Britta Hveding går alltid med brodder på vinterstid. Når brøytekantene skal forseres, er det ren vilje og muskelkraft som skal til. Tekst og foto: Vera Isachsen /Pensjonisten
Publisert 29. Jan 2025, kl. 12:07
Sist redigert 3. Feb 2025, kl. 15:04
«Det går ikke an å planlegge et samfunn som har universell utforming bare halve året. »
– Liker ikke å klage
Britta Hveding fra Bodø vet godt at det kan være strevsomt å være dårlig til beins den lange vinteren nord for Polarsirkelen. Hun har brukket en arm etter fall på hålka, blitt regelrett løftet over en brøytekant av en velmenende drosjesjåfør og er ofte henvist til lange omveier for å komme forbi snøbarrierer.
– Men jeg er ikke den som klager, altså. Jeg flirer mange ganger når jeg står der og løfter på rullatoren. Og folk er jo veldig hjelpsomme, understreker Britta.
Tunge vintermåneder
Forskningsprosjektet «Ageing in the Arctic» har intervjuet mer enn 300 eldre i Bodø, og konkluderte med at vinteren svekker funksjonsevnen til en stor del av befolkningen, både fysisk og mentalt. Uforutsigbart vær og føre bidrar til sosial isolasjon og manglende mulighet til å holde seg i aktivitet, samtidig som vintermørket kan gjøre det ekstra vanskelig å motivere seg til å holde kroppen i gang.
- Flere eldre opplever å bli isolert av utfordrende vær og føre, frykt for å falle og utrygge omgivelser.
- Vinteren setter store begrensninger for fysisk aktivitet.
- De som har opplevd å falle, er mindre fysisk aktive og er mer utrygge.
- Mangelfull brøyting og strøing er den største barrieren for en aldersvennlig by på vinterstid.
- Forebyggende tjenester oppleves som sårbare for kutt og nedskjæringer.
Ideen til prosjektet fikk Siri Arntzen-Ratnarajan og ektemannen Janakan Ratnarajan da de flyttet fra London til Bodø i 2021. Nordlendingen Siri tenkte på utfordringene med vinter som noe man bare må leve med. Men Janakan, født og oppvokst i London, og allmennlege i geriatri, slet med vinteren og lurte fælt på hvordan det måtte være å bli gammel i sånne ugjestmilde omgivelser.
Overveldende respons
Begge trodde at det allerede var blitt forsket på dette temaet, men koblingen mellom bymiljø og god helse var ny. Siri Arntzen-Ratnarajan har sammen med blant andre arkitekt Ingunn Lindbach og Bodø kommune laget en rapport som de håper kan anspore til konkrete tiltak. Responsen har vært overveldende.
– Den har tydeligvis truffet en nerve. Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan. Hun har snakket om rapporten for eiendomsutviklere og fått sjeldent hjertelige og personlige tilbakemeldinger.
– Dette angår alle. Du har nok aldri sett en prosjektbeskrivelse av et boområde hvor det er tegnet høye brøytekanter. Det går ikke an som arkitekt eller byplanlegger å lage et samfunn som har universell utforming bare halve året. Dette er et samfunnsansvar, sier Ingunn Lindbach, som har angrepet problemstillingen med arkitektøyne.
«Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet.»
– Det er ikke bare et kommunalt ansvar at folk skal kunne bevege seg ute hele året. Blant annet kan kjøpesentre ha en viktig funksjon, mener forskerne bak rapporten «Ageing in the Arctic», stedsutvikler Siri Arntzen-Ratnarajan (til venstre) med sønnen Charlie, arkitekt og stedsutvikler Ingunn Lindbach og helsefaglig leder Janakan Ratnarajan.
Gjelder ikke bare eldre
At vinterutfordringene ikke gjelder bare eldre, er også viktig å ha med. Siri og Janakan triller sønnen Charlie i vogn, og har også kjent brøytekantenes forbannelse på kroppen. Funksjonsevne har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre.
– Men hvis man planlegger samfunnet med en eldre person i tankene, lager man et bedre samfunn for alle, mener trioen bak rapporten og peker på at innendørs-tilbud er en del av løsningen.
– Kjøpesentre, for eksempel. De har jo vært ganske utskjelt, men er et lavterskel, uformelt møtested som mange benytter seg av. Å bevege seg innendørs, er mye bedre enn ikke å bevege seg i det hele tatt. Kanskje det går an å lage en trimløype folk kan gå inne på kjøpesentrene, foreslår Siri Arntzen-Ratnarajan. For også det som finnes av innendørs tilbud, har store muligheter for forbedring.
Viktig sosialt
For Britta Hveding er det viktig å komme seg ut, for hun vil ikke bli sittende alene i leiligheten.
– Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg ut. Men da går jeg i stedet rundt i etasjene i blokka for å få trim. Det sosiale på treningssenteret er viktig, for der kan jeg slå av en prat med mange og bli kjent med folk, og det sosiale betyr mye, sier hun.
Leder for Feelgood treningssenter, Frank L. Jensen, bekrefter at det stemmer.
– Det verste er at folk ikke kommer seg ut, og så forfaller de fysisk. Men jeg vet jo også at det er folk som går her først og fremst av sosiale årsaker, sier han.
Gangvennlige lokalsamfunn
Pensjonistforbundet er opptatt av å jobbe for å gjøre nærmiljøer triveligere og tryggere, slik at flere eldre kommer seg ut, holder seg aktive, blir mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger.
Gjennom prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har vi samlet tips og ideer, som også kan benyttes av kommuner. Les mer om prosjektet her.
