan variere. 
- Teknologien kan varsle når det skjer en uønsket hending, og kan forebygge behovet for andre pleie- og omsorgstjenester. Velferdsteknologien kan også bidra til å avlaste pårørende.
- Du betaler en fastsatt egenandel
- Ta kontakt med kommunen for å innhente informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes og som kan være aktuelle i din situasjon.
- Du kan også sende  søknad til kommunen på spesifikke hjelpemidler.

### Hjelpemidler
Kommunen kan hjelpe deg som har et midlertidig eller varig behov for hjelpemidler. Trenger du hjelpemiddel på grunn av midlertidig nedsatt funksjonsevne, kan du ta kontakt med kommunen sitt hjelpemiddel-lager.
- Har du et varig behov, tar du kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen. Et varig behov er et behov i mer enn to år. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan hjelpe deg med å søke om varig lån av hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentral til NAV.
- Det er gratis å låne
- Søknad sendes kommunen og klage på avslag sendes Forvaltningskontoret

### Middagslevering
Middagslevering eller tilkjøring av mat er et tilbud til deg, som på grunn av sykdom, funksjonstap, alder eller andre årsaker, ikke kan lage middag selv. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
- Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr middagslevering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
- Du betaler en fastsatt egenandel

Helserettigheter 2 - Hjemmetjeneste osv

Slik jobber vi politisk for bedre helse- og omsorgstilbud i Norge.

## Utskriving fra sykehus til kommunehelsetjeneste
Sykehusavdelingen du er innlagt på skal gi fortløpende rapport til pleie- og omsorgstjenesten i din kommune, og i god tid melde fra om antatt utskrivings-/overføringstidspunkt. Dette gjør at kommunen er forberedt og har mulighet for å tilrettelegge. 

- Sykehuset skal melde om status, medisinering, ernæring, gi en vurdering av hva pasienten klarer/ikke klarer, og antatt behov for ekstra oppfølging, og eventuelt utstyr, hjelpemidler eller rehabiliteringsbehov.
- Sykehuset kan be kommunen vurdere et korttidsopphold på sykehjem hvis pasienten er hjemmeboende, men de kan ikke love noe på kommunens vegne.
- Hvis utskrivingsdag blir endret, må dette begrunnes og meldes til kommune og pasient/pårørende snarest.
- Det er viktig at alle berørte parter får ny orientering/bekreftelse på selve utskrivingsdagen, med ca. klokkeslett og transportform, en må unngå at pasienten blir sendt ut fra sykehuset uten at pårørende får melding.
- Avdelingen sender epikrise til fastlege og kommunen, men det er ønskelig at et utskrivningsnotat følger pasienten til hjemmesykepleien/ sykehjem, med relevante opplysninger, dvs. ajourført medisinliste (dosering), evt. endring i pleiebehov, dagsaktuell funksjonsbeskrivelse (fra lege, sykepleier, evt. ergoterapeut). 
- Hvis pasienten utskrives på ettermiddag, kveld eller helg, er det viktig at pasienten får med nødvendige medisiner og hjelpemidler frem til apotek åpner.
- Selv om pasienten selv får informasjon i samtale med utskrivende lege eller sykepleier, har de ofte problemer med å få med alt og vil ha vansker med å kunne videreformidle nødvendige opplysningene. Pårørende bør derfor delta i utskrivingssamtalen.

## Rehabilitering
Målet med [rehabilitering](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/rehabilitering) er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet. 

Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon. Kommunen der du bor har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. 

Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen din kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen din og sykehuset samarbeide. Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell som kan veilede og hjelpe deg med søknad om rehabilitering.

## Individuell plan og koordinator
Dersom du har behov for flere tjenester over en viss tid, og tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert, kan du få en individuell plan og en koordinator med oversikt over din situasjon. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. Behovet trenger ikke å være varig. Du vil bli involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen baseres på målene dine. Ordningen betyr ikke nødvendigvis at du får flere tjenester, men at de koordineres og samarbeider for at du skal nå målene dine. Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.

__Hvordan få individuell plan og koordinator?__
- Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og koordinator.
- Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du kontakte koordinerende enhet i din kommune.
- Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan.
- Utarbeidelse av en individuell plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker til dette.
- Dersom du er innlagt i sykehus skal de melde om behov for individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen dersom du kan ha behov for dette.
- Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til individuell plan og koordinator.

## Omsorgsbolig
Dette er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Tjenesten er ikke lovpålagt.
- Tildeling skjer etter kommunale retningslinjer og opphold i omsorgs- bolig reguleres gjennom husleie- kontrakter, jf. Husleieloven.
- Omsorgsbolig er som hovedregel for enslige søkere over 65 år med ulike typer funksjonssvikt, som har behov for pleie- og omsorgstjenester og hvor tilrettelegging av nåværende bolig ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet.
- For søkere over 85 år vil alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov.
- Ta kontakt med din kommune eller hjemmesykepleien for å få hjelp til hvor og hvordan du kan søke.

## Korttidsopphold, sykehjem 
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
- Korttidsopphold er tidsavgrenset. 
- Du betaler en egenandel pr døgn.
- Målet med oppholdet kan være å kartlegge helsetilstanden og ernæringsstatusen din, eller vurdere hvilket behov du har for hjelp, behandling, rehabilitering og opptrening.
- Søknad sendes forvaltningskontoret i kommunen.
- For å kunne gi deg riktig hjelp på sykehjem, må du legge ved oppdaterte helseopplysninger fra fastlege, hvis du bor hjemme når du sender inn søknaden.
- Overføring til korttidsopphold på sykehjem kan også skje etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. ved utskriving fra sykehus).

__Kriterier:__
- Du har behov for en overgangsordning etter utskriving fra sykehus
- Du har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov
- Du trenger hjelp til opptrening/ rehabilitering
- Du trenger sosial stimulering
- Du trenger hjelp til ernæring

__Dette får du:__
- Hjelp av autorisert helsepersonell
- Individuelt tilpasset hjelp til det du ikke mestrer selv
- Medisinsk behandling og pleie ved sykdom
- Tilsyn av sykehjemslege
- Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter på institusjonen
- Fysioterapi ved behov
- Gratis medisiner
- Fri tannbehandling ved offentlig klinikk

## Langtidsopphold, sykehjem  
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
- Pasient eller bruker skal før eventuell tildeling være medisinsk utredet og avklart. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) funksjonsvurdering skal være oppdatert og aktuelle helseopplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten må foreligge. Det skal dokumenteres at vedkommende ikke kan gis et forsvarlig og nødvendig tjeneste- tilbud i eget hjem.
- Langtidsopphold på sykehjem er ikke gratis. Egenandel beregnes ut ifra grunnlag i inntekt/pensjon (85 %). [Les forskrift om egenandeler på sykehjem](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1349)

Helserettigheter 3 Omsorgsbolig, sykehjem osv

Bilde helse

## Samtykke og taushetsplikt
Pasienter må gi samtykke til helsehjelpen som gis. Helsepersonell har streng taushetsplikt. Les hvilke regler som gjelder.

Fortsettelse tekst Helse og rettigheter - Samtykke og taushetsplikt

Samtykke og taushetsplikt

Helserettigheter

Med god rehabilitering får du tilbake ferdigheter du har mistet på grunn av sykdom eller skade. Dette skjer i samarbeid mellom deg og helsepersonell. 

Intro Rehabilitering

Bilde rehabilitering

## Hva er rehabilitering?
Rehabilitering er en helsetjeneste. Formålet er at du skal få tilbake fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne du har mistet på grunn av sykdom eller skade, og at du skal klare deg best mulig i hverdagen.

Rehabiliteringen skjer i samarbeid mellom deg og ulike fagpersoner som gir veiledning og hjelp.  

Rehabiliteringen kan handle om
- hvordan kroppen og hjernen din virker 
- hvordan du føler og tenker
- hvordan du har det i hverdagen din, og med menneskene rundt deg

## Hva er viktig for deg?
Rehabilitering skal være planlagt, og ha et tydelig mål som du er med på å sette. Utgangspunktet skal være hva som er viktig for deg. 

Sammen skal du og fagpersonene legge planer for rekkefølge og tidspunkt for det som skal skje i rehabiliteringen. Planene skal beskrive hvem som har ansvar for hva, og hvordan målene skal nås.

Rehabilitering varer ofte i en kort periode, og mange vil trenge mye hjelp og støtte etter at rehabiliteringen er avsluttet.

## En rettighet
Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. 

Din kommune har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og trenger flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. 

Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen og sykehuset samarbeide. Fastlegen din kan veilede og hjelpe deg med å søke om rehabilitering.

Tekst 1 rehabilitering

Ta vare på din egen helse, og kjenn rettighetene dine.

Last ned vårt idenotat om rehabilitering

Rehabilitering

Mange eldre har psykiske plager. Risikoen øker med alderen, og kan være vanskelig for andre å oppdage. Snakk med noen og be om hjelp hvis dette gjelder deg. Da kan du få det bedre.

Intro psykisk helse

Bilde psykisk helse

Risikoen for å oppleve psykiske helseplager øker med alderen, og mest blant de som er over 75 år. Plagene kan være vanskelig å fange opp, noe som kan gjøre at både pasient, pårørende og helsepersonell oppfatte plagene som en del av aldringsprosessen. 

## Hvordan ivareta egen psykisk helse?
Disse rådene er hentet fra [Rådet for psykisk helse](https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/):

1. Vær oppmerksom og til stede i øyeblikket, både det som skjer rundt deg og det som skjer inne i deg selv.
2. Vær aktiv, gjerne fysisk aktiv. Klarer du ikke gå en tur, gå ut og sett deg på en benk.
3. Fortsett å lære, eller lær nye ting, det gir glede og mestring.
4. Knytt bånd til andre, invester tid og omtanke med dine kontakter.
5. Gi og bidra. Du kan bli lykkeligere av å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv.

## Oppsøk hjelp
Dersom du ikke synes disse rådene hjelper, kan det å søke profesjonell hjelp være et riktig og viktig steg. Det er aldri for sent. Mange eldre opplever ensomhet, angst eller depresjon, særlig ved sykdom, tap eller store endringer i livet. Slike følelser er vanlige, og det finnes hjelp å få.

- Fastlegen er ofte første stopp – de kan gi råd, henvise til psykolog eller andre helsetjenester
- Kommunene har tilbud som psykisk helsetjeneste, samtaletilbud eller frisklivssentral
- Kirkens SOS, Mental Helse og flere andre har hjelpetelefoner man kan ringe

## Rus og psykisk helse
Eldre i Norge drikker mer alkohol enn tidligere. Dette kan ha mange årsaker, men det er viktig å være oppmerksom på at alkoholbruk både kan gå ut over den psykiske helsen, og være et symptom på dårlig psykisk helse. 

Leger og annet helsepersonell bør regelmessig spørre eldre pasienter om alkoholbruk, bruk av andre rusmidler og legemidler. 

Rusmidler kan utgjøre en helsefare i seg selv, og det er spesielt viktig at eldre som bruker vanedannende legemidler, er oppmerksomme på helsefarer ved å kombinere dette med rusmidler. 

Tekst 1 - Psykisk helse

https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/eldre-og-alkohol

## Mer informasjon
- Helsedirektoratets anbefalinger for [30 minutters aktivitet hver dag](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre) 
- [Veileder for kommunale frisklivssentraler](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud/Kommunale%20frisklivssentraler%20%E2%80%93%20Etablering,%20organisering%20og%20tilbud%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/7cbef5d9-65ee-468d-b8a0-786746db7d2f:94a0131dab82438294c9705ce1155dcea34e7ec7/Kommunale%20frisklivssentraler%20%E2%80%93%20Etablering,%20organisering%20og%20tilbud%20%E2%80%93%20Veileder.pdf)
- [Takk bare bra](https://www.aldringoghelse.no/psykisk-helse/laer-mer-om-psykisk-helse/takk-bare-bra/), et tilpasset kurs for forebygging og mestring av depresjon blant eldre, fra Nasjonalt senter for aldring og helse
- [Helseteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi/helseteknologiordningen)
- [Demenslinjen](https://nasjonalforeningen.no/tilbud/demenslinjen/), Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ring tlf. 23 12 00 40 for spørsmål om demens, pårørenderettigheter, bekymringer mm

Tekst 2 - Psykisk helse

https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg

Vårt politiske arbeid innen helse og psykisk helse

Psykisk helse hos eldre

God munnhelse har stor betydning for generell helse, ernæring og livskvalitet. De fleste eldre tar godt vare på tennene sine med regelmessig tannpuss og kontroller, men risikoen for sykdom øker med alderen. 

Intro tannhelse

Bilde tannhelse

Stadig flere eldre har egne tenner, og mange har i tillegg omfattende tannerstatninger som krever daglig stell. Det kan være mange årsaker til at vi etter hvert ikke kan opprettholde god munn- og tannhelse selv.

Vær også oppmerksom på at medisiner og enkelte sykdommer kan gi munntørrhet.

## Spytt er viktig 
Mengde og kvalitet på spyttet er avgjørende for sunne tenner og tannkjøtt – og har mye å si for både matinntak og tale.
Munntørrhet, hyppig inntak av sukkerholdig mat, juice eller saft skaper uheldige forhold for tennene.

## Når egenomsorg blir vanskelig
Hvis evnen til å opprettholde god munnhygiene svikter, kan selv friske tenner forringes raskt. Be om hjelp hvis du får problemer med å pusse eller rengjøre tennene.

## Gode råd
1. __Kosthold:__ Begrens sukkerholdig mat, juice og saft. Drikk vann mellom måltidene. 
2. __Munnhygiene:__ Tannpuss morgen og kveld. Bruk tannstikkere/tanntråd. Elektrisk tannbørste er et godt hjelpemiddel både for syke og friske. Tannpuss tar tid!
3. __Munntørrhet:__ Fuktgel til tørre slimhinner. Sug på fluortablett i lav dose, 4-6 pr. dag. Da øker spyttmengden og hindrer hull i tennene. Høydose fluortannkrem for munntørre med egne tenner. 
4. __Tannhelsekontroll:__ Oppsøk tannlege minst 2 ganger årlig hvis du har sykdommer. Tannlegen skal forebygge og ivareta din munnhelse.
5. __Medisiner/legemidler:__ Kontakt din fastlege. Husk at medisiner kan forårsake munntørrhet. Høydose fluortannkrem fårs på resept hos fastlege/tannlege. 

## Økonomisk støtte?
Be tannlegen din sjekke om du har krav på støtte til tannbehandling fra HELFO i forbindelse med sykdom eller skade i munnhulen. Det kan for eksempel gjelde periodontitt. 

Hvis du ikke kan få støtte fra Helfo og ikke har økonomi til å få en nedbetalingsavtale, kan du søke Nav om å få økonomisk sosialhjelp til å betale disse utgiftene delvis eller i sin helhet.  

Tekst 1 -- Tannhelse

https://www.aldringoghelse.no/demens/behandling-og-oppfolging/medisinsk-og-helsefaglig-oppfolging-pa-sykehjem/tann-og-munnhelse/

Nasjonalt senter for aldring og helses sider om tannhelse

Tannhelse for eldre

Etter hvert som vi blir eldre tåler kroppen alkohol dårligere. Det kan gå ut over både overskudd, søvn, helse og relasjoner. Likevel viser tall at eldre i Norge drikker mer enn før. Kanskje er det nå lurt å se på alkoholvanene på nytt.

Nye alkoholvaner oppstår gjerne i livets overganger – for eksempel når vi går fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse. Nye rutiner kan være befriende, men kan også bidra til noen mindre gunstige vaner. Kanskje blir kveldene litt «fuktigere» når man ikke lenger må tidlig opp og på jobb?

Tekst 1 - eldre og alkohol

Bilde alkohol Av og til

## Eldres drikkemønster
Dette kjennetegner eldres drikkemønster i Norge:
- Drikker oftere, og har flere drikkeanledninger enn de litt yngre
- Legger ikke drikkingen bare til helgen, men sprer det utover hele uka
- Drikker seg ikke nødvendigvis beruset, men drikker litt hver gang

En utfordring med et slikt drikkemønster er at det er vanskelig å overvåke den totale mengden alkohol, og man ender derfor ofte opp med å ha drukket mer enn man tror.

Tekst  alkohol - eldres drikkemønster

Er du nysgjerrig på drikkevanene dine? Test deg selv.

## 1 av 3 har vært bekymret 
Visste du at 33 prosent av nordmenn over 60 år har vært bekymret for at en venn eller et familiemedlem var i ferd med å utvikle et alkoholproblem? Flere enn vi tror er bekymret, og det er vanlig å føle både frustrasjon, utrygghet og skam når man er bekymret for noen man kjenner som drikker for mye. Å ha problemer med alkohol er tabubelagt i det norske samfunnet.  

Nettopp derfor er det så viktig at vi snakker med de vi er bekymret for. Det er ikke ditt ansvar å løse problemet, men du kan dele bekymringen og la personen få høre om hvordan du opplever situasjonen. 

Tekst alkohol  - 1 av 3 har vært bekymret

Gode råd til hvordan du tar alkoholpraten.

## Tåler alkohol dårligere
Etter hvert som vi blir eldre, tåler kroppen vår alkohol dårligere. Det er fordi evnen vår til å bryte ned alkoholen svekkes, og dermed holder promillen seg høyere lengre. Det betyr at en som nettopp har blitt pensjonist, tåler helt andre mengder alkohol enn da han eller hun var 30. Det som tar ett døgn å bryte ned for en typisk 30-åring, kan ta mer enn dobbelt så lang tid for en 60-åring.

Mange eldre opplever at de har god kontroll på eget alkoholbruk og ser på seg selv som ansvarlige drikkere. Samtidig viser forskning at det ofte er lett å tenke at risiko og skader gjelder «de andre» og ikke en selv. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage når man selv burde drikke litt mindre. 

Tekst alkohol - Tåler alkohol dårligere

– En stor overgang i livet

## Slik påvirkes kroppen 
Det er en seiglivet myte at alkohol er godt for helsa. Mange helseutfordringer man allerede har, kan bli forverret av å drikke alkohol. 
- __Immunforsvar:__ Alkohol bidrar til at immunforsvaret vårt blir dårligere. 
- __Søvn:__ Man sover gjerne dårligere når man blir eldre, og sovemedisin er relativt utbredt. Da er det verdt å huske på at alkohol bidrar til dårligere søvn. Så lite som to glass alkohol kan forringe søvnen med 40 prosent. Det kan ha mye å si for overskuddet dagen etter.
- __Medisiner:__ Mange er kanskje heller ikke klar over risikoen ved å blande alkohol og medisin. Ettersom det tar lengre tid for eldre kropper å bryte ned alkohol, øker også risikoen for at man inntar medisin mens alkoholen fortsatt er i kroppen – kanskje til og med uten å vite det.
- __Psyke:__ Alkohol påvirker også psyken vår. Sjansen for å utvikle angst og depresjon øker når du drikker mye alkohol. I en overgangsfase fra arbeidsliv til en pensjonisttilværelse kan vi være ekstra sårbare for depresjon, og det er viktig å være bevisst på hva som er positivt for din egen velvære, både psykisk og fysisk.  

[Slik påvirker alkohol eldres helse
](https://avogtil.no/fakta/alkohol-eldre/)

Tekst alkohol - slik påvirkes kroppen

## – Legg planer for pensjonisttilværelsen
Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas er daglig i kontakt med pensjonister, som er opptatt av å leve gode liv når de forlater arbeidslivet.

– Felles for dem som har det bra, er at de er aktive og sier ja til de mulighetene som byr seg. Som ved alle livets overganger, er også pensjonisttilværelsen noe man bør tenke gjennom. Hva man vil bruke all tiden til, og hva man bør gjøre for å få mest mulig ut av dagene, sier Halaas. Han gir følgende råd:

- Oppretthold skillet mellom hverdag og helg, slik at ikke hver dag blir en lørdag.
- Ikke gå fra 100 til 0 når du pensjonerer deg. Det finnes mange måter å være aktiv på, sjekk hvilke muligheter som finnes, kanskje du finner deg en ny hobby?
- Vær til nytte for barn, barnebarn, venner, naboer og andre. Det gir gjensidig nytte og glede – og er faktisk helsebringende.
- Bli frivillig, meld deg inn i en forening. (Pensjonistforbundet er et godt alternativ)
- Aktiviser hjernen, ikke vær redd for å lære nye ting.
- Hverdagstrim er viktig – sett av litt tid hver dag til fysisk aktivitet.
- Ikke isoler deg - vær sosial.

Tekst  - Legg planer for pensjonisttilværelsen

Mer informasjon

Video Av og til Arve og Harald 

Video Av og til Fanny Duckert

Video Av og til Torgeir Gilje Lid

Eldre og alkohol

Mange eldre i Norge er underernært, noe som kan påvirke både fysisk og psykisk helse, og gi dårligere livskvalitet. Det er viktig å kjenne til risikoene ved underernæring, og jobbe for å unngå det.

Ernæring

Bilde ernæring

Underernæring oppstår når inntaket av energi eller protein er utilstrekkelig over tid, og fører til tap av kroppsvekt og muskelmasse. 

Underernæring kan ramme alle, i alle aldersgrupper, men forekommer oftest blant eldre og syke mennesker. For eksempel gir mange kreftdiagnoser og -behandlinger økt risiko for underernæring.

## Sykdomsrelatert underernæring
Mange er ikke klar over at [sykdomsrelatert underernæring](https://www.helsenorge.no/sykdom/sykdomsrelatert-underernaring/) er en vanlig tilstand, som er viktig å være oppmerksom på. Den kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen, øke risikoen for komplikasjoner ved sykdom, og føre til dårligere livskvalitet. 

[Denne filmen forklarer temaet på en god måte](https://player.vimeo.com/video/915080958/?h=d7f170ed4a), og kan anbefales å se (2 min 4 sek).

Når man rammes av sykdom, har dårlig munnhelse eller andre utfordringer, kan man oppleve ulike spiseutfordringer som for eksempel:
- dårlig matlyst
- kvalme
- sår munn 
- munntørrhet
- problemer med å tygge
- svelgeproblemer
- forstoppelse
- diare 

Alt dette kan føre til raskt og uønsket tap av vekt, enten som følge av sykdommen i seg selv, som bieffekt av den, eller som senskade etter behandlingen.

## Hvordan oppdage underernæring?
Ved innleggelse i helseinstitusjon eller ved oppstart av helse- og omsorgstjenester skal alle pasienter vurderes med tanke på  risiko for underernæring. Deretter skal dette følges opp regelmessig. 

Hos hjemmeboende eldre kan pårørende og helsepersonell bidra til å forebygge og oppdage underernæring ved å være oppmerksom på følgende tegn:
- Nedsatt appetitt. Sjekk kjøleskapet.
- Mat blir ikke spist opp.
- Ikke-planlagt vekttap over 10 % av kroppsvekt eller over 1 kg på kort tid.
- Dårlig tannstatus. Dette kan være dårlig munnhygiene eller dårlig tyggefunksjon grunnet manglende tenner, eller protese som ikke passer.
- Svelgebesvær. Munntørrhet eller vanskelig for å svelge eller fordøye maten.
- Kvalme. Dette kan for eksempel skyldes sykdom eller cellegiftbehandling.
- Manglende væskeinntak. Mange eldre har liten tørstefølelse.
- Den eldres psykiske helse
- Depresjon
- Ensomhet. Kanskje personen trenger en spisevenn?

## Hva kan du som pårørende gjøre?
Hvis du som pårørende ser at noen er eller holder på å bli underernært, bør du:
- Ta kontakt med fastlegen
- Bistå med innkjøp av tilpasset mat og drikke
- Sørge for regelmessig veiing

## Mer informasjon
- [Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/underernaering/Forebygging%20og%20behandling%20av%20underern%C3%A6ring%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf)
- [Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf)
- [Forebygging og behandling av underernæring, veileder fra Helsedirektoratet
](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering)

Brødtekst underernæring

Forskning viser at balansetrening og styrketrening er effektivt for å forebygge fall.
Det aller verste vi kan gjøre, er å bli sittende i godstolen og håpe det beste.

Forebygg fall introtekst

Bilde forebygge fall

*Tekst: Ingunn Solli*

## Lær å forebygge fall
– Når vi blir eldre og merker at balansen og beinstyrken blir dårligere, er det mange som blir mer forsiktige. De begynner gjerne å unngå ulendt terreng eller utfordrende bakker og trapper, og blir mer avhengige av å bruke rekkverk for støtte. Dette bør du bli bevisst på hvis du vil forebygge fremtidige fall, sier fysioterapeut og seniorforsker Elisabeth Wiken Telenius ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Det gjelder å finne den rette balansen mellom å føle seg trygg og samtidig utfordre seg selv nok. Ellers mister vi både balanse og styrke litt etter litt. 

– Hvis man først har falt én gang, øker risikoen for å falle på nytt. Derfor er forebygging det aller viktigste. Og har du først falt, er opptreningen etterpå helt avgjørende, forteller Telenius.  

## Øk hverdagsaktiviteten
– Det er lett å forstå at man blir litt engstelig etter en sånn episode, men det verste du kan gjøre etter et fall, er å bli mer inaktiv. Du bør heller øke hverdagsaktiviteten, slik at du øver opp styrken og balansen. 

Du trenger verken treningsapparater eller annet fancy utstyr for å kunne trene styrke og balanse. Enkle, men effektive øvelser kan gjøres hjemme med utstyr de aller fleste har. 

## Ditt eget nivå
– Det som er viktig, er at du tilpasser øvelsene til ditt eget nivå. En beinøvelse skal kjennes litt i lårene. Det er først når du tar i så du blir litt sliten, at du blir sterkere, understreker Telenius. 
Det samme gjelder ved balansetrening. Du er nødt til å gi deg selv en utfordring for å få fremgang. 

– Hvis du står fjellstøtt på ett bein uten problemer, kan du for eksempel stå på en pute for å få et litt mer ustabilt underlag. Men husk at du ikke skal utsette deg selv for risiko under noen av øvelsene. Du bør ha noe å støtte deg til i nærheten. En god idé er å stå på ett bein når du pusser tennene, for da har du servanten å støtte deg til. Å balansere på en rett linje er også veldig bra. Hvis du er litt ustø, kan du gjøre det langs kjøkkenbenken. 

## Lag en fast rutine
Telenius anbefaler også at du lager en fast treningsrutine, slik at du ikke glemmer å gjøre øvelsene. 

– Du kan for eksempel innføre knebøy når du ser Dagsrevyen og tåhev når du venter på kaffetrakteren, foreslår hun

NB: Det kan være lettere å trene regelmessig når en deltar på gruppetrening, og mange kommuner har treningstilbud til personer som begynner å bli litt ustø og ønsker å forebygge fall. Et eksempel er treningsmodellen Sterk og stødig. Det finnes også mange gode treningsgrupper/treningstilbud i regi av idrettslag, foreninger og treningssentre. Ta kontakt med en fysioterapeut i din kommune for å høre hvilket tilbud som finnes der du bor. 

Forebygge fall tekst 1

Sjekk hjemmet ditt for fallfarer

## Enkle øvelser som forebygger fall
Illustrasjoner: Berit Sømme 

Kilde: Helsedirektoratet

Fire enkle øvelser som forebygger fall 

### Balanser på en linje
Denne øvelsen bedrer balansen.
- Stå oppreist med siden mot en vegg eller kjøkkenbenken for støtte hvis du trenger. Sett ett ben rett foran det andre og gå så ti steg framover på en rett linje. Se framover og prøv å gå stødig. 
- Skift retning og gå tilbake. 

Balanser på en linje

### Stå på ett bein
Denne øvelsen styrker balansen. 
- Stå oppreist, se fremover, beina i behagelig avstand. Bruk en stol, vegg, kjøkkenbenken, vasken eller noe annet som støtte. Løft et bein bakover. Hold stillingen 3-4 sekunder, øk opp til 10 sekunder. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger på hvert bein, gjerne hver dag. Prøv å bruke så lite støtte som mulig, samtidig som du har noe stødig å gripe tak i dersom det trengs.
- __Litt mer utfordring:__ Stå på en pute slik at underlaget blir mindre stabilt. Har du et balansebrett, er det også veldig bra trening.  

Stå på ett bein

### Tåhev med støtte
Øvelsen styrker ankler og legger.
- Støtt deg mot en stol, kjøkkenbenken eller noe annet stødig. Stå oppreist med samlede bein. Ha kroppsvekten over stortærne. Løft begge hæler raskt og kontrollert opp, og senk rolig ned. Kroppen skal beveges i én bevegelse rett opp, ikke fremover. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger med 8-10 repetisjoner (eller til du blir sliten i leggene). Øvelsen gjøres 2-3 ganger i uken.

Tåhev med støtte

### Knebøy med stol
Denne øvelsen styrker lår- og setemuskulatur.
- Sitt med litt avstand mellom beina. Tærne skal peke fremover. Plasser føttene under stolen. Da er det lettere å reise seg. Før overkroppen fremover og reis deg opp. Sett deg rolig ned igjen. 
- Når du får dreisen på det, kan det være bra å reise seg raskt opp, slik at du «vekker» de raske muskelfibrene som svekkes når vi blir eldre. Prøv å holde litt igjen på veien ned sånn at du ikke bare «dumper» ned på stolen. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger med 8-10 repetisjoner (eller til du blir sliten i lårene). Øvelsen gjøres 2-3 ganger i uken.
- __Litt mer utfordring:__ Finn en lavere stol og/eller ikke sett deg helt ned på setet mellom hver knebøy. Pass likevel på at du går langt nok ned sånn at du berører stolen lett med setet. 

Knebøy med stol

Som medlem får du rabatt på online trening utviklet av fysioterapeuter.

Slik kan du forebygge fall

Introduksjon video

### Med gode hjelpemidler kan du ha et aktivt, trygt og sosialt liv, selv om du har sykdommer eller nedsatt funksjon. 

Velferdsteknologi kan:
- gi økt trygghet og sikkerhet
- fungere som støtte til pårørende
- forebygge behov for kommunale tjenester eller sykehjemsplass
- bidra til å motvirke ensomhet
- skape mer aktivitet i hverdagen

Vi mener at alle fortjener tilgang til enkle og brukervennlige digitale verktøy og informasjon, uavhengig av hvor i landet du bor. Det jobber vi for hver dag!

Tekst intro hjelpemidler

Hensikten med velferdsteknologi er å styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

## Hjelp på badet

Baderommet er et sted man gjerne vil klare seg selv så lenge som mulig. Her fins det en rekke hjelpemidler. Har du for eksempel problemer med å tørke deg etter en dusj, finnes det dusj med føn. Det finnes også toaletter med hev- og senkfunksjon, og spyl og føn.

Snakk med kommunen din og få råd om hvilke muligheter som finnes.

Hjelp på badet

Tips 1: Baderom

Baderommet

### Forebygg fall 

Hvert år rammes over 9000 personer i Norge av hoftebeinsbrudd. Det kan føre til smerter og nedsatt livskvalitet i en lang periode, og man blir ofte avhengig av hjelp. 

__Dette kan du gjøre__
- Vær bevisst på risiko i eget hjem. Rydd bort snublefeller.
- Vær forsiktig på snøen, og bruk brodder. 
- Vi anbefaler også trening av balanse og muskler, enten hjemme eller sammen med andre. Oslo kommune har laget en brosjyre med Styrke- og balanseøvelser man lett kan gjøre hjemme: [www.fallogbrudd.no](https://www.fallogbrudd.no).
- BASIS er både for deg som ønsker å trene selv hjemme, og for de som jobber ved  treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre. [Få mer info her](https://www.basis-fallforebygging.no/).
- Det finnes også mange digitale treningsprogram som kan bidra til aktivitet! 
- Sterk og stødig tilbyr trening både i eget hjem og i grupper. [Se treningsvideoer her](https://sterkogstodig.no/no/hjemmetrening/).

__Noen produkter som kan hjelpe__
- Ulike støttehåndtak og automatisk lys når det er mørkt
- Lenestol som hjelper deg til å reise deg opp
- Trapperullator. Denne er enkel å montere og gir deg god støtte i trappen. Det finnes ulike typer. [Denne filmen gir deg et eksempel](https://www.youtube.com/watch?v=mZSqWuXcoSM)
- Integrerte varmekabler sørger for isfri trapp og inngangsparti. Matter og trinn kan seriekobles, slik at det kan benyttes der det er behov. Som medlem av Pensjonistforbundet får du 15 % på varmematter fra [Isfritt](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/sklisikkert-underlag-hele-aret).
- Fallvarsler. Det fins mange ulike produkter som varsler ved fall eller bevegelse utenfor trygt område. Varselet går til dine nærmeste eller til en alarmsentral.  Dette gir større bevegelsesfrihet, og øker muligheten for at du kan bo trygt hjemme i egen bolig. Det er også effektivt for kommunen, som kan rykke ut når ting skjer.
- For en oversikt over flere muligheter, kan du gå til siden [www.hvakanhjelpe.no](https://www.hvakanhjelpe.no).


Forebygg fall 

### Digital hjemmebehandling

I fremtiden kan vi i større grad behandle sykdom hjemme hos oss selv. Det kalles digital hjemmebehandling.

Du kan få utdelt et nettbrett og et måleinstrument av sykehuset eller legen din. Da kan du selv og legen følge med på blant annet blodtrykk, pust og puls. Hvis det blir avvik, går det en alarm. Du kan få tilgang til egen journal, helsedagbok og individuell plan digitalt, og registrere kliniske data selv.

Kommunikasjon med helsepersonell kan foregå digitalt, og mange leger tilbyr digitale timer. 

Hvis det er utfordrende å huske å ta medisiner, kan en medisindispenser være en god løsning. Den hjelper deg til å ta medisinen til faste tidspunkt, og automaten melder fra til helsepersonell dersom du glemmer det.

Det flotte er at du slipper å vente på hjelp og du klarer deg selv! Mange hastige besøk kan i stedet bli til en god samtale med helsepersonell en gang iblant.

Medisindispenser er tatt i bruk av nesten alle kommuner i Norge. Undersøkelser viser at en pilledispenser fører til selvstendighet for bruker og trygghet for at medisinen tas til rett tid.

Digital hjemmebehandling

Tips 3: Pulsmåler

### Helseklokke

Eldre kan ha nytte av en helseklokke for å følge med på egen helse og øke følelsen av trygghet. Noen av klokkene måler puls og antall skritt, og har fallsensor, GPS og trygghetsalarm. Helseklokker kan du kjøpe selv.

Helseklokke

Tips 4: Helseklokke

### Syn 
Er du glad i å lese, men har svekket syn, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig? Det finnes gode hjelpemidler. 

Blant annet har det blitt utviklet en penn som leser teksten du peker på høyt, og briller som leser teksten du ser på høyt. Visste du også at du kan få tilgang til lydbøker, aviser og tidsskrift ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek? Mulighetene er mange!

Syn 

Tips 5: Syn

## Hørsel
Et høreapparat er også velferdsteknologi. Hørsel er viktig for god livskvalitet og kan forebygge ensomhet og demens. Det finnes mye tilleggsutstyr til et høreapparat, for eksempel utstyr som melder fra når det ringer på døren eller når telefonen din ringer. 

NAV Hjelpemiddelsentral låner deg det utstyret du trenger. Kontakt fastlegen din dersom du merker at hørselen din ikke er god nok.

Se Toril Naper Hauge fortelle om hvordan hun ble venn med det viktige høreapparatet, under.

Hørsel

Film om høreapparat

Tips 6: Hørsel

### Teknologi for sosial kontakt

Mange eldre som kan føle seg litt ensomme i hverdagen. Vi anbefaler alle å lære seg å bruke smarttelefon. Da kan man holde kontakten med kjente og kjære via for eksempel videosamtaler, Skype og Facebook. Et annet verktøy er Komp, en skjerm med bare én knapp som er veldig enkel å bruke. Her kan pårørende sende bilder eller ringe.

Teknologi for sosial kontakt

Tips 7: KOMP

### Assistanse hjemme 

For rengjøring fins det i dag gode robotstøvsugere som både kan støvsuge og vaske gulvet. Det eneste du trenger å gjøre, er å tømme ut støvet og det skitne vannet og fylle den opp med rent vann. Disse er som oftest veldig enkle å bruke, med få knapper.

Mange bruker også robotplenklipper, for å lette hagearbeidet. 

Assistanse hjemme

Tips 8: Robotstøvsuger

## Foredrag eller kurs
Pensjonistforbundets __teknologiambassadører__ besøker lokalforeninger i hele Norge og snakker om velferdsteknologi. Ta kontakt med prosjektleder Anne-Kari Minsaas for mer informasjon, tlf. 470 24 559 eller e-post: [anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no](mailto:anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no)

Ønsker du å __bli teknologiambassadør__? Vi holder kurs over hele landet, som en videreføring av prosjektet Morgendagens aktivitetssenter, støttet av Helsedirektoratet. På kursene blir du bedre kjent med hva velferdsteknologi er, og hvilke løsninger som finnes. Ta kontakt med Unni Olimb Norman, tlf. tlf. 97 61 09 34 eller epost: [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Velferdsteknologi - foredrag eller kurs

Slik jobber vi politisk med velferdsteknologi.

Hjemme best - film om velferdsteknologi

GPS-teknologi som gir trygghet for brukere og pårørende

Hjelpemidler kan forenkle livet ditt

Vi har fått personlig trener Yngvar Andersen til å lage et ukes-program med enkle øvelser. Disse kan du gjøre hjemme i din egen stue, og gjerne sammen med andre, hvis det passer. 

Øvelsene finner du nedover på denne siden - god trening! 

Kom i form med Yngvar

Øvelse nr 1: Kast bok

Øvelse nr 2: Boksing og yoga

Øvelse nr 3: Rull skuldrene

Øvelse nr 4: Knebøy og rotasjon

Øvelse nr 5: Diagonalgang

Øvelse nr 6: Yoga-øvelser

### Øvelse nr 7: Trekk, skvis, vink og sprint!

Øvelse nr 7: Trekk, skvis, vink og sprint!

Fastlege, legevakt, hjemmesykepleie, rehabilitering mm. Hva kan du få og hvordan søke. 

Få tilbake ferdigheter du har mistet på grunn av sykdom eller skade.

Risiko for psykiske plager øker med alderen, hvordan ivareta egen psykisk helse, be om hjelp.

Psykisk helse

God munnhelse er viktig for generell helse, ernæring og livskvalitet. gode råd og anbefalinger.

Tannhelse

Underernæring, feilernæring, livskvalitet hos eldre.

Eldre tåler alkohol dårligere, og det kan gå ut over overskudd, søvn og helse. 

Alkohol

Din helse Theme cards 

Bilde Din helse

## Har du en god treningsrutine?
En fast treningsrutine kan være gull verdt som pensjonist. Gjør det enkelt og innfør knebøy når du ser Dagsrevyen, eller vær sosial og gå på gruppetrening. Vi gir deg gode tips du kan bruke hjemme, eller sammen med andre.

Tekst trening 

Balansetrening og styrketrening er effektivt for å forebygge fall. Enkle øvelser og sjekkliste. 

Din helse

Helserettigheter

Rehabilitering

Psykisk helse

Tannhelse

Ernæring

Alkohol

Har du en god treningsrutine?

Forebygg fall

Kom i form med Yngvar

Velferdsteknologi

Vårt politiske arbeid innen helse

Besøksadresse

Postadresse