Pensjonistforbundet

Savner du en benk når du skal ut på daglige gjøremål? Det kan være på tur til bussen, nærbutikken, legekontoret eller en tur til naboen.

Nå kan pensjonistforeningen, i samarbeid med annen frivillig organisasjon, få inntil 5000 kroner til en benk – plassert der hvor dere trenger den.

Vi deler ut støtte til inntil 60 benker.

[Les mer og søk her](www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Søknadsfristen er 31. august 2025.

Søk om 5000 kroner til en benk

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

TEKST: SISSEL FANTOFT

Hanne Merete Nøding startet i stillingen i juni 2024. Hun er utdannet statsviter, og har i tillegg en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi.

– Jeg søkte jobben fordi jeg brenner for eldres rettigheter. Min mor har langt framskreden Alzheimer og bor på sykehjem, mens min far er i full vigør, så jeg kjenner til begge ytterlighetene, forteller hun.

For å lykkes i rollen er Nøding opptatt av å lytte til dem hun representerer.

– Derfor er jeg mye ute i lokallag og besøker ulike organisasjoner. Jeg er også i gang med en kartlegging av sykehjemstilbudet, og neste steg er å få oversikt over hjemmetjenesten i fylket, sier hun.

Dersom Nøding blir oppmerksom på brudd på lover eller menneskerettigheter, har hun mandat til å si ifra.

– Min rolle er å løfte fram eldrestemmen og ressursene som finnes blant eldre. Vi går ikke ut på dato selv om vi blir pensjonister, fastslår hun.

 **Viktig posisjon.** Fylkesordfører Arne Thomassen tente umiddelbart på ideen om et eget fylkeseldreombud.

– Jeg syntes det var en veldig god idé, selv om det ikke er prøvd tidligere. Agder er også det eneste fylket som har et eget Nav-ombud i tillegg til fire oppvekstombud. Disse rapporterer direkte til Fylkestinget, og møter oss politikere fire ganger i året. Vi ser allerede at eldreombudet har fått en viktig posisjon, sier han.

Aldersvennlige samfunn, digitalt utenforskap og aktivitet versus ensomhet, er de viktigste temaene Nøding jobber med.

– En hovedutfordring er at stadig flere eldre hjemmeboende risikerer å bli ensomme. Det bekymrer meg at man knapt kan gå på uformelle besøk lenger. Samfunnet er blitt så oppdelt i båser, påpeker hun.

 **Folkehelseproblem.** I 2023 tok 707 nordmenn sitt eget liv, og eldre menn topper statistikken. 

– Ensomhet og selvmord blant eldre er et betydelig folkehelseproblem. Derfor ønsker jeg å arrangere en konferanse om ensomhet i løpet av året, opplyser hun.

Eldre får stadig høre at de må ta ansvar for eget liv, men Nøding påpeker at det kan være vanskelig å bygge opp et nytt sosialt nettverk i godt voksen alder.

– Mange blir sittende alene når de mister partneren sin. Egentlig bør vi begynne å bygge en «pluss-familie» allerede mens vi er i 40-årene, sier hun.

Eldreombudet mener at frivilligheten spiller en svært viktig rolle for å forebygge ensomhet. Hun trekker blant annet fram arbeidet som alle de frivillige og tillitsvalgte i Pensjonistforbundet legger ned. 

– Jeg har besøkt flere av Pensjonistforbundets lokallag i Agder, og deres kraft, kunnskap og engasjement er enormt inspirerende. Der har både politikere og vi andre mye å lære. Jeg håper å kunne bidra til å koble på flere aktører for å skape arenaer der eldre kan føle tilhørighet i et fellesskap, sier hun.

 **Stram økonomi.** Nøding får stadig vekk henvendelser fra enkeltpersoner som ber om hjelp.

– Selv om jeg ikke skal drive med saksbehandling av enkeltsaker, så kan jeg gi råd og veiledning. Jeg kan henvise videre til andre ombud eller til statsforvalteren. Mange eldre og deres pårørende vet ikke hvor de skal klage, derfor er en viktig del av mitt arbeid å informere om hvilke muligheter som finnes, sier hun.

Stramme kommunebudsjetter fører ofte til kutt i forebyggende tiltak, også for eldre.

– Det er lett å se seg blind på utgiftene, og glemme at det koster mer å la være å forebygge. I Norge rammes om lag 9000 voksne mennesker av hoftebrudd hvert år, noe som koster samfunnet om lag 14,5 milliarder kroner årlig. Du kan få ganske mye strøsand for den summen, slår eldreombudet fast.

**FAKTA**

  

**Fylkeseldreombudet i Agder skal blant annet:**

*   arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private, og følge med på utviklingen i eldres situasjon.
*   bistå alle alderspensjonister og andre over 65 år etter eget skjønn.
*   være en stemme for eldre i Agder
*   sikre at eldres rettigheter blir respektert.
*   gi informasjon og veiledning i saker som angår eldre.
*   bidra til å styrke eldres rettigheter.
*   spre informasjon om eldres livssituasjon og rettigheter.

Møt Norges eneste eldreombud

Tidligere i år fremmet regjeringen en stortingsmelding om [totalberedskap](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/). I februar deltok Pensjonistforbundet på [høring i justiskomiteen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/%C3%B8kt-beredskap-krever-gode-helse--og-omsorgstjenester) på Stortinget om den. Da spilte vi inn at meldingen ikke tar nok hensyn til hvilke utfordringer flere eldre og flere hjemmeboende eldre medfører.

Justiskomiteen er nå enig med oss. 

– Vi er glade for at komiteen har lyttet til oss. Koronapandemien viste at beredskapsarbeidet ikke var godt nok tilpasset eldres forutsetninger. Derfor var vi skuffet over at eldre knapt ble omtalt i totalberedskapsmeldingen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må inkluderes i lokale planer

Over en million alderspensjonister bor i eget hjem. 1 av 3 bor alene. De fleste klarer seg selv, men som gruppe kjennetegnes eldre ved svakere helse, lavere digitale ferdigheter, at de bor mer usentralt, og er mer avhengige av hjelp fra pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester.  

I sin [innstilling](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-242s) fra mai i år skriver justiskomiteen at dette må det tas mer hensyn til i beredskapsarbeidet: 

«I årene framover vil trolig en økende andel eldre og pleietrengende bo hjemme og motta helse- og omsorgstjenester i hjemmet. Erfaringene fra koronapandemien viste at beredskapen for å ivareta sårbare grupper og grupper med særskilte behov bør styrkes, og at beredskapsplanverk når ut til alle grupper, også spesielt utsatte grupper. Komiteen viser til innspill i høringen og er enig i at arbeidet med planverk lokalt må ivareta de særskilte behovene som eldre, pleietrengende og personer med funksjonsnedsettelser har, og at dette perspektivet må inkluderes i beredskapsrådenes arbeid.» 

Beredskap blir ett av temaene Pensjonistforbundet arrangerer debatt om i [Arendalsuka](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/12413) i august.

Justiskomiteen er enig med Pensjonistforbundet

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge. Anslagsvis 800 000 voksne er pårørende. Den samlede kostnaden av deres årlige innsats er beregnet til hele 63 milliarder kroner.  

## Store kostnader

De tre største kostnadene er tapt fritid, redusert helse og fravær fra arbeidslivet. Kvinnelige pårørende yter i gjennomsnitt noe mer enn mannlige, henholdsvis 12 og 9 timer per uke. De som yter mest, utfører mer enn et ukesverk hver uke som pårørende. 

– Mye av pårørendeinnsatsen oppleves som rimelig og som en del av livet, men dette viser hva vi har sagt i mange år; For mange er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## 136 000 årsverk 

I den offentlige [pårørendestrategien](https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf) fra 2020 ble ulønnet innsats fra pårørende beregnet til 136 000 årsverk. Samme år var det 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at innsatsen til pårørende var nesten like stor som kommunenes.   

Antall heldøgns omsorgsplasser vokser ikke i takt med det økende antall eldre, de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underbemannet og underfinansiert, og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er ofte for dårlig. Dermed må pårørende yte omsorg for personer som egentlig kvalifiserer for å motta hjelp fra profesjonelle.  

## Ta vare på de pårørende

– Av hensyn til både pårørende og de som mottar omsorg, må pårørende få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk, sier Davidsen. 

I et [møte med regjeringen i september](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) i fjor ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.  

[Pensjonistforbundet har også krevd](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) at alle kommuner må ha en demenskoordinator, tilby avlastningsplasser, ha et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og tilby gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler.  

[Les Pårørendealliansens rapport](https://cdn.sanity.io/files/lamasxgx/production/496c37603593bef2abc00155633b1f953d64255f.pdf).

Pårørende må ikke tas for gitt! 

**TEKST:** ANNE WENNBERG

**FOTO:** ELLEN J. JARLI 

Det var på korøvelser Toril først merket at hørselen begynte å svikte, og barnebarna syntes litt for ofte hun sa «hæ?». I dag er hun en lykkelig bruker av et svært nyttig hjelpemiddel, men hun har mye å utsette på hvordan hørselsomsorgen for eldre fungerer i Norge i dag. 

– Manglende oppfølging er nok den viktigste grunnen til at mange har høreapparatet liggende i skuffen, og der kan det verken forebygge utenforskap eller demens. Skal vi som er eldre delta aktivt i samfunnet, og bidra med erfaringen vår, må vi høre, sier hun.

77-åringen er tidligere psykiatrisk sykepleier, har i flere år vært aktiv i eldresaken. Hun har vært leder av eldrerådet i Drammen og er nestleder i Pensjonistforbundet i Buskerud. I tillegg er hun leder av Pensjonistforbundet Konnerud og for samarbeidsutvalget i Drammen kommune. 

– Allerede som 60-åring meldte jeg meg inn i Pensjonistforbundet, forteller hun. 

**Et utfordrende møte.** Det er veldig lang ventetid for å komme til audiograf i det offentlige i dag, noen steder over 80 uker, viste en undersøkelse høsten 2024. Det er svært uheldig med tanke på hva nedsatt hørsel fører til. Toril måtte ikke vente så mange ukene, for hun kom til en privat hørselsklinikk med kommunal avtale. Men det første møtet ble utfordrende:

– Jeg savnet å bli møtt på en måte der audiografen sjekket om jeg forsto de forklaringene hun ga meg. Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. Heldigvis fikk jeg hjelp og veiledning av en audiograf i familien.

Toril oppfordrer dessuten alle som skal til audiografen for å få sjekket hørselen, til ikke å gå alene. På den måten kan du få hjelp til å få med deg informasjonen som gis, og til å stille gode spørsmål. For mange er det mye følelser involvert, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg om tekniske detaljer, uansett om audiografen er omsorgsfull og tar seg tid.

« Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. »

**Hva med apotekene?** En ting er ventetiden for å komme til audiograf, mellom 25 og 40 uker er vanlig, en annen ting er oppfølgingen etter at du har tatt høreapparatet i bruk. Reparasjoner, spørsmål du trenger svar på, rens – som alt annet må det holdes vedlike og utnyttes best mulig for at du skal ha fullt utbytte av bruken. 

– Oppfølging og veiledning er for dårlig i hørselsomsorgen. Det bør finnes lett tilgjengelige tilbud om hjelp til rensing av høreapparater, bytting av batterier, og skifte av nødvendig utstyr i apparatene til dem som ikke selv får det til. Man blir sliten når høreapparatet ikke virker optimalt, så det er viktig å få hjelp når man trenger det, sier Toril. Et forslag fra hennes side er at apotekene kanskje kan bidra med slik hjelp.

**Forebygger ensomhet**. Hun vil også understreke at det ikke er noen grunn til å skamme seg over dårlig hørsel:

– Det er en helt naturlig del av det å bli eldre. Vi bruker jo gjerne briller! Dagens høreapparater er dessuten små og diskré. Lar du det ligge i skuffen, eller dropper hørselstesten, blir kommunikasjonen med omgivelsene vanskelig, og konsekvensene av det kan bli alvorlige: dårlig livskvalitet og ensomhet, som kan være med på å utvikle demens.  

På spørsmål om hva som kan løse hørselskrisen vi har i dag, svarer Toril uten å nøle:

– Jeg håper det jobbes med å få folk til å bli audiografer, for det er for få av dem. Det fører til stress, som går ut over pasientene. Flere private bør få avtaler, og lønna må opp!

**Tre tegn på at du kanskje hører dårlig og bør oppsøke fastlegen:**

1.  Du irriterer deg over at «alle andre» snakker fort og utydelig.
2.  Du får ofte kommentarer om at TV-en eller radioen din står veldig høyt på.
3.  Du har begynt å trekke deg unna visse aktiviteter eller situasjoner fordi det er vanskelig å høre.

_Kilde: Helsenorge_

– De aller fleste liker musikk, slår Toril fast. Hun spiller ofte på pianoet hjemme i stua, og er glad hun kan fortsette å kose seg med musikken.

Toril Naper Hauge spiller piano

  

**FAKTA**

*   Nedsatt hørsel er en naturlig del av å bli eldre.
*   Hos eldre er det de lyse (høyfrekvente) lydene som blir redusert først.
*   Du kan få problemer med å høre enkelte stemmer og ord.  
*   Du kan også slite med å følge samtaler, spesielt i støyende omgivelser. 
*   Lyder som «s», «k», og «t» kan det bli vanskelig å høre, og det kan gi problemer med å skille ord fra hverandre, som «søtti» og «førti».

_Kilde: Helsenorge_

Søk om 5000 kroner til en benk

Relaterte artikler

Module title

Kjemper rullatoren over brøytekanten

Avdekker snublekanter og manglende sitteplasser

Små tiltak gjør det enklere å bevege seg ute

Andre nyheter

Module title

Møt Norges eneste eldreombud

Justiskomiteen er enig med Pensjonistforbundet

Pårørende må ikke tas for gitt!

Besøksadresse

Postadresse